En hobby å tråkke seg selv ned i søla?

[Gjest Ellipse]

Går og tenker mye på et spørsmål jeg fikk av psykologen min sist.

Om jeg nyter å dra meg selv ned slik jeg gjør?

Hmm. Gjør jeg det? Hvorfor har jeg fått denne uvanen med å hele tiden fortelle meg selv (inni meg) hvor dårlig et menneske jeg er? Noe som skjer helt automatisk.

Jeg prøver å finne svaret. Finne ut hvilken funksjon det har for meg. Først da kan jeg bryte mønsteret, tror jeg...

Om noen av dere kloke hoder her inne, NHD eller andre, har en idé eller forslag til meg, så kom gjerne med dem!

[Sarah Elizabeth]

Vil presisere at nå skriver jeg kun hva jeg er kommet til om hvorfor -jeg- gjør dette med meg selv. Det kan selvfølgelig være helt andre grunner til at du og andre gjør det og ingen må tro at jeg mener andre gjør dette av samme grunn som meg.

Det jeg er kommet frem til, er at det er ansvarsfraskrivelse rett og slett. Jeg kan hate å innrømme det, men sånn er det for meg. Ved å fortelle meg selv hvilket dårlig menneske jeg er, slår jeg meg samtidig til ro med at det er sånn jeg er. Når jeg sier til meg selv at jeg er viljesvak, pinglete, dum, håpløs, altfor følsom osv., overbeviser jeg meg selv om at det er sånn jeg er og jeg godtar at jeg er sånn. På den måten slipper jeg å gjøre noe med det og jeg setter ingen krav til meg selv fordi "jeg er jo håpløs uansett". Det er ansvarsfraskrivelse og det er trygt.

[Gjest policy]

Vil presisere at nå skriver jeg kun hva jeg er kommet til om hvorfor -jeg- gjør dette med meg selv. Det kan selvfølgelig være helt andre grunner til at du og andre gjør det og ingen må tro at jeg mener andre gjør dette av samme grunn som meg.

Det jeg er kommet frem til, er at det er ansvarsfraskrivelse rett og slett. Jeg kan hate å innrømme det, men sånn er det for meg. Ved å fortelle meg selv hvilket dårlig menneske jeg er, slår jeg meg samtidig til ro med at det er sånn jeg er. Når jeg sier til meg selv at jeg er viljesvak, pinglete, dum, håpløs, altfor følsom osv., overbeviser jeg meg selv om at det er sånn jeg er og jeg godtar at jeg er sånn. På den måten slipper jeg å gjøre noe med det og jeg setter ingen krav til meg selv fordi "jeg er jo håpløs uansett". Det er ansvarsfraskrivelse og det er trygt.

Det kan være en sekundærgevinst, prøv og søk på det ordet.

[Sarah Elizabeth]

Det kan være en sekundærgevinst, prøv og søk på det ordet.

Det er jo nettopp det jeg skriver da.. Men kaller det ansvarsfraskrivelse. Jeg kan ikke komme videre så lenge jeg holder på sånn fordi selvmobbingen blir et tilfluktsrom når det stormer som verst.

[Gjest policy]

Det er jo nettopp det jeg skriver da.. Men kaller det ansvarsfraskrivelse. Jeg kan ikke komme videre så lenge jeg holder på sånn fordi selvmobbingen blir et tilfluktsrom når det stormer som verst.

Tenkte bare jeg skulle tipse deg om fagutrykket, slik at du kanskje fant noe stoff om hvordan du kunne finne løsningsstrategier.

[Motiva]

Vil presisere at nå skriver jeg kun hva jeg er kommet til om hvorfor -jeg- gjør dette med meg selv. Det kan selvfølgelig være helt andre grunner til at du og andre gjør det og ingen må tro at jeg mener andre gjør dette av samme grunn som meg.

Det jeg er kommet frem til, er at det er ansvarsfraskrivelse rett og slett. Jeg kan hate å innrømme det, men sånn er det for meg. Ved å fortelle meg selv hvilket dårlig menneske jeg er, slår jeg meg samtidig til ro med at det er sånn jeg er. Når jeg sier til meg selv at jeg er viljesvak, pinglete, dum, håpløs, altfor følsom osv., overbeviser jeg meg selv om at det er sånn jeg er og jeg godtar at jeg er sånn. På den måten slipper jeg å gjøre noe med det og jeg setter ingen krav til meg selv fordi "jeg er jo håpløs uansett". Det er ansvarsfraskrivelse og det er trygt.

Godt innlegg.

Jeg har kommet fram til at det er slik for meg også. Vanskelig å innrømme og vanskelig å forandre? Men erkjennelsen av at det er et problem burde vel føre oss litt nærmere løsningen. Håper jeg.

[Sarah Elizabeth]

Tenkte bare jeg skulle tipse deg om fagutrykket, slik at du kanskje fant noe stoff om hvordan du kunne finne løsningsstrategier.

