selvskading og suicidaltanker = pf?

[Gjest uffer]

Har alle som kutter seg og/eller er suicidal en personlighetsforstyrrelse?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, ikke nødvendigvis.

Under en lunch med meget erfarne terapeuter stilte jeg en gang spørsmålet om noen hadde hatt en "underarmsrisper" uten eupf/borderline. Av de ca 10 som var til stede, var det en psykolog som hadde hatt en pasient.

Det må bemerkes at dette var før selvskading ble moderne blant umoden ungdom.

[Gjest mvh tussi]

Nei, ikke nødvendigvis.

Under en lunch med meget erfarne terapeuter stilte jeg en gang spørsmålet om noen hadde hatt en "underarmsrisper" uten eupf/borderline. Av de ca 10 som var til stede, var det en psykolog som hadde hatt en pasient.

Det må bemerkes at dette var før selvskading ble moderne blant umoden ungdom.

kan en ha eupf uten å kutte seg da?

[Gjest Lucy in the sky with diamonds]

Jeg tror ikke at de nødvendigvis går hånd i hånd. Selvskading kan vœre en måte noen bruker for å lette på det indre trykket når man ikke finner en annen brukbar løsning. Noen gjør det for å føle seg mer til stede i hverdagen, for smerten tvinger kroppen til å våkne opp. Naturligvis er det ikke som å ta seg en kopp kaffe om morgenen....Vi snakker om helt andre måter å våkne på!

Så selvskading er ikke nødvendigvis gjort fordi at man vil dø. Noen bruker denne metoden for å straffe seg selv fordi man føler en ekstrem skam over å ha gjort noe eller blitt gjort noe mot.

Og til alle de leger som vil straffe pasienter som skader seg selv (for de finnes der ute, de gjør dessverre det): tror dere ikke at pasientene lider nok om ikke dere skal legge nok en bør på en knust rygg? (Shame on you!)

Men, kjœre dere her som sliter, jeg håper dere får god hjelp. Alles liv burde vœre like viktige, men dessverre ser vi at det ikke alltid er tilfelle.

[sillebertine]

Nei, ikke nødvendigvis.

Under en lunch med meget erfarne terapeuter stilte jeg en gang spørsmålet om noen hadde hatt en "underarmsrisper" uten eupf/borderline. Av de ca 10 som var til stede, var det en psykolog som hadde hatt en pasient.

Det må bemerkes at dette var før selvskading ble moderne blant umoden ungdom.

Så da må jeg bare spør deg, NHD, tror du at det bare er umoden ungdom som skader seg selv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så da må jeg bare spør deg, NHD, tror du at det bare er umoden ungdom som skader seg selv?

Nei, selvsagt tror jeg ikke det. Det har jeg da heller ikke skrevet.

Hvordan greide du å lese det ut av mitt innlegg?

[sillebertine]

Nei, selvsagt tror jeg ikke det. Det har jeg da heller ikke skrevet.

Hvordan greide du å lese det ut av mitt innlegg?

"Det må bemerkes at dette var før selvskading ble moderne blant umoden ungdom."

Tja, kanskje mest fordi det er de som nevnes i mediene og kommer opp først.

Og når ble det moderne blandt umoden ungdom?

Hva gjorde man før det ble moderne?

Jeg er også nyskjerrig på hva du mener som er grunnen til at folk driver med dette, og hvordan en psykiater kan håndtere det på best måte. Skal h*n overse det, ikke gi det for stor oppmerksomhet pga mulighet for hyppigere selvskading eller er det best å prate ut og finne ut hvorfor det ble slik denne gangen også.

Til slutt: hvem er det som gjør dette?

[Gjest uffer]

Nei, ikke nødvendigvis.

Under en lunch med meget erfarne terapeuter stilte jeg en gang spørsmålet om noen hadde hatt en "underarmsrisper" uten eupf/borderline. Av de ca 10 som var til stede, var det en psykolog som hadde hatt en pasient.

Det må bemerkes at dette var før selvskading ble moderne blant umoden ungdom.

Da hadde det vært interessant å vite hvor mange selvskadere disse terapeutene hadde til sammen? Det er jo sikkert vanskelig å vite, men finnes noe snitt-tall?

[Gjest uffer]

Jeg tror ikke at de nødvendigvis går hånd i hånd. Selvskading kan vœre en måte noen bruker for å lette på det indre trykket når man ikke finner en annen brukbar løsning. Noen gjør det for å føle seg mer til stede i hverdagen, for smerten tvinger kroppen til å våkne opp. Naturligvis er det ikke som å ta seg en kopp kaffe om morgenen....Vi snakker om helt andre måter å våkne på!

Så selvskading er ikke nødvendigvis gjort fordi at man vil dø. Noen bruker denne metoden for å straffe seg selv fordi man føler en ekstrem skam over å ha gjort noe eller blitt gjort noe mot.

Og til alle de leger som vil straffe pasienter som skader seg selv (for de finnes der ute, de gjør dessverre det): tror dere ikke at pasientene lider nok om ikke dere skal legge nok en bør på en knust rygg? (Shame on you!)

Men, kjœre dere her som sliter, jeg håper dere får god hjelp. Alles liv burde vœre like viktige, men dessverre ser vi at det ikke alltid er tilfelle.

På hvilken måter tenker du at terapeutene straffer pasientene sine?

