Min fødsel (for interesserte)

[Gjest trultemor26]

Knerten er 2 uker gammel allerede. Tenkte jeg skulle fortelle litt om fødselen her, siden jeg nesten fødte her på dol.

Nevner kjapt litt om forrige fødsel, så dere får innblikk i hva jeg hadde av erfaring:

Søndag kveld begynte jeg å få diffuser rier. Klokka 04 forsto jeg at det var rier, rundt 07:30 dro vi til sykehuset. Hadde da 3 cm åpning. Ca 5 minutter mellom riene, gjorde ikke særlig vondt, og hadde det topp mellom riene, pratet og lo og greier. Lå litt i badekar. Da stoppet det opp, på ca 6 cm. 6 cm i flere timer. Prøvde å stimulere brystvortene, gikk masse rundt på prekestol. Ble satt på drypp og fikk bånd rundt magen som skulle registrere rier og fosterlyd. Da begynte smertene å tilta, frem til da hadde det egentlig vært greit. Så gikk vannet, dette var grønt, og bebi fikk en elektrode på hodet. Så trodde dem at bebien lå med ansiktet opp så jeg måtte ligge på forskjellige måter for å prøve å snu henne.

Så plutselig hadde jeg 10 cm og det var på tide å få henne ut. Jeg ville føde stående på kne over en sakkosekk. Etter å ha presset litt fikk jeg beskjed om å snu med i hui og hast da fosterlyden sank. Fødte henne liggende på rygg. Presset i 25 minutter. Hun kom til verden klokka 21.

Så var det knerten da. Jeg satt jo her på dol onsdag kveld og ante fred og ingen fare. Vannet hadde gått den morgenen (hadde vært på sykehuset og kontrollert dette), så jeg satt bare og ventet på at det skulle skje no med kroppen min. Så ble det jo rene realityshowet da dere på dol fortalte meg at det var rier jeg hadde og ikke sterke kynnere slik jeg trodde. Jeg ringte mamma (barnevakt) og mens hun var på vei gikk jeg rundt og ryddet litt og ordnet ferdig baggen og fant frem litt klær til snuppa og sånn. Hadde ikke vondt. Mamma kom og var helt på tuppa, hun hadde jo forventet at jeg skulle vri meg i smerter. Så dro vi, sambo og jeg. Mamma sto i døra og vinket og lo, hadde jo null tro på at det var noe i gjære.

Vi parkerte i parkeringshuset og gikk hele veien til sykehuset, tar vel 10-15 minutter, tenkte at det ville hjelpe på. Rundt 22:30 var vi vel på føden. Jeg ble lagt for å registrere riene. Var 6 minutter imellom. Var ikke særlig vondt. Så fikk jeg klystér og en dusj. Da begynte dem å komme med ca 1,5 - 2 minutter mellomrom. (noen som vet hvorfor klyster har denne virkningen??) Fremdeles ikke veldig vondt, jeg dusjet og koste meg. Så fikk vi fødestue og jeg la meg på senga. Der ble jeg liggende. Da begynte riene å tilta i styrke og smerte, og de kom like hyppig. 3 rier i løpet av 5 minutter. Den ene avløste den andre, noen sluttet jo heller aldri, bare gikk rett over i en ny topp. Det var helt forferdelig. Klarte ikke gjøre noe annet enn å bare ligge der og jobbe meg gjennom smertene. Rundt klokka 01 sjekket dem åpningen for første gang. 4 cm!! Og jeg tenkte med skrekk og gru på forrige fødsel, da tok det over 12 timer fra 3 cm til ungen var ute. Den tanken var ikke til å holde ut så jeg begynte å snakke om smertestillende. Epidural ville jeg ikke ha da jeg synes det høres så skummelt ut å få noe stukket inn i ryggraden. Morfin synes jeg høres så innmari dramatisk og drastisk ut, så det endte opp med akupunktur. Fikk noen nåler her og der, men vet ikke om det hjalp noe. Sykt vondt gjorde det fremdeles. Men jeg vet jo ikke åssen det hadde vært uten.

Så gikk tiden.. smerter fra helvete, kontinuerlig uten pauser, smabo var så snill og go. Fikk beskjed om å ikke prate eller ta på meg da det sto på som værst. Jeg hadde nok med å ha det vondt om jeg ikke skulle måtte høre samtidig.

