Hei du!

[Gjest Sliten stemor]

Jeg trenger bare å få slippe ut litt frustrasjon.Jeg klarer ennå ikke å få ro i sjela med en del ting jeg sliter med som stemor i mitt forhold.

Takk for at du tar deg tid til å lese dette...

Jeg er gift med en mann som har en sønn på 11 år fra tidligere forhold.

Gutten bor hos oss annen hver uke.

Vi har ingen barn sammen.

Jeg selv har to sønner på 18 og 20 år fra før.

18-åringen har jobb og egen bolig. 20-åringen er i militæret.

Begge mine sønner har ellers bodd hos faren i deres barndomshjem siden vi ble skilt.

Mitt forrige ekteskap var preget av harmoni, respekt og verdsetting av hverandre.

Både mine barn og jeg har et fabelaktig godt forhold...også ovenfor ex-mannen.

Vi hadde en såkalt "lykkelig skilsmisse", med ingen krangling og vonde ord.

I mitt nye ekteskap har jeg en masse ting jeg ikke forstår.

Det er dessverre ingen vits å prate med min nye mann om dette. Det er prøvd...

Det er vanskelig å være stemor i et nytt ekteskap...

Gutten bor hos oss annen hver uke, så vi tilbringer mye tid sammen.

Og det har blitt slik at jeg gruer meg til hver uke han skal være hos oss...

Her er litt av ting jeg er frustrert over:

* Jeg har ingen rett til å lære gutten noe.

* Jeg har ingen rett i å ha mening om hva som er rett og galt.

* Jeg blir i liten grad inkludert i fellesskapet mellom far og sønn.

* Jeg blir i liten grad inkludert i avgjørelser angående sønnen.

* Jeg blir i liten grad informert om ting som skal skje.

* Jeg er "bra nok" når mat skal på bordet og guttens klær skal repareres.

Jeg har fått så mye irettesettelser og kjeft for at jeg har brydd meg om

gutten i løpet av de 6 årene vi har bodd sammen.

Jeg har brydd meg på samme måte som jeg gjorde ovenfor mine egne barn...

Ønsket har hele tiden vært å få være "normalt" inkludert i mitt nye forhold.

Kjeftinga har foregått veldig ofte så gutten hører det.

Det er greit for meg å bli rettferdig irettesatt...

Men ikke med kjefting ovenfor gutten.

Det gjør også veldig vondt at rett etter jeg har fått ei "skyllebøtte",-

så sier/gjør ofte mannen min akkurat det samme som jeg fikk kjeft for.

Gutten mister mye respekt ovenfor meg når ting blir gjort slik.

Med alle disse urettferdige irettesettelsene...så har det blitt slik at "lukker meg"inn i meg selv.

Det gjør så veldig vondt å ikke føle seg verdsatt og inkludert i dette nye familieforholdet.

Det virker som mannen min syns det er bra nå når jeg "lukker meg inne"...

Jeg er veldig glad i mannen min og har det ellers bra sammen han.

Men jeg har det veldig vondt i dette familieforholdet siden jeg ikke kan

være meg selv,-og at jeg ikke blir inkludert i forbindelse med stesønnen.

Det er ikke noe vits å prate med mannen min om dette.

Han har sagt klart fra at jeg ikke får bry meg om sønnen hans.

Har det veldig vondt med dette...

Jeg skjønner så lite om hvorfor det skal være slik...

Takk for at du tok deg tid til å lese dette!

[cec5]

Sier han noe om hvorfor du ikke får bry deg om sønnen hans? Jeg synes det er en merkelig ting å si. Han burde jo være glad for at du bryr deg!! Det er bare bra for gutten at han har flere voksenpersoner som er der for han.

Og uansett så skal han IKKE hakke på deg så gutten hører det. Det må du ta opp med han på en ordentlig måte. Han respekterer deg ikke når han gjør sånt. Hvorfor er han egentlig sammen med deg? Spør han!

[lonelyP]

Tror jeg leste et innlegg fra deg for ikke så lenge siden. Det er bra at du og mannen din har et godt forhold ellers, men på meg så høres det ut som om han har misforstått totalt når du ikke får involvere deg i sønnen hans. Det kan jo ikke være annet enn bra for gutten å ha en god stemor også. Jeg tror rett og slett du må sette foten ned og stå hardt på ditt. Vil han ikke høre så tving ham, for dette går ikke an. Det blir for ødeleggende i lengden det kommer ganske klart frem av det du skriver.

[Gjest familie el ikke familie]

Du og din nye mann bor sammen. Han har en sønn hos dere en uke av gangen. Jeg hadde satt hardt mot hardt. Han burde skaffe seg en egen leilighet til den uka han har sønnen, sålenge du blir avfeid som et null og niks i ansvaret for gutten! Si at du ikke holder ut dagens løsning. Si at du ikke kan ha din manns sønn i hus hvis det skal være som det er.

Reis til en venninne et par dager, så får han tenkt seg om. Respekt for hverandre, det skal man ha!