Gjest skal Skrevet 31. januar 2007 Skrevet 31. januar 2007 Jeg er, ja. vil faktisk si aldri. Jeg er aldri redd for at jeg ikke skal holde ut. Jeg vet at jeg holder ut. Uansett. Jeg er redd for at det ikke finnes noen grense for hva som går å holde ut. Jeg vil vite at et sted tar det slutt. Hvis det blir værre, så dør man, eller så slutter det. Jeg er redd for at den grensen ikke finnes. Hver gang jeg er redd sier alle "dette klarer du". Og så vet de ikke, at det er akkurat DET jeg frykter. Er jeg rar? 0 Siter
vanilje Skrevet 31. januar 2007 Skrevet 31. januar 2007 Jeg tror ikke det finnes noen bunn, ikke noen topp. Alt du står oppi vil der og da føles best eller verst, fordi man ikke klarer på bedømme f.eks smerte opp mot en annen gang man kjente på det samme. Så, nei, jeg tror ikke det finnes noen grenser. Jeg tror det er noe annet som spiller inn. Folk kan plutselig klikke pga for mye press, men det som får en person til å klikke, er ikke det samme som for en annen. 0 Siter
bibben Skrevet 31. januar 2007 Skrevet 31. januar 2007 Veldig kloke ord skal. Du treffer spikeren på hodet. Men jeg tror ikke du er rar....jeg tror du er erfaren og klok....i forhold til dine egne tanker. klem 0 Siter
Gjest GamleBarbie Skrevet 31. januar 2007 Skrevet 31. januar 2007 Neida, du er helt normal. Faktisk, så er det sånn at noen ganger BLIR man redd for at alt skal falle sammen, og man ikke orker mer. Men, likevel er man litt sterk inni seg. Fortsett bare å være deg, du. God klem fra 0 Siter
Gjest skal Skrevet 1. februar 2007 Skrevet 1. februar 2007 Veldig kloke ord skal. Du treffer spikeren på hodet. Men jeg tror ikke du er rar....jeg tror du er erfaren og klok....i forhold til dine egne tanker. klem Duh.. jeg treffer ikke spikre, bare alle tomlene.. Men takk! 0 Siter
Gjest skal Skrevet 1. februar 2007 Skrevet 1. februar 2007 Neida, du er helt normal. Faktisk, så er det sånn at noen ganger BLIR man redd for at alt skal falle sammen, og man ikke orker mer. Men, likevel er man litt sterk inni seg. Fortsett bare å være deg, du. God klem fra Ja.. men jeg er nesten mer redd for å ikke bryte sammen.. Vanskelig å forklare. Ønsker meg en endelig grense på en måte. Et slags løfte om at det kan ikke bli værre enn så! Men, den finnes ikke. Det finnes bare uendelige muligheter for hvor ille det kan bli. Så, når jeg gruer meg, så er jeg ikke redd for å ikke holde ut. For det er ikke et kjent alternativ. Men redd for å holde ut, Det kan jeg, vet jeg og ofte hater jeg. Er det jeg er redd for. Pysa. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.