Rundt 6 cm begynte jeg å få pressefornemmelser. Jeg ga etter for presset av og til. Det hjalp på smerten. Jeg presset ikke ordentlig altså, men ga etter for trangen.

Pressetrangen fortsatte og jeg ga fremdeles etter. Så etterhvert måtte jeg bare presse. Jeg hadde så vondt så jeg fikk ikke med meg hva som skjedde i stua, men sambo informerte meg at folk begynte å kle seg om og finne frem diverse utstyr. Så måtte jeg komme meg over i fødesenga. Lettere sagt enn gjort.

Så hørte jeg jordmora sa til de andre "han ligger på bekkenbunnen". Jeg vet ikke helt hvor mange folk som var der. Jordmor pluss 1-2 til. De sto nå klare til å ta imot ungen. Nå ventet vi bare på neste pressri. Men da fikk jeg en pause gitt. Jeg lå der og tittet på disse damene. Damene tittet på meg.. hehe. "Stille før stormen" sa jordmor.

Så kom pressria. Jeg var forberedt på å presse en god stund siden jeg brukte en halvtime forrige fødsel. Så kom neste pressri. "Flott flott!" sier jordmor. Jeg presser og presser og kjenner at han er på vei ut. "Vent litt!" sier jordmor, men det var da ingen vits i tenkte jeg, for jeg kjente jo han var på vei ut. Jeg tok i litt ekstra og splosj sklei hele han ut. Det var litt av en lettelse. En stor gutt, 53 cm og 4260 gram. Var så fin og rød atte, og skrek med en gang. Hadde litt problemer med vann i lungene til å begynne med fordi han kom så fort ut, men det gikk fort over. Også så godt det lukter av sånne nyfødte!!

Så det var en ukomplisert fødsel, uten noe tull, skikkelig etter boka. 03:40 var han ute. Så det gikk jo raskt.

Det var mange tanker som fór gjennom hodet mitt under de verste smertene, som "aldri igjen" og tilsvarende, men de tankene gikk fort over gitt.

Vi dro hjem halvannet døgn etter han ble født, og da jeg satt her hjemme med han i armene, den nyfødte uskyldige og vakre lille bylten, så slo det meg at dette kan ikke være siste gangen jeg sitter her med en nyfødt. Denne opplevelsen må jeg ha flere ganger i livet. Og jeg gråt.. av lykke og glede, av slitenhet og stolthet.. og jeg ville ha flere barn!! Hehe. Hormonene var jo skikkelig på tur da.

Etter første fødsel så grøss jeg lenge etterpå bare jeg så en gravid. Etter denne gangen var det meste glemt etter kort tid. Det var en fin fødsel. Intens, men en fin opplevelse (som jeg husker det nå hvertfall). Og når man titter ned på babyen sin, så vet man at alt er verdt det.

[Gjest Elextra]

Rørende historie :-)

[hidi, the scorpion]

Gratulerer så mye, trultemor!

Hørtes ut som en flott og intens fødsel.

Jeg synes også at lukten av nyfødte er vidunderlig. Når jeg lukker øynene kan jeg enda kjenne den lukten....

Stor gutt du fikk òg.

Kos deg masse med dine to flotte barn!

*misunner deg jo litt*

[Gjest mij]

Jeg leser med gru og med glede.. ;-)

"Etter første fødsel så grøss jeg lenge etterpå bare jeg så en gravid." Ikke sant, jeg også. Godt å høre at det oppleves annerledes denne gangen!

[Velouria]

Takk for at du delte med oss, det er alltid rørende å lese om fødsler.

Jeg _må_ bare oppleve dette en gang til jeg også, det er jo helt fantastisk.

[Sofline]

Gratulerer igjen! :-)

[Gjest prust]

SÅ nydelig å lese! Jeg husker spesielt lukta på minstejenta (vi har tre barn). Jeg ville ikke bade henne før siste dagen vi var på sykehuset, for å beholde den nyfødt-lukta så lenge som mulig.

Mmmmmm!

