Egoisme satt i system

[Gjest knarp]

Storparten av fremgangen i verden har basert seg på foreldrenes tanke om at barna skulle starte på et litt høyere og bedre nivå enn de selv gjorde.

Inntil egoismen sprengte nye grenser:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=165807

[petter smart]

Det er ingen tvil om at dagens 40- og 50-åringer er de mest bortskjemte i historien. Deres foreldre overlot dem en så stor arv de klarte. De har opplevd stadig økende velstand. De lever godt i dag og er de siste som vil få meget gode pensjoner. Samtidig belåner de husene sine og planlegger å bruke opp hvert et øre slik at barna ikke arver noe som helst.

[laban]

Det er ingen tvil om at dagens 40- og 50-åringer er de mest bortskjemte i historien. Deres foreldre overlot dem en så stor arv de klarte. De har opplevd stadig økende velstand. De lever godt i dag og er de siste som vil få meget gode pensjoner. Samtidig belåner de husene sine og planlegger å bruke opp hvert et øre slik at barna ikke arver noe som helst.

Det er ingen tvil? Undersøkelsen forteller om 3 av 10. Det er et godt stykke unna alle.

Svært mange av dagens 40- og 50-åringer har fremdeles foreldrene sine i live, så de har ikke fått noen arv ennå. Foreldrene våre har såpass lav pensjon at mange må ta opp lån på de tidligere gjeldfrie boligene sine for å ha litt kontanter til hverdagen. Det hjelper lite å sitte på en dyr leilighet som kan selges når du er død, hvis du er ikke har penger til f.eks. medisiner.

Det stemmer at vi har opplevd økende velstand - og det har liksom ikke dagens 20- og 30-åringer? Det har vi da alle som er så griseheldige å være født her i landet.

Vi kom inn på låne- og boligmarkedet akkurat da det var slutt på at inflasjonen spiste opp f.eks. studielånet på noen få år. Vi har hatt tosifret rente på alt, betalt over 4000 pr. mnd. for barnehageplassene og forsøker så godt vi kan å bli gjeldfrie før vi presses ut av arbeidslivet.

Vi vet slett ikke om vi kommer til å få så bra pensjon, for reglene forandres hele tiden. Det er ikke alle med høy utdannelse som rekker å jobbe heltid i 40 år.

Arvingene våre kommer ikke nødvendigvis til å trenge oss så veldig når de er 30-40-50 år og vi går i graven, men det er godt mulig de vil trenge vår bistand når de skal ta utdannelse og etablere seg på boligmarkedet. Så vi har ingen planer om å bruke opp alt vi kan få tak i.

[Mista nikket]

Er det ikke egoisme å forvente at de skal arve. Jeg har min mor i live. Jeg maser på henne at hun skal bruke alle pengene sine på seg selv. Hun sier hun ikke trenger noe, har alt. Jeg foreslår møbler, reiser, men nei.

Mine barn har en mye bedre utdannelse enn det min mann og jeg har. Den har vi hjulpet til med forsakelser på hva vi kunnr ha kjøpt til oss. De tjener mye bedre enn det vi gjør nå. Mener du virkelig at vi nå skal spare penger og ikke bruke de fordi våre barn skal arve så mye som mulig? Det kaller jeg egoisme

[Gjest Persille]

Jeg synes faktisk det er helt greit - hvorfor skulle det ikke være det?

Det er jo deres penger og verdier? Hvorfor skulle de ikke disponere dem som de har lyst?

[Ulrikke]

Det egoistiske er da å forvente å bli rik på arv?

Mine foreldre er gjeldsfrie, har veldig bra inntekter begge to, sløser på ingen måte, og lever ikke i luksus. I tillegg er jeg enebarn. De har MYE penger, men jeg forteller dem at de bør bruke litt av dem - istedenfor å irritere seg over at døra på komfyren såvidt går igjen når de skal steke noe, og den har vært sånn i ihvertfall 10 år. "Komfyren gjør da nytten sin enda den" er standardsvaret.

Klart det er behagelig å arve, men hallo? Man kan da ikke forvente det? Og det er da på ingen måte egoistisk å ville bruke sine egne penger på seg selv???!

[Gjest mandolina]

Det er da ikke egoisme å bruke sine egne penger!

[jubalong70]

Jeg synes det er mye mer egoistisk å forvente å få arv.

[Gjest salmiakk]

Jeg synes det er mye mer egoistisk å forvente å få arv.

Enig med jubalong70.Mine foreldre var tenåringer da de fikk meg og det kan meget godt hende at jeg dør før de dør, med tanke på at de ikke røyker:)

Skulle jeg overleve de så får jeg en pen sum penger når jeg blir en 60-70 år, men det er da ikke noe å trakte etter. Jeg har mine egne penger.....

