å fortelle skolebarn at klassekameratene døde i ulykke

[Gjest Aviaana]

når de i virkeligheten ble drept av sin egen far, hvor gjennomtenkt er det?

http://www.nettavisen.no/innenriks/article883928.ece

Barna vil garantert finne ut, enten gjennom nettet eller fra foreldrene hva som har skjedd her, og da vil det sannsynligvis dukke opp enda flere spørsmål som det vil bli vanskeligere å svare på.

Bør de ikke kalle en spade for en spade og snakke om at klassekameratene ble drept?

[Ulrikke]

Kommer an på hvordan de videre formulerer det, men i utgangspunktet kan det gjøre skadene større, fordi dette gjelder unger som kan lese selv, og dermed oppfatter aviser i butikkene osv.

Jeg skjønner GODT at det er vanskelig å forklare sånt. Jeg har selv måttet forklare barn at en far hadde drept sin 2 år gamle sønn med kniv (dette var da broren til disse eldre barna). Men fordi dette var barn i 10-årsalderen hadde vi ikke noe valg - det var enten å gi dem den brutale sannheten og åpne for samtaler og spørsmål rundt det, eller lyve for dem eller "pynte" på sannheten, og la dem oppdage den virkelige sannheten senere på egenhånd, og dermed risikere at de ikke kom til noen voksne og spurte fordi de følte seg lurt...

Det er vanskelig å forklare sånt, absolutt... Men jeg tror man må... Uten at jeg har noen fasit på hvordan, nødvendigvis...

[Dorthe]

Man burde vel fortelle sannheten, det er ikke nødvendig med groteske detaljer.

[hidi, the scorpion]

Helt idiotisk!

Barn får høre sannheten uansett! De kan lese, og de kan lytte til de voksne, uten at de voksne vet at de er der.

Fortalte sannheten til min datter med en gang. En pappa har drept familien sin og seg selv. Så snakket vi om det. Tenkte hun ville få høre det på skolen i dag uansett, og det gjorde hun.

Barn tåler sannhet bedre enn løgner!

[Gemini]

Jeg synes det blir helt feil å kalle noe slikt en ulykke.

At man må ha et skikkelig apprat parat til å takle alle barnas spørsmål er en annen sak.

Men det fullstendig uforståelige i denne saken gjør det kanskje vanskelig å forklare. De er kanskje redd for at barna skal bli redd at foreldrene deres plutselig skal "klikke", slik det virker som om denne mannen plutselig har gjort. Av det som har kommet fram i media (som jeg har lest), så var det jo ingen forvarsel i form av kjent sterk psykisk ubalanse etc. som gjorde at man fryktet at noe kunne skje.

[Gjest Aviaana]

Jeg synes det blir helt feil å kalle noe slikt en ulykke.

At man må ha et skikkelig apprat parat til å takle alle barnas spørsmål er en annen sak.

Men det fullstendig uforståelige i denne saken gjør det kanskje vanskelig å forklare. De er kanskje redd for at barna skal bli redd at foreldrene deres plutselig skal "klikke", slik det virker som om denne mannen plutselig har gjort. Av det som har kommet fram i media (som jeg har lest), så var det jo ingen forvarsel i form av kjent sterk psykisk ubalanse etc. som gjorde at man fryktet at noe kunne skje.

Ja det momentet tenker jeg også kan utrolig vanskelig å prate med barn om . For om denne faren uten forvarsel dreper familien sin hvorfor skulle ikke det også kunne skje dem?

[Elis31]

Ja det momentet tenker jeg også kan utrolig vanskelig å prate med barn om . For om denne faren uten forvarsel dreper familien sin hvorfor skulle ikke det også kunne skje dem?

Bare si at fyren var syk på sinnet, det må han jo ha vært uansett.

[Caloni Makaroni]

Absolutt enig med deg. Det er feil på alle måter å lyve om sånt. (Den som uttaler seg sier at de ikke lyver, da "ulykke" kan ha flere betydninger, men jeg velger å se på det som løgn).

Barna på skolen trenger å få vite hva som skjedde, og de trenger å få vite det av trygge voksenpersoner. Det er naivt å tro at ikke én av alle elevene på skolen klarer å linke avisartiklene til det som har skjedd med to klassekamerater og deres foreldre, og det vil bli ryktespredning og frykt.

Da jeg gikk på barneskolen var det to foreldre som døde brått (forskjellige familier, noen mnd unna hverandre). Det ene var et brutalt drap. Vi fikk vite at faren til xxx var død, og at det var yyy (ingen navn, men hvilken rolle den hadde i forhold til xxx i det daglige) som hadde gjort det. Vi pratet veldig mye om det, og om hvordan noen mennesker blir syke og gjøre ting som ingen friske mennesker ville gjort etcetcetc. Vi fikk jo ikke detaljer om selve drapet, men vi fikk pratet mye om alt rundt det.

Senere var det en forelder som tok selvmord. Det var ikke noen barn i min klasse, så det ble ikke pratet like mye om. Men jeg husker at en sosiallærer gikk rundt til alle klassene og brukte en skoletime på å få fortelle om det, og å svare på spørsmål. Vi lærte også mye om hvordan vi skulle forholde oss til barna som hadde mistet sine foreldre.

Jeg opplevde også at ei i klassen min ble forsøkt voldtatt (vi var bare 10 år...), og deretter utsatt for drapsforsøk. Da fikk vi ærlige svar fra lærerne, og pratet oss igjennom det også.

Skolen min valgte å gjøre det på den måten fordi elevene vil uansett få vite det. Da er det bedre at alle vet de kan spørre og få svar, istedet for å snike seg rundt i skolegården, baksnakke og sende ut rykter.

[jubalong70]

Jeg reagerte også på det. Det må da være mye bedre å være ærlig, og så heller være der for barna, svare på spørsmål og gi dem omsorg.