Hvilket etternavn bør barna få?

[¤ Skara ¤]

Kun 13 har mitt etternavn i Norge, så da har ikke fremtidig dame noe hun skulle sagt.

Det er 3, 2, 1 eller 0 som har........... som etternavn.

Noen bedre?

[Gjest tradisjonelt valg]

"Det har i hundrevis av år vært tradisjon for å bruke mannens etternavn som slektsnavn. Man bør ikke gjøre det vanskeligere å følge sine aner bakover i tid ved å tulle med slektsnavn."

Skikkelig glupt tenkt altså! Det finnes slektsbok på slektsbok der det overhodet ikke fremkommer noen som helst informasjon om mors familie, og det er da jaggu meg like interessant for de som driver med slektsgransking som fars familie.

Nei, man behøver strengt tatt ikke noe etternavn for å følge slekt bakover i tid dersom slektsbøker var nøyaktige/klare nok. (De jeg har snakket med som driver slektsforsning, sier at samme etternavn gjør ting mye lettere og at feil ikke oppstår så lett i deres lister.) Med samme etternavn valgt etter tradisjonelt mønster kan man med letthet følge fars-slekten bakover i tid. Morsslekten har ingen tradisjoner likevel å se tilbake på, så slektsbøker må brukes likevel.

Det er ikke mulig å ta være på to slektsnavn uten å havne ut i det rotet zakkoo beskriver. Et rot som barna burde blir spart for. Etternavn burde være tydelige på hvem som hører sammen i familie også.

Mitt inntrykk er at rødstrømper (uten å påstå du er det) "tenner på alle plugger" og rakker ned på alle som ikke liker zakkoos rotete beskrivelse, en slags matriarki-light variant. Undres ikke det minste over at rødstrømper vil beholde sitt slektsnavn, som en del av en "nødutgang" fra ekteskap de er redd kan sprekke. Tydeligvis er ikke tiliten til ektemannen større enn at de planlegger mulig retrett fra begynnelsen av.

[Solsikkefrø]

Både jeg og min samboer har ett fornavn, ett mellomnavn og et etternavn.

La oss si at vi heter Frida Frosk Jensen, og samboeremn min heter Pelle Parafin Milde. Vi har fått en sønn som heter Mons. Og vi har valgt å gi ham begge etternavnene våre (for de er i virkeligheten sjeldne begge to). Så han heter Mons Milde-Jensen (ja, begge står so etternavn og må derfor ha bindestrek).

Det er blitt litt familiefeide fordi vi brøt en 500 år gammel tradisjon. Foreldrene til min samboer er nemdlig vannt med at første gutt i hver kull skal hete Christer, og ville derfor at han skulle hete Mons Christer Parafin Milde!! Det fant jeg meg ikke i (selv om samboeren min er fløtepus og ikke tør å gi beskjed). Så jeg satte forten ned og sa at VI ikke tar hensyn til den tradisjonen, at det er VÅRT barn og VI bestemmer. Svigermor ble sur, men det dreit jeg en laaaang i...

Ble litt lengre innlegg enn jeg hadde regna med, men sånn er det nå bare

p.s Hadde du visst de virkelige navnene, så hadde du skjønnt hvorfor jeg syns det var teit av svigermor å bli sur. Det blir omtrent som å kalle ungen Katinka Katarina Kristina, hvis det var en jente...( til sammenligning )

[Dorthe]

Problemet du beskriver, er ikke oppkonstuert eller kunstig.

Å gi første generasjon/egne barn morens pikenavn som mellomnavn i tillegg til å gi farens navn til etternavn, blir oppblåst. Det har ingen interesse å vite hennes pikenavn.

Det som har interesse er å vite hvilke mennesker som tilhører samme familie og hvilken slekt de er av. Da holder det med at alle i samme familie har ett og samme etternavn valgt etter trdisjonelt mønster.

Det har i hundrevis av år vært tradisjon for å bruke mannens etternavn som slektsnavn. Man bør ikke gjøre det vanskeligere å følge sine aner bakover i tid ved å tulle med slektsnavn.

Kvinner mister ikke sin identitet ved å ta mannens etternavn. Min kone tok mitt etternavn og beholdt ikke sitt pikenavn da vi giftet oss. Denne tilliten satte jeg veldig pris på.

