Pendling med barn

[Lillemus]

Jeg sysler med tanken på å flytte om 3-4 års tid, må da kjøre ungene til og fra skolen noen dager i uka, ca. 40-45 mn kjøretur hver vei. Ungene vil da være rundt 10 og 12 år gamle.

Selvsagt skal ungene få si sin hjertens mening og evt. være mer hos far som bor nærmere skolen om de vil det.

Poenget er at eksen omtrent tiltet da jeg luftet tanken for ham og mener at ungene vil lide under dette. Noen som har erfaring med en slik situasjon? Hva syntes ungene om det? Evt. hva syntes du om det dersom du selv hadde det slik som barn?

[Gjest ufornuftig dette]

Ehh.. de kan da vel bytte skole? Eller bo hos far da om de ikke vil bytte skole? Tror du virkelig ungene og du gidder dette, du kjøre dem hver dag, de bruke så mye tid i bilen?

Og hva med sosialisering med venner? De kan ikke bare gå til venner hvis de bor 45 minutter unna. Og ikke lett å få venner om de ikke går på skole med dem. Dårlig plan. Hva med de dagene du ikke kan kjøre dem?

[Atene]

Kjæresten min gjør det. Ikke så ofte som du planlegger, da. Han har dem i utgangspunktet annenhver onsdag, og annenhver helg fra torsdag til mandag, så det blir jo litt skolekjøring.

Han er opptatt av å lytte til hva barna ønsker, og de ønsker å være hos ham, og ville gjerne vært hos ham mer, så det ser ut som det går greit.

De er 10 og 12 år gamle, men jeg ser kanskje for meg at de er mindre interessert i slik pendling om noen år, når vennene betyr mer.

[amber sun]

Det er ganske langt ja...

vi har det sånn nå at snuppa er annenhver uke hos hver, og hun har fortsatt på den samme skolen som hun har gått på fra før. For at det skulle være så lite omrokkering som mulig.

Faren bor nærme skolen, mens jeg annenhver uke må kjøre et kvarter-20min hver vei til skolen for å levere og hente. Jeg syns det går greit, men det er mer enn lang nok vei...hadde jeg måttet kjøre så mye som tre kvarter tror jeg kanskje jeg hadde tenkt prøvd å få til noe annet.

Men - jeg har jo ikke prøvd akkurat det å kjøre så langt hver dag da, så du får se om du får svar fra noen som kanskje har prøvd noe lignende.

:-)

[Gjest Den sorte enke]

Ehh.. de kan da vel bytte skole? Eller bo hos far da om de ikke vil bytte skole? Tror du virkelig ungene og du gidder dette, du kjøre dem hver dag, de bruke så mye tid i bilen?

Og hva med sosialisering med venner? De kan ikke bare gå til venner hvis de bor 45 minutter unna. Og ikke lett å få venner om de ikke går på skole med dem. Dårlig plan. Hva med de dagene du ikke kan kjøre dem?

Vi pendlet med gubbens pode for et par år siden...ikke så langt som det du antar,-men...

Det var slitsomt for både barn og voksne...mye kjøring og stress...

Poden fant seg ikke til rette med hverken skole eller kamerater...

Tenk deg godt om før du gjør noe i hvert fall...

[Gjest Den sorte enke]

Vi pendlet med gubbens pode for et par år siden...ikke så langt som det du antar,-men...

Det var slitsomt for både barn og voksne...mye kjøring og stress...

Poden fant seg ikke til rette med hverken skole eller kamerater...

Tenk deg godt om før du gjør noe i hvert fall...

[Gjest Den sorte enke]

Ehh.. de kan da vel bytte skole? Eller bo hos far da om de ikke vil bytte skole? Tror du virkelig ungene og du gidder dette, du kjøre dem hver dag, de bruke så mye tid i bilen?

Og hva med sosialisering med venner? De kan ikke bare gå til venner hvis de bor 45 minutter unna. Og ikke lett å få venner om de ikke går på skole med dem. Dårlig plan. Hva med de dagene du ikke kan kjøre dem?

Sorry...jeg svarte deg i stedet for lillemus =)

[Gjest ok det]

Det er lang vei, men det må være veldig fint å bo landlig også. Mer plusser enn minuser mener nå jeg.

[alwaysme]

Du er vel klar over at i distriktsnorge så er det skolebarn som har så lang vei til vanlig?

Og noen reiser med båt.

Så lenge du har bil, og mulighet til å kjøre dem disse dagene, så er det jo fullt mulig.

Du kan jo selvfølgelig risikere at det på sikt er mer attraktivt å bo hos far, siden venner da blir mer tilgjengelig. Og at trøtte tenåringer vil sove lengre om morgenen.

_Men_ den risken kan du vel leve med, det er jo ikke meningen at alle rundt deg skal leve og nyte livet, mens ditt liv skal stå på vent til ungene er voksne?

Uansett, lykke til :-)

[Gjest de bor ikke bare hos mor]

Ehh.. de kan da vel bytte skole? Eller bo hos far da om de ikke vil bytte skole? Tror du virkelig ungene og du gidder dette, du kjøre dem hver dag, de bruke så mye tid i bilen?

Og hva med sosialisering med venner? De kan ikke bare gå til venner hvis de bor 45 minutter unna. Og ikke lett å få venner om de ikke går på skole med dem. Dårlig plan. Hva med de dagene du ikke kan kjøre dem?

Poenget er jo at de bor halvparten av tiden hos mor og halvparten av tiden hos far, og nå bor mor og far i rimelig avstand til skolen.

Hva skjer når den ene av foreldrene flytter noe lenger unna, og de fortsatt skal ha delt omsorg?

