Hvorfor ønsker ikke psykologen å lese om opplevelser jeg sliter med?

[Gjest ellibeth15]

Jeg går til en psykolog. Jeg har problemer med å snakke om noe som skjedde for lenge siden. Det er som om jeg munnen ikke vil åpne seg og jeg lammes av angst hver gang jeg tenker på å snakke om det. Har forsøkt å bringe det opp flere ganger men stopper opp hver gang.

Jeg har spurt psykologen om jeg kan skrive kort hva dette gjelder så hun kan lese det. Men det vil hun ikke. Hun vil at jeg skal si det selv.

Hvorfor må hun være så steil på dette?. Jeg forstår at de helst vil at man skal prate. Men akkurat dette vil jeg gjerne prate om , men jeg føler at jeg ikke kommer noen vei, hvis jeg ikke skriver det ned så hun kan lese det først. først da tør jeg kanskje å prate om det.

Er jeg en vanskelig klient på dette området?

[Gjest bare meg i natten..]

Absolutt ikke. Synes hun er unødvendig vanskelig som sier nei til dette.

Forklar henne en gang til at du vil prøve å prate om det, men at det er lettere for deg når hun på forhånd vet hva det dreier seg om.

[Perlemoren]

Hei ellibeth15,

Jeg har gått/går gjennom mye av det samme som du skriver om. Prøvde å skrive ned noe til psykologen min,men hun ville ikke lese. Jeg ble veldig skuffet fordi jeg ville jo fortelle,men fant ikke ord eller ordene stoppet i det jeg skulle til å si dem. Etter dette har terapien fokusert seg mer på andre områder i livet mitt og nå kjenner jeg at tiden begynner å bli inne for å ta opp disse tingene igjen.

Jeg foreslår at du ikke prøver å presse deg til å si noe du ikke føler deg klar for. Kanskje du vil, men om det stopper opp så er du kanskje ikke klar likevel? Kanskje dere kan fokusere terapien på å gjøre deg trygg i den settingen og la terapeuten din få kjenne deg på andre områder. Så kan du skrive brev til h*n innimellom om det vanskelige, som du ikke trenger å levere. Det kan være en øvelse på å finne de ordene som passer deg til den dagen du er klar for å snakke? Jeg håper du forstår hva jeg mener. Hvis man fokuserer for mye på hva man føler man må snakke om, oppstår det et ekstra press som kan gjøre det hele vanskeligere. Tror det er veldig viktig å ta den tiden en trenger i terapi,spesielt når det gjelder ting som ligger så godt gjemt.

Lykke til!