Han klarer ikke bestemme seg

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Dette er et ganske komplisert problem, men jeg skal prøve å forklare det enkelt.

Jeg er 23 og han er 30. Vi har vært sammen i fire år.

Han har helt fra starten sagt at han en dag ønsker å gifte seg og få barn. Det gjør jeg også. Så langt så godt. Men nå er han plutselig ikke sikker lenger. Jeg mistenker sterkt at det er fordi han synes jeg er uøkonomisk/ikke tjener like mye som ham (jeg er student). La meg for sikkerhets skyld si at jeg er langtfra uøkonomisk; jeg bruker nesten ingen penger på annet enn det absolutt nødvendige og er flink til å spare.

Vi har ett års tid hatt det som plan å få barn i 2008 (cirka, jeg er klar over at leveringstiden kan bli lang) og at vi skal gifte oss før vi begynner prøvingen. Nå er han plutselig ikke interessert lenger fordi han ikke mener det er rettferdig at han skal "fø på meg" til jeg er ferdig med utdannelsen min. Jeg mener det umulig kan spille noen rolle hvor pengene kommer fra når vi allikevel skal være sammen resten av livet. Summen blir jo den samme når vi legger formuene sammen uansett når vi gjør det.

Den store pengekrangelen: Han mener nå vi ikke har råd til å få barn, for nettolønna han ser "bare" på 19 000 kr.

Det største problemet er vel egentlig at han mener noe annet når han er sur enn når han er i godt humør (det er han for det meste). (Når han er blid er han som oftest enig med meg.) Så jeg vet aldri 100% hva hans egentlig mening er.

Siste nytt er at jeg skrev i en melding til ham etter en mer eller mindre opphetet krangel at hvis han ikke snart ville gifte seg med meg, få barn og ha felles økonomi med meg, så fikk vi gå hvert til sitt. Jeg gidder ikke vente på at han aldri kan bestemme seg.

Jada, jeg vet jeg har masser av tid til alt det der, men det føles ikke sånn for meg.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget. Må bare få luftet noen frustrasjoner.

[Dorthe]

Det er mange som kvier seg i det det plutselig blir alvor. Som regel går det over når man får vent seg til tanken )

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Det er mange som kvier seg i det det plutselig blir alvor. Som regel går det over når man får vent seg til tanken )

Godt å høre! Jeg håper det er tilfelle her. :-)

[Gjest jevnbyrdige bidrag]

Nå har ikke jeg noen oversikt over din situasjon. Men mener du at du ikke har inntekt, heller ikke studielån, og at du forventer at han skal brødfø deg?

For det syns jeg faktisk er ganske urettferdig overfor ham. Da skjønner jeg godt at han nøler, for da virker du lite rettferdig økonomisk sett.

I utgangspunktet er det vel rimelig at begge parter i et forhold bidrar så godt de kan til økonomien, og hvis den ene er student så finns det stipend og studielån.

Beklager om jeg misoppfatter situasjonen.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Nå har ikke jeg noen oversikt over din situasjon. Men mener du at du ikke har inntekt, heller ikke studielån, og at du forventer at han skal brødfø deg?

For det syns jeg faktisk er ganske urettferdig overfor ham. Da skjønner jeg godt at han nøler, for da virker du lite rettferdig økonomisk sett.

I utgangspunktet er det vel rimelig at begge parter i et forhold bidrar så godt de kan til økonomien, og hvis den ene er student så finns det stipend og studielån.

Beklager om jeg misoppfatter situasjonen.

Jeg har selvfølgelig studielån, men det er jo ikke i nærheten av hva han tjener en gang.

[Goliath]

Hvis han mener dere bør vente til du har fullført utdannelsen og fått deg jobb, så har han et meget godt poeng.

Dere vil få det vesentlig mye bedre økonomisk, siden du da vil få lønn når du så går hjemme med barnet det første året.

Jeg forstår godt at han nå kvier seg for å få barn for tidlig, og det er du som har et problem hvis du ikke ser dette.

Alternativet ditt er at dere går hver til sitt - vilket så for deg vil medføre at det vil ta enda lenger tid før du får barn (du må jo finne en far først), og at du også får det enda strammere økonomisk på egen hånd.

Her kan det se ut som om du er den som er urimlig og utålmodig, og han er den som har de eneste fornuftige argumentene.

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Hvis han mener dere bør vente til du har fullført utdannelsen og fått deg jobb, så har han et meget godt poeng.

Dere vil få det vesentlig mye bedre økonomisk, siden du da vil få lønn når du så går hjemme med barnet det første året.