Tusen takk for det, men kjenner uttrykket veldig godt. Får sekundærgevinst i bøtter og spann jeg. Når det gjelder selvmobbingen, er "gevinsten" at jeg gir meg selv lov til å slippe å jobbe med meg selv. I andre tilfeller er jeg så kynisk at jeg bruker diagnosene mine ovenfor andre når det passer meg for å slippe unna ting jeg ikke vil gjøre.

Løsningen vet jeg godt hva er. Det er bare å bestemme seg for å slutte. Så enkelt og så vanskelig. Dette er ikke noen "stakkars meg, jeg er så deprimert og har så dårlig selvtillit at jeg mobber meg selv" -problematikk som en psykolog/psykiater skal behandle meg for. Jeg må selv ta ansvar og ikke unnskylde meg med at "jammen, jeg er jo så håpløs at jeg ikke får det til uansett" og dermed gjøre det greit at jeg ikke prøver.

Jeg kan se dette nå fordi jeg muligens er en smule oppstemt og føler at jeg har all verdens innsikt (noe som helt sikkert ikke stemmer ;-)). Jeg føler også at jeg for øyeblikket kan klare alt og at jeg aldri mer skal "sy puter under armene på meg selv" ved å si at "jeg er håpløs". Vi får se hvor lenge det varer..

Igjen må jeg si at dette gjelder -meg- og jeg håper ingen føler at jeg mener det er sånn for alle som tråkker seg selv ned i søla.

[Sarah Elizabeth]

Godt innlegg.

Jeg har kommet fram til at det er slik for meg også. Vanskelig å innrømme og vanskelig å forandre? Men erkjennelsen av at det er et problem burde vel føre oss litt nærmere løsningen. Håper jeg.

La oss inderlig håpe at erkjennelsen kan få oss på riktig vei =) Interessant at du også ser det på denne måten. Det blir helt klart vanskelig å slutte, men det er mulig!

[Gjest Ellipse]

Vil presisere at nå skriver jeg kun hva jeg er kommet til om hvorfor -jeg- gjør dette med meg selv. Det kan selvfølgelig være helt andre grunner til at du og andre gjør det og ingen må tro at jeg mener andre gjør dette av samme grunn som meg.

Det jeg er kommet frem til, er at det er ansvarsfraskrivelse rett og slett. Jeg kan hate å innrømme det, men sånn er det for meg. Ved å fortelle meg selv hvilket dårlig menneske jeg er, slår jeg meg samtidig til ro med at det er sånn jeg er. Når jeg sier til meg selv at jeg er viljesvak, pinglete, dum, håpløs, altfor følsom osv., overbeviser jeg meg selv om at det er sånn jeg er og jeg godtar at jeg er sånn. På den måten slipper jeg å gjøre noe med det og jeg setter ingen krav til meg selv fordi "jeg er jo håpløs uansett". Det er ansvarsfraskrivelse og det er trygt.

Kloke ord!! Dette ga meg noe å tenke på! Jammen! Du har bra selvinnsikt som har klart å finne ut av dette. Kom du fram til svaret på egen hånd eller fikk du hjelp av psykolog eller andre underveis?

Jeg har selv tenkt at spiseforstyrrelsen, som jeg sliter med, kan være en form for ansvarsfraskrivelse. Det å være "syk" blir lett en unnskyldning (i hvert fall overfor meg selv) til ikke å prestere maks på ulike felt..Og til ikke å "orke" å være sosial f.eks., eller stille opp for familie og venner som jeg burde.

At selvmobbingen også i bunn og grunn kan være en slags ansvarsfraskrivelse er ikke utenkelig!

Takker for at du gadd å svare. Lykke til med å jobbe videre med deg selv.

[Sarah Elizabeth]

Kloke ord!! Dette ga meg noe å tenke på! Jammen! Du har bra selvinnsikt som har klart å finne ut av dette. Kom du fram til svaret på egen hånd eller fikk du hjelp av psykolog eller andre underveis?

Jeg har selv tenkt at spiseforstyrrelsen, som jeg sliter med, kan være en form for ansvarsfraskrivelse. Det å være "syk" blir lett en unnskyldning (i hvert fall overfor meg selv) til ikke å prestere maks på ulike felt..Og til ikke å "orke" å være sosial f.eks., eller stille opp for familie og venner som jeg burde.

At selvmobbingen også i bunn og grunn kan være en slags ansvarsfraskrivelse er ikke utenkelig!

Takker for at du gadd å svare. Lykke til med å jobbe videre med deg selv.

Tusen takk for fine ord! Det er bare mine egne grublerier så det er moro at andre også tror det kan være noe fornuft i det. Husk bare at det er lov å være syk også.

Lykke til videre til deg og! Kampen mot spiseforstyrrelser er tøff og skal ikke bagatelliseres.