Livet er vanvittig rart..

[miamigo]

En dag er tankene så tunge, og himmelen så mørk, at jeg skulle ønske jeg kunne slippe. Så kommer plutselig dagen da jeg ser alt mye klarer, et stort fjell er overvunnet, og alt kjenns utrolig salig=).

Intill i går var jeg overbevist om at ingen noen sinne kan ønske å ha meg som venn, frivillig. Jeg har "bundet" til meg noen, ved å fortelle deler av min historie, for på merkelig vis å være "sikker" på at de ikke har samvittighet til å forlate meg. Det er dårlig gjort, men har vert min eneste måte å kunne godta relasjoner på..

Jeg prøvde i går å bekjenne min "synd" for dem, og "sette"dem fri, men de skjønte ikke bæra av hva jeg snakket om. Det var utrooolig befriende. Trolig er det heller ingen andre som skjønner hva jeg nå prøver å si, men det gjør ikke noe! I kveld er jeg salig likevel!!=) Tenk at jeg har venner!!...Frivillige!! Det er HELT VANVITTIG =)

[vanilje]

Ta vare på dette øyeblikket og hent det frem en dag det er litt grått.