Jeg forstår godt at han nå kvier seg for å få barn for tidlig, og det er du som har et problem hvis du ikke ser dette.

Alternativet ditt er at dere går hver til sitt - vilket så for deg vil medføre at det vil ta enda lenger tid før du får barn (du må jo finne en far først), og at du også får det enda strammere økonomisk på egen hånd.

Her kan det se ut som om du er den som er urimlig og utålmodig, og han er den som har de eneste fornuftige argumentene.

Jeg tror ikke helt du forstår hva jeg sier. Problemet er ikke at han vil vente, men at han plutselig ikke vil i det hele tatt.

Og det er ikke noe fasitsvar på når man bør få barn. Det som passer bra for mange, passer ikke nødvendigvis bra for alle.

[Goliath]

Jeg tror ikke helt du forstår hva jeg sier. Problemet er ikke at han vil vente, men at han plutselig ikke vil i det hele tatt.

Og det er ikke noe fasitsvar på når man bør få barn. Det som passer bra for mange, passer ikke nødvendigvis bra for alle.

Jeg fikk inntrykk av at du ville ha barn nå - før du er ferdig med studiene og har fått deg jobb.

Selvfølgelig er det ikke noe fasitsvar her, men uansett er det svært lite lurt rent økonomisk å få barn før du er ferdig med utdannelsen OG har fått deg en jobb.

Når du i tillegg har studielån, og han noe begrenset inntekt, så forstår jeg i hvert fall hvis han hadde vært skeptisk til å få barn nå av økonomiske årsaker.

Tross alt så skriver du i ditt opprinnelige innlegg at det "haster for deg å få barn" (du føler ikke at du har god tid), og du skriver at det er et stort økonomisk "problem" dere imellom.

Og det er jo nettopp det jeg har forsøkt å gi kommenterer på.

Men ønsker du ikke tilbakemeldinger og kommentarer som strider mot dine ønsker om hvordan det skal være, så bare si ifra....:-)

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Jeg fikk inntrykk av at du ville ha barn nå - før du er ferdig med studiene og har fått deg jobb.

Selvfølgelig er det ikke noe fasitsvar her, men uansett er det svært lite lurt rent økonomisk å få barn før du er ferdig med utdannelsen OG har fått deg en jobb.

Når du i tillegg har studielån, og han noe begrenset inntekt, så forstår jeg i hvert fall hvis han hadde vært skeptisk til å få barn nå av økonomiske årsaker.

Tross alt så skriver du i ditt opprinnelige innlegg at det "haster for deg å få barn" (du føler ikke at du har god tid), og du skriver at det er et stort økonomisk "problem" dere imellom.

Og det er jo nettopp det jeg har forsøkt å gi kommenterer på.

Men ønsker du ikke tilbakemeldinger og kommentarer som strider mot dine ønsker om hvordan det skal være, så bare si ifra....:-)

Jeg mener du misforstod noe her fordi du skriver at du godt forstår han er skeptisk i forhold til økonomi og så videre. Men min/vår situasjon har ikke endret seg siden den gang vi la de planene. Han har allikevel ombestemt seg, og det er dét som er problemet. Hadde han bare ønsket å utsette det, hadde jeg nok også sett litt annerledes på situasjonen, men nå er svaret pluselig "aldri".

[Goliath]

Jeg mener du misforstod noe her fordi du skriver at du godt forstår han er skeptisk i forhold til økonomi og så videre. Men min/vår situasjon har ikke endret seg siden den gang vi la de planene. Han har allikevel ombestemt seg, og det er dét som er problemet. Hadde han bare ønsket å utsette det, hadde jeg nok også sett litt annerledes på situasjonen, men nå er svaret pluselig "aldri".

Hvis svaret er "aldri", så forstår jeg godt din frustrasjon.

Men hvis han bare hadde ønsket å utsette det av økonomiske grunner (fordi han etterhvert har sett og forstått at det også er et viktig poeng), så burde det ikke være noen grunn til å reagere så kraftig på det.

Men du kjenner jo bakgrunnen vesentlig bedre enn meg her:-)

Lykke til uansett!

[Gjest Doler med kjærestetrøbbel]

Hvis svaret er "aldri", så forstår jeg godt din frustrasjon.

Men hvis han bare hadde ønsket å utsette det av økonomiske grunner (fordi han etterhvert har sett og forstått at det også er et viktig poeng), så burde det ikke være noen grunn til å reagere så kraftig på det.

Men du kjenner jo bakgrunnen vesentlig bedre enn meg her:-)

Lykke til uansett!

Takk!