Skilsmissebarn

[Gjest ceba]

Forelderene mine skilte seg for 14 år siden. Idag føles det som om det er jeg som er skilt med mamma. Føler at det ligger så mye grums mellom oss, og det skal så lite til før det blir krangel. Jeg har etterhvert dannet meg et litt negativt bilde av henne, og det gir jeg av og til uttrykk for.

Hun klarer ikke å forholde seg til det på en voksen måte, og hisser seg opp.Jeg begynner å miste lysten på å være sammen med henne for det er til tider veldig slitsomt. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle det her. Syns det er veldig trist at det er sånn, fordi vi kan ha det veldig fint sammen også. Er redd for at hun ikke vil ta det innover seg hvis jeg tar det opp. Hun går som regel i forsvar hvis det er anntydning til kritikk. Er det noen som har noen gode råd til meg?

[Gjest an_annen_datter]

Hei

Alle går i forsvar ved antydning til kritikk,det er helt naturlig.

Og hun merker sikkert at du har en del problemer med å akseptere den hun er.

Antagelig har du en del aggresjon liggende under overflaten mot henne også.

Om du har grunn eller ikke for dette, vet jeg ingenting om.

Men jeg tror du må ta en avgjørelse på dette.

Ligger det så mye bak at du ikke klarer å ha et forhold til henne uten at du må la disse tingene komme i veien, risikerer du å miste mammaen din.

Eller du kan velge å legge dette bak deg, møte henne uten antydning til kritikk, aggresjon osv.

Hun vil merke forandringen og møte deg på en helt annen måte.