Er du organdonør?

[tellus2000]

Nei det er jeg ikke, vil heller ikke være det. Jeg er meg og deler ikke mine organer med andre.

[Angela1365380318]

Nei, ingen i familien min er det. Vi foretrekker å ha med oss alle organene hele veien, også den veien som kommer etter livet.

For meg er det viktig å være hel og intakt, jeg er kanskje litt religiøs innerst inne uten at jeg vet det?

Vil ikke at noen noengang skal plukke ting ut av kroppen på mine, den tanken føles trist.

Jeg er enig med deg og forstår deg, men det hadde vært veldig trist om en som stod meg nær døde fordi deres organ sviktet og andre begravde sine næres organger som kunne reddet min nære, men som heller ble til jord.

Og slik hadde det jo vært for deg hadde jeg sagt nei til å donere organer til de jeg er pårørende for og som kansje kunne reddet en som står deg nær?

[Mista nikket]

Jeg er ikke det. Da vi diskuterte dette hjemme for mange år siden, satte barna seg på bakbeina for de ville ha meg hel i grava.

[carma]

Har ikke donert noen foreløpig, men dersom det skulle skje noe uforutsett så har jeg organdonor-kort i lommeboka, ja ;-)

[Sofline]

Jeg er ikke det, men burde selvsagt bli.

[Gjest ikkedonor]

Jeg er enig med deg og forstår deg, men det hadde vært veldig trist om en som stod meg nær døde fordi deres organ sviktet og andre begravde sine næres organger som kunne reddet min nære, men som heller ble til jord.

Og slik hadde det jo vært for deg hadde jeg sagt nei til å donere organer til de jeg er pårørende for og som kansje kunne reddet en som står deg nær?

Det er mye som er trist og ettertenksomt, og vi ville nok resirkulert organer oss familiemedlemmer imellom.

Men aldri til fremmede eller min onde stemor

[Piraye]

Nei, og ikke er jeg organdonor heller, men blir det når jeg dør.

Har et sånt kort i pengboka og sagt fra til mine nærmeste. Mamma, stakkar, trodde jeg var på kanten til å ta livet av meg. Det tror hun forsåvidt enda når det kommer til de donor-greiene.

Også har jeg lyst å bli bloddonor, men har liksom ikke helt gidda å gjøre det enda. Og når jeg nå ser svart på hvitt at jeg faktisk skriver "gidda" så kjenner jeg at jeg skammer meg når jeg vet hvor viktig det er. Kanskje få gjort det snart, ja.

[Melissa]

I utgangspunktet ja! For meg blir det alikvel riktig å la mine nærmeste pårørende ta det endelige valget om de kommer i en slik situasjon.

[Gjest milliee]

trukke jeg kan bli det, kan ikk bli blodgiver, bruker medisiner daglig??

men hadde de kunnet måtte de bare ha tatt hjertet mitt osv

[Gjest blame]

Vil du donere bort litt romantikk, kanskje?

Hehe.. Nei, jeg er bare frekk

I en alder av 24 er jeg innbarket ungkarskvinne, som bor sammen med bikkja. Det eneste mannfolket som tar på meg, er fysioterapeuten.. hehe

[Tonette]

Jeg har et sånnt kort i lommeboka ja, og har sagt fra til mine nærmeste.

Min far fikk leve litt lenger pga at han fikk et organ, og jeg har mistet ei venninne i donorkø.

Hvis man er villig til å ta i mot et organ for å redde livet, så syns jeg at man bør være donor også.

[Tonette]

Det vet jeg faktisk ikke. Kanskje bare å gå en tur til legen?

Visste dere forresten at minner kan overføres med organer? Så et program om en som fikk lever(eller var det nyre) fra et drapsoffer, og i tillegg til å få mange nye personlighetstrekk kunne hun gjenoppleve drapsøyeblikket.

Har lest ei bok om det. Veldig fasinerende.

Hadde tenkt å spøre min venninne om hun fikk lignende opplevelser, men desverre døde hun før hun fikk nytt organ :-(

[Snorkfrøken]

Jupp!

[Gjest GA]

Ja, det er jeg. Har kort i lommeboken og har informert min mann og min mor om det.

[jubalong70]

Selvsagt har jeg donorkort i lommeboka!!!

[astridny]

Har ikke slikt kort,men jeg har sagt det til mine nærmeste at jeg vil gjerne donere.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror kanskje at i et slikt øyeblikk hvor en av foreldrene dør så reagerer vi helt urasjonelt.Det gjorde i hvert fall jeg og jeg var innmari redd for at ikke alt skulle gjøres riktig og slik jeg trodde faren min ønsket.

Enig med deg. Lett å reagere irrasjonelt når våre kjære dør.

SKjønner jo godt at min redsel for at han skulle skjæres i var irrasjonell. Ville bare ikke at min kjære og fine far skulle skades. Hvor irrasjonelt var ikke det? Han var jo død...

[org]

Ja, jeg har vært organdonor i tre år, og har sagt til mannen min og svigerforeldrene mine at jeg ønsker å donere.

[Gjest mij]

Jeg har et sånnt kort i lommeboka ja, og har sagt fra til mine nærmeste.

Min far fikk leve litt lenger pga at han fikk et organ, og jeg har mistet ei venninne i donorkø.

Hvis man er villig til å ta i mot et organ for å redde livet, så syns jeg at man bør være donor også.

"Hvis man er villig til å ta i mot et organ for å redde livet, så syns jeg at man bør være donor også."

Bra prinsipp!

[Gemini]

Jeg har et sånnt kort i lommeboka ja, og har sagt fra til mine nærmeste.

Min far fikk leve litt lenger pga at han fikk et organ, og jeg har mistet ei venninne i donorkø.

Hvis man er villig til å ta i mot et organ for å redde livet, så syns jeg at man bør være donor også.

Ja, det er min tanke også.