Faen, jeg tror jeg er forelska

[drizzle]

Hva gjør jeg? Jeg, som aldri har drømt om mitt eget bryllup engang, går rundt og forestiller meg bryllupsdagen, tenker på å ha ham ved siden av meg i alle mulige settinger, tenker til og med på hvordan det ville være å få barn med ham. Har aldri tenkt det om noen før.

Jeg elsker smilet hans, personen han er, og alt han står for. Jeg tror søren meg jeg har blitt forelska. Det er mange år siden sist, og det er vanvittig skummelt. Jeg føler meg skikkelig sårbar og redd for at ting går til helvete, før vi i det hele tatt er sammen. Hvis vi noen gang blir det.

Han vet det ikke, hva jeg føler. Jeg ser ham knapt, han bor langt unna. Vi har kun kontakt på SMS, som oftest på mitt initiativ.

Sist gang vi møttes, overnatta han, dvs ingen av oss sov noe særlig, men vi har ikke pratet om hva det egentlig betydde, hvis det nå betydde noe som helst for ham.

Jeg, som bruker å gnåle til vennene mine når jeg er betatt, har ikke sagt et knyst om dette til noen. Dette er for mektig, og for skummelt. Men må få ut litt tanker på et vis.

Tida går så sakte.

[Moraki]

Sånn har jeg det også..

[flisa]

Er det ikke DEILIG?

[drizzle]

Er det ikke DEILIG?

Noen ganger er det deilig. Andre ganger er det en pine, og jeg forsøker å pendle tankene over på andre ting, men han dukker bare opp.

Jeg vil se ham. Bli litt virkelighetsorientert.Greier ikke forestille meg at det kan være gjensidig, så jeg vil ha smellen overstått...

[drizzle]

Sånn har jeg det også..

Vet han det?

[Moraki]

Vet han det?

Kanskje..Mannfolk er så rare, man vet aldri hva de vet eller "vet"..

[Gjest som honning]

Har det sånn jeg også.. Grusomt er det! Alltid analyserer jeg altfor mye inn i det han har sagt eller skrevet på meldinger, og tenker altfor mye på han.