Er du organdonør?

[Gjest Psyk av alt]

Ja, har kort i lommeboka og har sagt fra til mine nærmeste at jeg skal til gjenbruk!

Jeg også.

[Gjest Persille]

Jeg blir donor når jeg dør, ja - og bærer med meg et kort som sier det, i tillegg til at alle som kan bli spurt vet om det.

Det er jo ingen grunn til å ikke være det? Hva skal du med dem når du dør?

[Babette]

Enig. Det er bare å forsyne seg her. Jeg kan friste med et godt hjerte og rene lunger.

[Babette]

En dokumentar eller en dårlig tv-serie?

Hehe, jeg husker en TV-film med Jane Semour som fikk nytt hjerte og begynte å like junkfood som donoren.

[Gjest NurseNovel]

Syns det var en flott tanke og et enda bedre valg hvis du velger å bli organdonor.

Selv er jeg det. Har lapp i pengboka og jeg har sagt i fra til slekt og venner at dette er mitt ønske.

Forøvrig er jeg blodgiver. Meldte meg da som benmargsdonor, og skal nå inn til videre utredning siden det er en pasient som trenger benmarg. Håper så inderlig jeg kan være til hjelp:)

Lykke til med valget ditt:)

[Gjest zakkoo]

En dokumentar eller en dårlig tv-serie?

En bånn seriøs dokumentar på discovery. Det er ganske fascinerende.

[Angelica :o)]

Jepp..

[SoriaMoria]

Ja jeg har sagt i fra til "alle" at jeg ønsker å donere bort det som evt. kan brukes etter min død.

Men om legestanden finner noe brukende på denne kroppen er vel heller tvilsomt...

[Gjest sjøstjerna]

Logikken er er klar. Man kan gi fra seg organer når man dør.

Men da en av mine foreldre døde sukket jeg lettet over at det ikke skulle obduseres. Hvorfor? Jo, jeg ville ikke at han skulle skjæres i. Ville ikke ha kroppen hans ødelagt.

Irrasjonelt? JA. Men sterke følelser omkring det? JA!

Gi bort organer? Fornuften min sier JA dette bør du svare JA på. Men hele kroppen roper NEI.

Så jeg tror jeg må si nei...

[Gjest Wita]

Jeg gikk med et bevis i lommeboka, men den har jeg mistet og ikke skaffet meg noe nytt enda. Vet ikke om jeg er registrert noen plass.

Mine nærmeste vet hva jeg vil ihverfall.

[Dorthe]

Logikken er er klar. Man kan gi fra seg organer når man dør.

Men da en av mine foreldre døde sukket jeg lettet over at det ikke skulle obduseres. Hvorfor? Jo, jeg ville ikke at han skulle skjæres i. Ville ikke ha kroppen hans ødelagt.

Irrasjonelt? JA. Men sterke følelser omkring det? JA!

Gi bort organer? Fornuften min sier JA dette bør du svare JA på. Men hele kroppen roper NEI.

Så jeg tror jeg må si nei...

Når faren mine døde var jeg dritskuffet over at de ikke obduserte ham. Han døde alene hjemme og vi aner ikke hvorfor egentlig. Han var 84 år da men jeg synes fremdeles det var rart at bare jeg var interessert hvorfor han døde.

Så det er rart hvor forskjellig vi reagerer.

[Gjest kanskje, kanskje ikke]

Når faren mine døde var jeg dritskuffet over at de ikke obduserte ham. Han døde alene hjemme og vi aner ikke hvorfor egentlig. Han var 84 år da men jeg synes fremdeles det var rart at bare jeg var interessert hvorfor han døde.

Så det er rart hvor forskjellig vi reagerer.

Det kan ha vært hjertesvikt pga alderen.

[Dorthe]

Det kan ha vært hjertesvikt pga alderen.

Ja, det er jo det jeg regner med men akkurat da var jeg veldig opptatt av det og egentlig opptatt av at ingen brydde seg om å finne det ut.

[Gjest sjøstjerna]

Når faren mine døde var jeg dritskuffet over at de ikke obduserte ham. Han døde alene hjemme og vi aner ikke hvorfor egentlig. Han var 84 år da men jeg synes fremdeles det var rart at bare jeg var interessert hvorfor han døde.

Så det er rart hvor forskjellig vi reagerer.

ja, det er helt utrolig hvor forskjellig folk kan være!!

Vi får bare godta at folk reagerer ulikt, og heller fasineres av alle variasjonene i reaksjonsmønster.

[birdie]

Ja, det er jeg, har kort i lommeboka og har meldt fra til to av mine nærmeste pårørende.

[Gjest St. Klas]

Masa?

Jeg oppklarte noe som i beste fall var en misforståelse fra din side:

"Ikke at det er aktuelt om du er registrert donor, selvsagt."

Det er ikke noe selvsagt ved å være registrert donor, i og med at det ikke finnes noe sted å registrere seg som donor. Ergo er det alltid de pårørende som må ta stilling til om dine organer skal doneres. Men deres valg vil være enklere når de er kjent med ditt standpunkt.

Blablabla... Jeg er klar over alt dette. Bad choice of words i første post.

"Masa" var etterfulgt av en smiley. Jeg sendte deg en virtuell geip.

[Dorthe]

ja, det er helt utrolig hvor forskjellig folk kan være!!

Vi får bare godta at folk reagerer ulikt, og heller fasineres av alle variasjonene i reaksjonsmønster.

Jeg tror kanskje at i et slikt øyeblikk hvor en av foreldrene dør så reagerer vi helt urasjonelt.Det gjorde i hvert fall jeg og jeg var innmari redd for at ikke alt skulle gjøres riktig og slik jeg trodde faren min ønsket.

[Gjest ikkedonor]

Nei, ingen i familien min er det. Vi foretrekker å ha med oss alle organene hele veien, også den veien som kommer etter livet.

For meg er det viktig å være hel og intakt, jeg er kanskje litt religiøs innerst inne uten at jeg vet det?

Vil ikke at noen noengang skal plukke ting ut av kroppen på mine, den tanken føles trist.

[Gjest ikkedonor]

Ja, har kort i lommeboka og har sagt fra til mine nærmeste at jeg skal til gjenbruk!

Du skal resirkuleres med andre ord? )

[This is me]

Nei, ingen i familien min er det. Vi foretrekker å ha med oss alle organene hele veien, også den veien som kommer etter livet.

For meg er det viktig å være hel og intakt, jeg er kanskje litt religiøs innerst inne uten at jeg vet det?

Vil ikke at noen noengang skal plukke ting ut av kroppen på mine, den tanken føles trist.

Ja, jeg er organdonor.