Når jeg leser sånt som dette, kjenner jeg absolutt at jeg ikke kjenner meg helt ferdig med å få barn. Vi snakket faktisk om det i går....

[org]

Så moro å høre om fødselen din.

Det var jo en kjempeplugg, da! :-)

[hare1365380455]

Fint å lese.

[Gjest trultemor26]

Så moro å høre om fødselen din.

Det var jo en kjempeplugg, da! :-)

Det syntes bekkenet mitt også.. Klart nesten ikke gå etterpå. Måtte ha hjelp til å ta på med truse og bukse etter jeg dusja. Hadde store problemer med å løfte bena opp og ned fra senga. Det ble bedre etter jeg kom hjem til egen seng. Nå er det mye mye bedre, men klarer ennå ikke ligge på siden.

[Gjest trultemor26]

Fint å lese.

[Gjest trultemor26]

SÅ nydelig å lese! Jeg husker spesielt lukta på minstejenta (vi har tre barn). Jeg ville ikke bade henne før siste dagen vi var på sykehuset, for å beholde den nyfødt-lukta så lenge som mulig.

Mmmmmm!

Når jeg leser sånt som dette, kjenner jeg absolutt at jeg ikke kjenner meg helt ferdig med å få barn. Vi snakket faktisk om det i går....

Spennende! Hva synes pappaen da?

[Gjest trultemor26]

Gratulerer igjen! :-)

Takk

[Gjest trultemor26]

Takk for at du delte med oss, det er alltid rørende å lese om fødsler.

Jeg _må_ bare oppleve dette en gang til jeg også, det er jo helt fantastisk.

Hvor mange har du fra før da? Det er litt rart å sitte her med en nyfødt og fremdeles være babysjuk.. hehe

[org]

Det syntes bekkenet mitt også.. Klart nesten ikke gå etterpå. Måtte ha hjelp til å ta på med truse og bukse etter jeg dusja. Hadde store problemer med å løfte bena opp og ned fra senga. Det ble bedre etter jeg kom hjem til egen seng. Nå er det mye mye bedre, men klarer ennå ikke ligge på siden.

Uff. Mine var begge rundt 2500 gr, og det var vondt nok det!

[Gjest trultemor26]

Jeg leser med gru og med glede.. ;-)

"Etter første fødsel så grøss jeg lenge etterpå bare jeg så en gravid." Ikke sant, jeg også. Godt å høre at det oppleves annerledes denne gangen!

Du kommer til å få en mye bedre og lettere fødsel denne gangen du også!

[Gjest trultemor26]

Gratulerer så mye, trultemor!

Hørtes ut som en flott og intens fødsel.

Jeg synes også at lukten av nyfødte er vidunderlig. Når jeg lukker øynene kan jeg enda kjenne den lukten....

Stor gutt du fikk òg.

Kos deg masse med dine to flotte barn!

*misunner deg jo litt*

[Velouria]

Hvor mange har du fra før da? Det er litt rart å sitte her med en nyfødt og fremdeles være babysjuk.. hehe

To jenter, de er "store" nå 5 og 7 år. Jeg håper det blir et barn til en gang, mannen er mer tvilende enn meg, så det står på han egentlig.

[Gjest trultemor26]

To jenter, de er "store" nå 5 og 7 år. Jeg håper det blir et barn til en gang, mannen er mer tvilende enn meg, så det står på han egentlig.

Passer bra med en attpåklatt da

[Gjest prust]

Spennende! Hva synes pappaen da?

Det er faktisk han som har vært mest gira på fjerdemann... Men jeg har holdt litt igjen fordi jeg vet at veldig mye faller på meg av nattevåk og organisering av de andre barna...

Nå er jeg inne i en lei-av-jobben-fase, og jeg tenker med gru på at jeg ikke skal ha flere svangerskapspermisjoner, som har fungert som veldig greie pusterom i en egentlig interessant og OK jobb.

Femråingen vår er veldig krevende, og jeg vet ikke helt om det blir rett med et nytt søsken. Hun har vært veldig sjalu på lillesøstera...

Men samtidig, så ønsker jeg på mange måter ett barn til - og skal det skje, må det skje i løpet av et par år... 40 tallet begynner å slimte i det fjerne....!

Er veldig i tvil....