Hva råder jeg henne til?

[Gjest i toleransens navn]

I dag fikk jeg et spørsmål fra ei venninne: Hun var gift med en muslim og de har barn sammen. Gjennom hele ekteskapet fulgte familien muslimske regler. I begynnelsen var alt rosenrødt, men så kom barna, som perler på en snor. Da ble mannen plutselig veldig religiøs og han kontrollerte og kritiserte og ingen ting var godt nok. Hun strevde og strevde og studerte og lærte og fulgte alle mulige og umulige regler - likevel fikk hun høre at hun ikke var oppriktig nok. Kontakt med familien hennes likte han ikke - han viste mer og mer forakt overfor "det norske", som han sa.

Men så oppdaget hun at han var utro! Og da falt alt sammen omkring henne - hvorfor skulle hun streve med å holde alt mulig når han ikke engang holdt ekteskapet? Han på sin side sa det ikke var utroskap, for de var bare borgelig gift, ikke religiøst, så da gjelder det ikke som utroskap! Han skyldte henne ingen ting! Mens hun var lettet over at hun aldri hadde giftet seg religiøst, for dermed kunne hun selv ordne med skilsmissen!

I dag er de skilt, har bodd hver for seg over 5 år, ungene bor hos henne.

Hennes spørsmål er: Kan hun la barna spise vanlig norsk mat - f.eks. kjøtt som ikke er halal? Og hva med grisekjøtt?

Særlig de eldste er veldig mistenksomme når hun serverer kjøtt - og må alltid vite om det er halal eller om det er gris i det. Hun er mektig lei denne mistillitet! Hittil har det ikke falt henne inn å servere noe som ikke er halal - men nå har de satt henne på tanken, som hun sier.

Fordi, sier hun -trenger jeg holde halal og unngå grisekjøtt lenger? I hvor mange år må hun holde halal før barna stoler på henne?

Eller kanskje, sier hun, er guttene i ferd med å bli som sin far - og dirigere hele familien med sine religiøse krav til dem? Hva blir riktigst - å ta hensyn til guttenes følelser ( på 13 og 16) - og risikere at det blir mer og mer - eller sette hardt mot hardt og si til dem at deres religionsutøvelse er deres privatsak og ikke noe hele familien må innrette seg etter? Det er ikke bare maten, de kommer av og til med kommentarer om småsøstrene sine, også, som får henne til å grøsse, som hun sier, fordi hun selv har levd det. Hva da om de flytter til faren?

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Hva ville dere ha svart? Vil guttene bli mest tolerante hvis hun respekterer deres religiøse ønsker - eller hvis hun sier fra at de ikke får dirigere hele familiens matvaner med sine religiøse krav...

[Dorthe]

Jeg tror jeg hadde stilt et ultimatum, enten så bor de hos henne og følger hennes regler eller så kan de flytte til faren og følge hans.

Fryktelig vanskelig situasjon, jeg vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort hvis det var mine.

[Gjest mallet]

Jeg ville nok akseptert at barna ikke vil spise mat som ikke er halal, akkurat som jeg ville gjort det overfor gjester. Men jeg ville ikke akseptert at de forsøkte å kontrollere hva resten av familien skulle spise. Server ikke-halal om du vil, men tilby dem et alternativ (som de godt kan lage til selv, når de er såpass store!)

Jeg ville ikke akseptert nedsettende eller kontrollerende kommentarer til deg eller søsken.

[Gjest Tror ikke helt på caset.]

Jeg råder deg til å ikke utbrodere så veldig når du finner på problemstillinger for ikke-eksisterende venninner.

Det er sikkert en relevant problemstillng for noen, men det finnes selvfølgelig ikke noen allmenngyldige svar på hva en slik venninne burde få som råd. I hvilken grad man skal respektere sine egne barns religiøse tro og med hvilke konsekvenser det får for familien må være opp til den enkelte. Selvfølgelig må hun oppdra barna til å ikke bli slike drittsekker som faren, men det ligger neppe i svinekjøttet. Det er da mer enn underlig at hun har holdt maten halal til nå, og først nå funderer over dette?

[Mrs. Wallace]

Jeg ville nok akseptert at barna ikke vil spise mat som ikke er halal, akkurat som jeg ville gjort det overfor gjester. Men jeg ville ikke akseptert at de forsøkte å kontrollere hva resten av familien skulle spise. Server ikke-halal om du vil, men tilby dem et alternativ (som de godt kan lage til selv, når de er såpass store!)

Jeg ville ikke akseptert nedsettende eller kontrollerende kommentarer til deg eller søsken.

Helt enig.

[kamazi]

Har man oppdratt sine barn til muslimer, blir det helt absurd å plutselig skulle nekte å servere dem den maten deres religion tilsier. Sorry mac, det måtte hun ha tenkt på før.

Og som andre sier, oppførselen ligger ikke i kostholdet. At tenåringsgutter kan oppføre seg litt macho og tåpelig ligger heller ikke nødvendigvis i religionen.

Om hun ikke kan styre barna, er det kanskje like greit at de flytter til far? Det at han var utro diskvalifiserer ham jo ikke som far, og hun valgte å få barn med ham.

[Sofline]

Jeg ville nok akseptert at barna ikke vil spise mat som ikke er halal, akkurat som jeg ville gjort det overfor gjester. Men jeg ville ikke akseptert at de forsøkte å kontrollere hva resten av familien skulle spise. Server ikke-halal om du vil, men tilby dem et alternativ (som de godt kan lage til selv, når de er såpass store!)

Jeg ville ikke akseptert nedsettende eller kontrollerende kommentarer til deg eller søsken.

Også enig.

[org]

Jeg råder deg til å ikke utbrodere så veldig når du finner på problemstillinger for ikke-eksisterende venninner.

Det er sikkert en relevant problemstillng for noen, men det finnes selvfølgelig ikke noen allmenngyldige svar på hva en slik venninne burde få som råd. I hvilken grad man skal respektere sine egne barns religiøse tro og med hvilke konsekvenser det får for familien må være opp til den enkelte. Selvfølgelig må hun oppdra barna til å ikke bli slike drittsekker som faren, men det ligger neppe i svinekjøttet. Det er da mer enn underlig at hun har holdt maten halal til nå, og først nå funderer over dette?

Men det har vel ikke noe å si om problemstillingen i dette tilfellet kanskje er oppdiktet?

Det vil jo være relevant for alle med muslimsk eksmann/ ekskone.

(Nei, jeg er ikke trådstarter.)

[Mrs. Wallace]

Men det har vel ikke noe å si om problemstillingen i dette tilfellet kanskje er oppdiktet?

Det vil jo være relevant for alle med muslimsk eksmann/ ekskone.

(Nei, jeg er ikke trådstarter.)

Det samme tenker jeg. Selv om innlegget høres sammensnekret ut, er det ikke dermed sagt at problemstillingen er helt urealistisk.

[mrxx]

Herre-min-jesus for ett opplegg. Skjønner ikke at norske jenter tør å ta en slik sjangse å gifte seg med med slike menn.

Nå er ikke alle muslimer slik, men mulighetene er mange ganger større enn om de gifter seg med en "vanlig" norsk mann.