Psykologen vil ikke ha meg ut i arbeid.

4. februar 2007

Jeg har så lyst til å forsøke meg forsiktig ut i arbeidslivet.

Det har dukket opp et veldig spennende jobbb tilbud(dette er noe jeg tror jeg kan klare)

Men problemet er at jeg har kanskje en tendens til å hoppe litt høyt:)

Blir så usikker når psykologen mener jeg skal slå meg til ro med å være ufør....

Jeg vil ikke være ufør jeg vil jobbe(har ikke jobbet på 9 år)

Kan det hende at psykologen har tatt feil ang. meg denne gangen?(jeg har gått til han i 7 år)

Jeg vil leve(tror jeg:)

4. februar 2007

Hvis du føler at du kan klare dette, syns jeg det høres logisk ut å prøve forsiktig. Det går jo an å ta det litt om litt.

Min behandler mente også at jeg burde slå meg til ro som ufør, men jeg fikk helt plutselig lyst til å begynne på skole to ganger i uka. Jeg følte jeg trengte det. Noen ganger er det godt å kjenne at man har en funksjon i dette samfunnet...

Så jeg søkte og vips var jeg student igjen. Behandlerens ord betydde ikke så mye, selv om det skal sies at min respekt for vedkommende er høy!!! Men i dette tilfelle kjente JEG hva JEG kunne klare. Behandleren min ser jo også nå at det var både konstruktivt og hensiktsmessig. Tror nok bare han ble litt overrasket over min impulsive handling i all elendigheten.

Jeg fikk den følelsen av at enten må jeg gi meg og innse at jeg er syk for alltid, elller så kan jeg motivere og forberede meg på å en dag skulle ut i arbeidslivet igjen. For det er jo det jeg skal! Jeg skal pokker meg ikke være syk for alltid! Det kan du banne på, selv om det føles tungt og mørkt iblant.

Men gjør det bare hvis du kjenner at dette virkelgi er noe du kan meste. Og begynn i det små! Hopp ikke høyde før du vet hvor høyt det er.

Men lykke lykke til!

Tanker fra meg.