Til NHD. Vil du hjelpe meg litt...?

[Gjest itj no nei!]

Bør vi fortelle barna sannheten?

For 2 år siden opplevde vi noe fælt. Min onkel ble funnet død. Det kom på førstesiden og påfølgende sider igjen igår, også med nærbilder av han på båre i hvit pose. Kansje vet du hvilken sak jeg sikter til også(?)

Det ble full etterforskning og nyhetsoppslag i avis og tv den gangen. Masse styr.

Broren min var der samme kveld, ble selvsagt mistenkt, men raskt sjekket ut (uskyldig) fordi han var hos meg, ble tatt DNA osv. Jeg og flere i familien var i avhør.

Det var rettsaker mot min tante, de trodde hun hadde drept han, og hun satt inne flere dager. Ble frikjent pga manglende bevis.

Barna mine hadde mye med dem å gjøre. De var glad i han. Han var så snill.. Og de spør selvsagt. Vi har ikke noe med henne å gjøre nå pga mange årsaker. Barna vil heller ikke.

Men vi visste ikke hvordan vi skulle fortelle dem det. De var 5/7. Vi skånet dem fra tv og aviser og valgte å ikke si sannheten.

Synes du vi handlet riktig? Eller bør vi fortelle sannheten?

Den største så nemlig avisen fra i går. Dumt av oss, men det var en glipp. H*n kjente igjen noe. Nå lurer jeg på hva vi skal si. H*n vil kansje få vite det uansett? Er det skadelig for dem?

Mange Takk om du svarer..

[Gjest Magna]

Unnskyld at jeg svarer deg. Jeg fikk bare lyst.

Jeg er så forbannet på mediene nå for tiden. Jeg synes det er grusom måte de legger fram saker på nå for tiden.

De tenker ikke på familie og ofte heller ikke kjente personer når de omtaler saker. Jeg er sokkert mange ganger.

Det ser ut som etikken har falt av lasse hos mediene nå for tiden.

Jeg vet ikke hvem du omtaler her, men jeg skriver generelt.

Antageligvis er det umulig for deg å holde dette skult for barna dine.

[Gjest itj no nei!]

Unnskyld at jeg svarer deg. Jeg fikk bare lyst.

Jeg er så forbannet på mediene nå for tiden. Jeg synes det er grusom måte de legger fram saker på nå for tiden.

De tenker ikke på familie og ofte heller ikke kjente personer når de omtaler saker. Jeg er sokkert mange ganger.

Det ser ut som etikken har falt av lasse hos mediene nå for tiden.

Jeg vet ikke hvem du omtaler her, men jeg skriver generelt.

Antageligvis er det umulig for deg å holde dette skult for barna dine.

Hei det er greit at du svarer.

Jeg er sjokkert selv.I denne saken prøvde en kjent avis å få opplysninger fra andre familie medlemmer lenger ut i slekten. For politiet hadde lagt lokk på saken, og ville ikke si så mye.

Jeg ble også oppringt, av en som hevdet å drive med slektsgranskning. Ekkelt!!

Er ikke så lett å forholde seg til dette, med tanke på barna.

[Gjest Magna]

Hei det er greit at du svarer.

Jeg er sjokkert selv.I denne saken prøvde en kjent avis å få opplysninger fra andre familie medlemmer lenger ut i slekten. For politiet hadde lagt lokk på saken, og ville ikke si så mye.

Jeg ble også oppringt, av en som hevdet å drive med slektsgranskning. Ekkelt!!

Er ikke så lett å forholde seg til dette, med tanke på barna.

Jeg synes det var grusomt med bildene media viste, Dagbladet og VG, f.eks. av barna i Stavangerdrapet. Slikt går ikke ann. Jeg hater måten alt blir fremstilt på.

Over til saken din:

Nå er barna dine 7 og 9 år. De er to år eldre og får antagelig vite dette uansett om du skåner dem. Det kan derfor være godt at mor og far forteller om dette på en god måte.

[Liv Heidi]

Ærligheten varer lengst! Og barn skjønner mye mer enn vi tror. La de spørre og la de få svar. Før eller siden kommer sannhetnen frem, og skjønner de at dere lyver mister de troverdigheten til dere.

[Gjest itj no nei!]

Jeg synes det var grusomt med bildene media viste, Dagbladet og VG, f.eks. av barna i Stavangerdrapet. Slikt går ikke ann. Jeg hater måten alt blir fremstilt på.

Over til saken din:

Nå er barna dine 7 og 9 år. De er to år eldre og får antagelig vite dette uansett om du skåner dem. Det kan derfor være godt at mor og far forteller om dette på en god måte.

Jeg er veldig enig med deg.

Jeg og min familie fikk iallefall kjenne dette på kroppen..

Ikke nok med at vi ikke fikk vite noe. Men vi fikk sjokk da vi så det på tv2 nyhetene, for huset/eiendommen kom så tydelig frem. Og det var ille å se onkelen sin bli båret i hvit pose, nærbilder av blodflekker osv.

Nei, huff. Jeg sa det den gangen, og jeg sier det nå: jeg er glad jeg ikke er kjendis eller noe sånt. Jeg hadde store problemer den gangen, pga media.

Jeg føler med familien i Stavanger.

[Gjest itj no nei!]

Ærligheten varer lengst! Og barn skjønner mye mer enn vi tror. La de spørre og la de få svar. Før eller siden kommer sannhetnen frem, og skjønner de at dere lyver mister de troverdigheten til dere.

Jeg har tenkt det samme. En dag vil de jo sikkert finne utav ting likevel. Jeg er utrolig glad for innspill fra andre, på dette. For man blir usikker. Man vil som forelder det beste for sine barn. Men hva er det beste osv. Og du har et godt poeng, om tillit.

Vi rådførte oss med den størstes lærer den gangen, og han sa at det beste var å skåne de for dette..

[Orio]

Dere kommer neppe til å klare å skåne dem for alt, i all fremtid. Det har dere jo også sett med "glippen" med avisen. Nå er barna blitt to år større, og mer modne og i stand til å takle sannheten. Dere er nok ikke like preget av sjokket lenger, så det er lettere for dere å fortelle og svare på spørsmål som kommer. Nå er jo ting mer avklart, dere vet mer om hva som skjedde, og ikke minst hva som ikke skjedde, så dere har svar dere kanskje ikke hadde den gangen.

Mitt råd vil være at dere forteller hva som skjedde rent faktisk, at onkelen ble drept, og at det nå har stått om det i avisen, og så lar barna styre hvor mye mer de vil vite, lar dem komme med spørsmål, spør om det er noe de lurer på. Men ikke si noe om at tanten var mistenkt, ikke før de spør.

Hvis dere ikke snakker med barna om dette kan det ende opp som en "hemmelighet" alle vet om, men ingen snakker om, og da har barna ingen steder å gå for å finne svar og trygghet.