[mariaflyfly]

Vanskelig å vite. Kjøretur til skolen om morgenen tenker jeg er helt uproblematisk. Ungene kan spise frokost i bilen og trenger ikke så opp så himla mye før dere skal avgårde.

Ettermiddagene tenker jeg at kan være noe problematisk i forhold til fritidsaktiviteter, dersom de har det i nærheten av der skolen er.

At ungene vil LIDE av det, tror jeg neppe.

Jeg veit sannerlig ikke hva jeg hadde gjort.

[Gjest Pås]

Ingen erfaring, men magefølelsen min sier at det er for langt... Det blir jo 1,5 time i bil hver dag! Det hadde ikke jeg gjort hvis jeg ikke MÅTTE!

mvh

[Gjest ufornuftig dette]

Poenget er jo at de bor halvparten av tiden hos mor og halvparten av tiden hos far, og nå bor mor og far i rimelig avstand til skolen.

Hva skjer når den ene av foreldrene flytter noe lenger unna, og de fortsatt skal ha delt omsorg?

Da bør de revurdere om de fortsatt skal ha delt omsorg, eller ikke flytte. Ikke er noe så trist som å bo langt unna venner, man bruker jo mye av fritida på venner. og som sagt, ikke lett å få venner på nytt sted når man ikke går på skole der.

[Gjest faller utenfor miljøet]

Det var vel i denne alderen jeg begynte å ha ganske mange aktiviteter utenom skolen, både planlagte, og impuls-besøk til klassevenner.

Jeg tror det er vanskelig å skulle være så langt unna klassekameratene halvparten av tiden.

Jeg tror det mest vanlige i slike situasjoner (men hittil har det nok vært flest fedre i denne rollen) er at barna er annenhver (lang-)helg hos den som bor langt unna, og at det kompenseres med noe mer ferie og fridager hos den som bor langt unna skolen.

Andre løsninger er jo hvis barna ikke er avhengig av å bo sammen, at man gjør dette i forbindelse med skolebytte (overgang til ungdomsskole) og at eldstemann går på skole nær deg, og yngstemann på skole nær pappaen. Og så er de sammen annehver (lang-)helg hos deg, og annehver helg hos deg.

[Gjest ingen erfaring]

Hva med venner, fritidsaktiviteter på ettermiddager og kvelder osv osv ? 40 - 45 min kjøretid er langt unna ....

Akkurat skoleveien er vel det jeg ville bekymret meg minst for i dette tilfellet ....

[Gjest trøndra]

Sønnen min begynner på skolen til høsten og nå går han i barnehage nær jobben men et stykke unna der vi bor.Det tar cel 25 min med bil hver vei.Planen var at han skulle begynne på skolen der vi bor men han vil begynne på skolen med kameratene fra barnehagen Her vi bor er det bare en gutt i nærområdet som begynner på skolen nå.Så vi kommer til å kjøre han til og fra skolen i noen år til vi flytter i nærheten av skolen.Ser ikke på det som noe problem.Men saken er ikke akkuret det samme for deg men vist ungene vil flytte så er ikke det noe problem.

[Dorthe]

Faren til minstemann har kjørt minstemann på skolen i noen perioder hvor jeg har vært innlagt på sykehuset, men vi har funnet ut at det blir for slitsomt å gjøre flere dager på rad. Det er ca 1 times kjøring. Nå skal jeg være borte igjen og han skal bo i min leilighet, noe jeg absolutt misliker, men det er mye bedre tross alt enn den lange reisa hver dag. Ungen er helt utslitt når de kommer hjem til ham og må stå opp klokka 6 om morgenen og det funker rett og slett ikke.

[Gjest studentmamma]

Jeg kommer fra en utkant, og har vært vant til å pendle langt til ungdomsskole. Men da bodde en del av vennene mine i samme område som meg. Fritidsaktiviteter i sentrum av kommunen eller i nærmeste by var ofte et stress å reise til.

[Gjest ChiengMai]

Har en venninne med tilsvarende pendling for barna som du skisserer, hennes barn er nå 9 og 12 år. Problemet hos dem er alle aktiviter barn etter hvert får på ettermiddag/kveld, venneforhold som bare er oppe og går annen hver uke og det faktum at det de ukene barna pendler blir null tid til noe som helst. Livet de ukene består av pendling til og fra skola, skole og lekser. Å få til vennskap heromkring har vist seg umulig, de har nesten ingen fritid å opprette vennskap i.

Slik jeg har forstått det på venninna mi er dette en lite tilfredstillende løsning for barna, de trives rett og slett ikke så godt lenger.

Jeg vet også at foreldrene er svært fleksible og opptatt av at dette skal gå mest mulig greit for barna, men det fører uansett til at barna er de som sliter seg ut og mistrives.

[Ulrikke]

Jeg tror ikke ungene vil lide noen nød direkte, men de vil være i en alder (eldstemann her er jo 11) hvor venner er viktig, det vil være treninger, arrangementer, besøk osv som er viktigere enn mye annet.

Jeg ser for meg uendelig mye kjøring hit og dit jeg, da... Jeg synes vi kjører nok som det er, og det er jo egentlig ikke SÅ mye...

Så til spørsmålet ditt: jeg tror som sagt ikke ungene vil ha det så grusomt nødvendigvis, men jeg tror det blir MYE kjøring på dere - evt. at ungene på sikt vil foretrekke å være hos pappa'n (ikke at de ikke skal ha lov til det altså, jeg tenker på hvor mye du har lyst til å se dem).

Det blir omtrent som om jeg skulle kjøre hjemmefra og til mine foreldre tur/retur hver dag... Og det kjenner jeg at jeg IKKE hadde orket. Men alle er jo ikke meg