[Gjest uffer]

Så da må jeg bare spør deg, NHD, tror du at det bare er umoden ungdom som skader seg selv?

Det trenger ikke være enten eller. Selv om en del "umoden ungdom" skader seg, og selv om selvskading kanskje er blitt vanligere (mer moderne om du vil) hos ungdom nå enn før, så er ikke det ensbetydende med at _bare_ ungdoms skader seg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Det må bemerkes at dette var før selvskading ble moderne blant umoden ungdom."

Tja, kanskje mest fordi det er de som nevnes i mediene og kommer opp først.

Og når ble det moderne blandt umoden ungdom?

Hva gjorde man før det ble moderne?

Jeg er også nyskjerrig på hva du mener som er grunnen til at folk driver med dette, og hvordan en psykiater kan håndtere det på best måte. Skal h*n overse det, ikke gi det for stor oppmerksomhet pga mulighet for hyppigere selvskading eller er det best å prate ut og finne ut hvorfor det ble slik denne gangen også.

Til slutt: hvem er det som gjør dette?

Jeg er ikke sikker på når dette "tok av", men tror det var for 5-10 år siden. Selvskading ved skjæring er bare ytterpunktet i en "selvskadingskultur" som innbefatter også tatovering og piercing.

Det er ingen spesifikke terapier som kan dokumentere effekt mot selvskading. Generell god psykiatrisk og sosial hjelp vil sannsynligvis være det en kan sette inn.

Studier har vist at det eneste som sikkert virker mot selvskading, er å bestemme seg for å slutte med det.

[sillebertine]

Jeg er ikke sikker på når dette "tok av", men tror det var for 5-10 år siden. Selvskading ved skjæring er bare ytterpunktet i en "selvskadingskultur" som innbefatter også tatovering og piercing.

Det er ingen spesifikke terapier som kan dokumentere effekt mot selvskading. Generell god psykiatrisk og sosial hjelp vil sannsynligvis være det en kan sette inn.

Studier har vist at det eneste som sikkert virker mot selvskading, er å bestemme seg for å slutte med det.

Ja, når en slutter å skade seg selv, har en kommet lengre i prosessen med å bli frisk, eller bedre. Så det er flott med folk som klarer å finne andre ventiler.

Jeg vil bare nevne at det IKKE hjelper å høre fra en lege at selvskadingen som har lagd et dypt, åpent sår må syes uten bedøving fordi du gjorde det selv!

Men takk til deg, som prøver å hjelpe folk med œrlige og konstruktive svar uten å legge for stor skam eller skyldfølelse på en allerede sårbar sjel.

[Gjest nienna]

Jeg kutter meg i perioder og er suicidal i perioder, men jeg har ikke eupf som diagnose.

Så alle selvskadere trenger ikke å ha eupf.

[Gjest heimatvigår]

Jeg kuttet meg da jeg var 19-20 år, men har ikke personlighetsforstyrrelser.

Selvskadingen opphørte med en gang jeg fikk vite hva som feiler meg (bipolar) og medisin, og det er nå mange år siden...

Men arrene er her enda.

Irriterende.

[Gjest pike på 22]

Nei, ikke nødvendigvis.

Under en lunch med meget erfarne terapeuter stilte jeg en gang spørsmålet om noen hadde hatt en "underarmsrisper" uten eupf/borderline. Av de ca 10 som var til stede, var det en psykolog som hadde hatt en pasient.

Det må bemerkes at dette var før selvskading ble moderne blant umoden ungdom.

En "underarmsrisper"?....

det var da og en beskrivelse..jammen ikke rart fordommene mot folk som skader seg blir opprettholdt når til og med profesjonelle omtaler det på en slik måte!

[vanilje]

En "underarmsrisper"?....

det var da og en beskrivelse..jammen ikke rart fordommene mot folk som skader seg blir opprettholdt når til og med profesjonelle omtaler det på en slik måte!

Hva skal man kalle det da?

[liljensverden]

En "underarmsrisper"?....

det var da og en beskrivelse..jammen ikke rart fordommene mot folk som skader seg blir opprettholdt når til og med profesjonelle omtaler det på en slik måte!

Jeg er selvskader, men ingen "underarmrisper". Prøvde det én gang. Funka ikke for meg. Ville jo ikke at folk skulle kunne se at jeg var selvskader...

[liljensverden]

Jeg er selvskader, men ingen "underarmrisper". Prøvde det én gang. Funka ikke for meg. Ville jo ikke at folk skulle kunne se at jeg var selvskader...

...men så er jo da også en smule personlighetsforstyrret...

[Gjest husler kke nciket mitt]

kan en ha eupf uten å kutte seg da?

ja, det er jo bare ett av 9 mulige kriterier, en trenger bare 5 av 9 ifølge DSM iallfall.

[Gjest undres om det]

Jeg er ikke sikker på når dette "tok av", men tror det var for 5-10 år siden. Selvskading ved skjæring er bare ytterpunktet i en "selvskadingskultur" som innbefatter også tatovering og piercing.

Det er ingen spesifikke terapier som kan dokumentere effekt mot selvskading. Generell god psykiatrisk og sosial hjelp vil sannsynligvis være det en kan sette inn.

Studier har vist at det eneste som sikkert virker mot selvskading, er å bestemme seg for å slutte med det.

En som ikke har det med å skade seg selv, men derimot liker å bli påført smerte, (maschosist) defineres dette som en form for selvskading?