Det er ikke sant da. Jeg har funnet mange generasjoner bakover i familien og før 1850 så het alle sen eller datter etter farens fornavn. Så fant de plutselig ut at de skulle skifte til gårdnavnet de kom fra og så byttet de plutselig både gård og navn. Bestemora mi het -datter etter faren sin og bestefaren min -sen etter faren sin og så tok de plutselig navnet til gården der bestefaren min bodde til han var fem år. Mora mi het det navnet og så giftet hun seg og byttet navn og så heter jeg navnet til faren min. Og jeg byttet ikke navn da jeg giftet meg og heter da fremdeles det og ungene heter det samme.

Så det du sier er bare av nyere dato og ingen ting med familietradisjoner å gjøre.

[Gjest nyah_lita84]

Kun 13 har mitt etternavn i Norge, så da har ikke fremtidig dame noe hun skulle sagt.

Har ho vel! ;P Mitt etternavn deler jeg bare med 5 andre i landet

[Gjest GA]

jeg synes det blir dumt med to -sen navn etter hverandre. Til nød et "stedsnavn" + et -sen navn.

Hos oss har vi gitt ungene pappaens navn, ettersom det er sjeldent. Jeg har sjøl et -sen navn etter min far og et "stedsnavn" etter min mor (mellomnavn) som er mye mer spesielt og sjeldent. jeg har god lyst til å ta vekk -sen navnet og beholde mellomnavnet som etternavn, jeg har bare ikke gjort det ennå.

[Gjest sånnjah]

Jeg heter Adriana Lima og mannen min heter L. Di Caprio

Datteren heter Beatrice Di Caprio Lima.

[Gjest Elextra]

"Hva har ulikt antall barn med saken å gjøre?"

Har man et likt tall barn, er det jo bare å dele etternavnet sitt på barna.

Synes nok heller søsken bør ha samme etteravn.

[Gjest zakkoo]

Har ho vel! ;P Mitt etternavn deler jeg bare med 5 andre i landet

Hvis du hadde vært dama mi, kanskje. Men hadde vært synd å ødelegge et navn som bare 13 bærer også, så det er nok best av vi ikke får barn sammen.

[Sofline]

Problemet du beskriver, er ikke oppkonstuert eller kunstig.

Å gi første generasjon/egne barn morens pikenavn som mellomnavn i tillegg til å gi farens navn til etternavn, blir oppblåst. Det har ingen interesse å vite hennes pikenavn.

Det som har interesse er å vite hvilke mennesker som tilhører samme familie og hvilken slekt de er av. Da holder det med at alle i samme familie har ett og samme etternavn valgt etter trdisjonelt mønster.

Det har i hundrevis av år vært tradisjon for å bruke mannens etternavn som slektsnavn. Man bør ikke gjøre det vanskeligere å følge sine aner bakover i tid ved å tulle med slektsnavn.

Kvinner mister ikke sin identitet ved å ta mannens etternavn. Min kone tok mitt etternavn og beholdt ikke sitt pikenavn da vi giftet oss. Denne tilliten satte jeg veldig pris på.

For noe tull!

Inntil begynnelsen av forrige århundre hadde man etternavn som var laget av farens navn. Dvs. het faren Jens, het sønnen Jenssønn/Jensen/Jenson eller lignende. Datteren het Jensdatter. Ektefeller hadde ikke samme etternavn.

I tillegg var det vanlig å bruke gårdsnavnet hvis man bodde på landet. Så het man f.eks. Ole Jenssønn Bakkegård. Solgte han gården og flyttet til Lie, tok han navnet Ole Jenssønn Lie.

For ca. 120-100 år siden begynte man å ta med seg gårdsnavnet når man flyttet, og sluttet med -sønn og -datteretternavn. Folk som ikke bodde på en gård tok da mannens etternavn, f.eks. Hanssen som familienavn.

[Sofline]

Og slektsnavnet bør være farens navn?

Hvorfor skal slektsnavnet være farens navn? Jeg og søsknene mine heter min mors navn. Rett og slett fordi det var lettest at vi alle sammen het det samme fordi vi bodde sammen med mamma.

[Gjest nyah_lita84]

Hvis du hadde vært dama mi, kanskje. Men hadde vært synd å ødelegge et navn som bare 13 bærer også, så det er nok best av vi ikke får barn sammen.

hehe... har ingen planer om det,du! slapp av! =)