Mine barn skal heller ikke forvente noen arv. Vi har så mange arvinger at de gjør lurt i å få seg en solid utdannelse og skaffe seg penger selv.

Jo mere arv, jo mer for de etterlatte å krangle om. Med dette i mente kan det godt være vi bruker opp hver krone:)

[fyrlykt]

Jeg synes det er flott. Har vondt av pensjonister som spinker og sparer og gjør sine arvinger til foruende når de dør.

Hvorfor skal vi forvente arv?

[NeaNoor]

Jeg synes det er mye mer egoistisk å forvente å få arv.

Helt enig.

Foreldrene mine har mye penger. Men disse pengene har jo DE jobbet for. Faren min har bygget opp og drevet en stor bedrift i mange, mange år.

Jeg har sagt til dem at de bør bare bruke pengene før de dør. Slutte å jobbe snart (de har nettopp fylt 50 begge to), reise masse og bare nyte livet.

For jeg synes rett og slett tanken på å sitte igjen med flere millioner er skummel. Jeg hadde hele tiden tenkt at disse pengene hadde de jobbet for og fortjent, ikke jeg. Og de aller, aller fleste klarer seg jo utmerket i livet uten arv etter foreldrene, så hvorfor skal ikke mine brødre og jeg gjøre det samme?

[Gjest snakker om kravstørrelse]

Så du mener foreldre, som gjerne har dårligere utdannelse (og dermed som oftest lavere lønn) skal spinke og spare og ikke unne seg stort fordi barna skal arve mest mulig. Barna, som gjerne har høyt lønnede yrker og tjener 3 ganger så mye som foreldrene!

[Gjest ChiengMai]

Syns det er mer egoistisk å forvente at foreldregenerasjonen som har jobba og slitt for pengene sine ikke skal få bruke dem selv fordi etterkommerne skal arve.

[Gjest knarp]

Så du mener foreldre, som gjerne har dårligere utdannelse (og dermed som oftest lavere lønn) skal spinke og spare og ikke unne seg stort fordi barna skal arve mest mulig. Barna, som gjerne har høyt lønnede yrker og tjener 3 ganger så mye som foreldrene!

Synes ikke foreldregenerasjonen skal spinke å spare. Synes de skal unne seg å leve livet sitt.

Tross dette kan de ha en ambisjon om at det skal være _noe_ igjen til barna. Det er faktisk mulig i Norge i dette århundre når det har vært mulig tidligere.

Barn skal ikke kreve eller forvente arv. Det skal komme som en hyggelig gave.

[Babette]

Rart hvordan man går i fella når man leser. 3 av 10 er jo ikke mange.

Men uansett: De jeg kjenner over 40 har allerede øst så mye penger over sine barn at det er mere enn nok. Og de fortsetter lenge etter at barna er voksne.

[Juneau]

Det er ingen tvil? Undersøkelsen forteller om 3 av 10. Det er et godt stykke unna alle.

Svært mange av dagens 40- og 50-åringer har fremdeles foreldrene sine i live, så de har ikke fått noen arv ennå. Foreldrene våre har såpass lav pensjon at mange må ta opp lån på de tidligere gjeldfrie boligene sine for å ha litt kontanter til hverdagen. Det hjelper lite å sitte på en dyr leilighet som kan selges når du er død, hvis du er ikke har penger til f.eks. medisiner.

Det stemmer at vi har opplevd økende velstand - og det har liksom ikke dagens 20- og 30-åringer? Det har vi da alle som er så griseheldige å være født her i landet.

Vi kom inn på låne- og boligmarkedet akkurat da det var slutt på at inflasjonen spiste opp f.eks. studielånet på noen få år. Vi har hatt tosifret rente på alt, betalt over 4000 pr. mnd. for barnehageplassene og forsøker så godt vi kan å bli gjeldfrie før vi presses ut av arbeidslivet.

Vi vet slett ikke om vi kommer til å få så bra pensjon, for reglene forandres hele tiden. Det er ikke alle med høy utdannelse som rekker å jobbe heltid i 40 år.

Arvingene våre kommer ikke nødvendigvis til å trenge oss så veldig når de er 30-40-50 år og vi går i graven, men det er godt mulig de vil trenge vår bistand når de skal ta utdannelse og etablere seg på boligmarkedet. Så vi har ingen planer om å bruke opp alt vi kan få tak i.

Helt enig med Laban.

Og i tillegg: Vi hadde 18 ukers svangerskapspermisjon, null kontantstøtte, intet småbarnstillegg i barnetrygden.

På slutten av 80-tallet hadde vi 16%rente på boliglånet + pluss at vi tapte all egenkapital, og gikk flere hundretusen i minus da vi ble skilt og måtte selge boligen under boligkrakket. Så kom ikke her og snakk om "de feite 40-50åringene" til meg....