Hvor leter jeg

[thinkerbell]

Hjertet mitt blør når jeg leser det du skriver. Det er ikke lenge siden jeg var i begravelsen for en veldig god venn og eks-kollega som døde av hjernesvulst.

Man vil gjøre alt, men det går ikke. Det gjør bare ikke det.

En jeg kjenner, hvis kone døde av kreft, skrev dette:

"Folk forventer at du prøver alt som er i din makt når du eller dine nærmeste har en dødelig sykdom. Det er et massivt press for at man ikke må gi opp, det er fremdeles noe som ikke er prøvd. Jeg vet at en del folk får dårlig samvittighet, at de sitter igjen med følelsen av at de er skyldige siden de ga opp før alle utveier var prøvd. Problemet er at alle utveier ikke kan prøves, for det er uendelig av dem. Like mange muligheter som det er folk som vil tjene penger. Ta noen søk på google etter utrolige kurer for kreft, og du har linker nok til å overbevise deg om at kreft er kun noe du trenger å ha hvis du er dum.

Men hvis f.eks. nomi eller papaya-frukten hadde hatt noen som helst effekt kan jeg garantere deg at et legemiddelfirma hadde kjøpt opp alle rettigheter for frukten og frøene og arvestoffer og alle som hadde hatt noe med frukten å gjøre. Det er ren økonomi i praksis."

Det er knalltøft. I know. "De alternative" vil alltid at du skal prøve enda noe mer. Noen er svindlere. Noen vet ikke bedre. Men hvis det hadde virket (og det gjør det ikke) så hadde legemiddelfirmaene kjøpt kuren for lengst.

*gir deg en forsiktig klem*

takk sør, det er nok heller jeg som pusher ang det alternative. det er jeg som helst vil ha en "vidunderkur" slik jeg skrev på "allmennmedisin". det er mitt behov for å ha ham her, han vil helst spise iskrem i New York. forstålig men vanskelig. men heller 2 gode måneder til sammen med ham, og en iskrem i New York, enn å se ham bli ødelagt og ruinert av useriøse behandlere.

[thinkerbell]

Å, det var vakkert skrevet Sør.

Er enig med deg, samtidig som jeg kan sette meg litt inn i den panikken og frustrasjonen man kan få i en slik situasjon.

Det er vondt å godta slikt, har selv vært med på det. Og man sitter igjen etterpå med en følelse "var det riktig", "sa de rett", "kunne noe annet vært gjort".

Vi er så uendelig små enkelte ganger, og verden er så uendelig urettferdig noen ganger. Men livet går "som det vil" og til syvende og sist kan vi ikke gjøre annet enn å godta det.

thinkerbell, jeg håper virkelig dere har et trygt og godt støtteapparat rundt dere nå. Føler med deg, thinkerbell.

takk pontiac. du forstår frustrasjonen min godt.

[svupp]

Med tanke på at "halve slekta går til han", så er det påfallende at ingen en gang vet hva han heter.

Jeg synes du skal slutte å kødde med folk som er i nød.

Applaus!

[Gjest ikkenickikveld]

Applaus!

Jeg har ikke sagt at de andre ikke vet noe mer.

Men denne vennen har hatt et lengre opphold nede på senteret på Gran Canaria, så han vet mye mer enn oss andre, om det først skulle være interessant.

Det er dessuten bare han som har hatt virkelig alvorlige problemer også, som jeg kjenner til. Slekta har vært hos han med søvnproblemer osv. Øvrige opplysninger finner jeg altså dersom trådstarter ønsker, og for det henvender jeg meg til den personen som vet mest. Verre er det ikke.

[pekkaline]

Hei! Jeg tenkte på deg i dag da jeg kikket i et illestruert vitenskapsblad. Der står det om en ny metode som tas i bruk fra 2007. Håper dette kan være noe!

http://www.illvit.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=9573i

[pekkaline]

Hei! Jeg tenkte på deg i dag da jeg kikket i et illestruert vitenskapsblad. Der står det om en ny metode som tas i bruk fra 2007. Håper dette kan være noe!

http://www.illvit.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=9573i'>http://www.illvit.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=9573i

http://www.illvit.com/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=9573

Prøver linken igjen. Hvis den ikke virker så søk på nanoteknologi eller hjernekreft

[kosen]

Min mor døde av svulst på hjernen 66 år gammel, den første svulsten fikk hun i en alder av 56, den ble delvis fjernet, og hun fikk maks. 1 år igjen å leve.Hun levde i ti år til, og trengte aldri noen smertelindring. Ny svulst ble oppdaget 7 år senere. Ny operasjon med påfølgende stråling. Ny svulst igjen oppdaget 2 år senere, hun døde da ett halvt år etter at den siste svulsten ble oppdaget. hun trengte aldri noen smerte lindring, og hennes tillstand var veldig bra inntil de 3 siste mnd. Da ble hun pleiepasient, men ingen smerter.

Vi fikk ekstremt bra oppfølging av Rikshospitalet, vi kunne bare ringe hvis det var noe. Hun hadde to spesialister som fulgte henne opp. Hvor i landet bor dere?