Gå til innhold

Er jeg rar?


Gjest skal

Anbefalte innlegg

Jeg er, ja. vil faktisk si aldri. Jeg er aldri redd for at jeg ikke skal holde ut. Jeg vet at jeg holder ut. Uansett.

Jeg er redd for at det ikke finnes noen grense for hva som går å holde ut.

Jeg vil vite at et sted tar det slutt. Hvis det blir værre, så dør man, eller så slutter det.

Jeg er redd for at den grensen ikke finnes.

Hver gang jeg er redd sier alle "dette klarer du". Og så vet de ikke, at det er akkurat DET jeg frykter.

Er jeg rar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror ikke det finnes noen bunn, ikke noen topp. Alt du står oppi vil der og da føles best eller verst, fordi man ikke klarer på bedømme f.eks smerte opp mot en annen gang man kjente på det samme.

Så, nei, jeg tror ikke det finnes noen grenser. Jeg tror det er noe annet som spiller inn. Folk kan plutselig klikke pga for mye press, men det som får en person til å klikke, er ikke det samme som for en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig kloke ord skal. Du treffer spikeren på hodet.

Men jeg tror ikke du er rar....jeg tror du er erfaren og klok....i forhold til dine egne tanker.

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GamleBarbie

Neida, du er helt normal.

Faktisk, så er det sånn at noen ganger BLIR man redd for at alt skal falle sammen, og man ikke orker mer. Men, likevel er man litt sterk inni seg.

Fortsett bare å være deg, du.

God klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig kloke ord skal. Du treffer spikeren på hodet.

Men jeg tror ikke du er rar....jeg tror du er erfaren og klok....i forhold til dine egne tanker.

klem

Duh.. jeg treffer ikke spikre, bare alle tomlene..

Men takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, du er helt normal.

Faktisk, så er det sånn at noen ganger BLIR man redd for at alt skal falle sammen, og man ikke orker mer. Men, likevel er man litt sterk inni seg.

Fortsett bare å være deg, du.

God klem fra

Ja.. men jeg er nesten mer redd for å ikke bryte sammen.. Vanskelig å forklare.

Ønsker meg en endelig grense på en måte. Et slags løfte om at det kan ikke bli værre enn så! Men, den finnes ikke. Det finnes bare uendelige muligheter for hvor ille det kan bli.

Så, når jeg gruer meg, så er jeg ikke redd for å ikke holde ut. For det er ikke et kjent alternativ. Men redd for å holde ut, Det kan jeg, vet jeg og ofte hater jeg.

Er det jeg er redd for. Pysa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...