Barnevernet

[Gjest sm29]

Kan barnevernet sette igang tilltak(besøkshjem)på grunnlag av

hva psykolog forteller dem?

Det viktigste må vel være hvordan barnet har det?

Min psykolog kjenner ikke meg som mor,han kjenner bare mine dårlige sider.

Det er jo betryggende å vite at noen er der for barna,men jeg trenger ikke dette.

Er det noe jeg er trygg så er det at mitt barn har det bra.

[vanilje]

Barnevernet vil gjøre en helhetsvurdering, de handler neppe kun på grunnlag av hva en psykolog sier, om det da ikke dreier seg om alvorlige diagnoser med helt klart omsorgssvikt.

Barnevernet vil samarbeide med deg, snakke med deg, snakke med barna, _om_ psykologen eller andre sender en bekymringsmelding.

Litt på siden...men personlig synes jeg det legges for lite vekt på hos behandlerne på hvordan man takler hverdagen. Jeg har det helt klart bedre når jeg kan avlede meg med ting, enn når jeg sitter der nærmest naglet til veggen av kjipe spm...men det var en digresjon...

[Gjest sm29]

Barnevernet vil gjøre en helhetsvurdering, de handler neppe kun på grunnlag av hva en psykolog sier, om det da ikke dreier seg om alvorlige diagnoser med helt klart omsorgssvikt.

Barnevernet vil samarbeide med deg, snakke med deg, snakke med barna, _om_ psykologen eller andre sender en bekymringsmelding.

Litt på siden...men personlig synes jeg det legges for lite vekt på hos behandlerne på hvordan man takler hverdagen. Jeg har det helt klart bedre når jeg kan avlede meg med ting, enn når jeg sitter der nærmest naglet til veggen av kjipe spm...men det var en digresjon...

Jeg er helt trygg på at barnevernet i en samtale med mitt barn, vil se at det er ingen grunn til bekymring.

Men det jeg lurer på er om de kan fremdeles tvinge igjennom div tilltak på bakrunn av hva psykologen har sagt?

Jeg har til tider litt jeg sliter med,men det sparer jeg til jeg ikke er med barnet mitt.

Ser det heldigvis er noen som kan se at man kan fungere utmerket som foreldre selv om man er psyk(nhd også)

tusen takk for at du tok deg tid vanilje:)

[vanilje]

Jeg er helt trygg på at barnevernet i en samtale med mitt barn, vil se at det er ingen grunn til bekymring.

Men det jeg lurer på er om de kan fremdeles tvinge igjennom div tilltak på bakrunn av hva psykologen har sagt?

Jeg har til tider litt jeg sliter med,men det sparer jeg til jeg ikke er med barnet mitt.

Ser det heldigvis er noen som kan se at man kan fungere utmerket som foreldre selv om man er psyk(nhd også)

tusen takk for at du tok deg tid vanilje:)

Har lite erfaring med barnevernet selv, men som jeg sa i sted, jeg er temmelig sikker på at barnevernet vil gjøre en helhetsvurdering og ikke handle utelukkende pga 1 person sine uttalelser.

Sånn rent hypotetisk, jeg kjenner ikke din situasjon. Hvis det _kun_ er psykoloegn din som mener det trengs tiltak, mens barnas skoler / barnehager ikke melder om noe uvanlig, likeledes andre som har med deg og barna å gjøre, så kan jeg ikke forstå at barnevernet skal kunne gripe inn mot din vilje.

[frosken]

Jeg er helt trygg på at barnevernet i en samtale med mitt barn, vil se at det er ingen grunn til bekymring.

Men det jeg lurer på er om de kan fremdeles tvinge igjennom div tilltak på bakrunn av hva psykologen har sagt?

Jeg har til tider litt jeg sliter med,men det sparer jeg til jeg ikke er med barnet mitt.

Ser det heldigvis er noen som kan se at man kan fungere utmerket som foreldre selv om man er psyk(nhd også)

tusen takk for at du tok deg tid vanilje:)

Barnevernet vil evt. gjøre en selvstendig vurdering. Din psykolog kan melde sin bekymring til barnevernet, og i såfall plikter barnevernet å undersøke om det er nødvendig med noen form for tiltak.

Dersom barnevernet i samtale med deg, barna og evt. skolen kommer frem til at det ikke er noe grunnlag for bekymring, så vil de legge vekk saken. Alternativt kan de komme til å foreslå avlastningstiltak.

Det skal en god del til før de gjennomfører tiltak mot din vilje.

Hvis barna dine har det godt, så har du ingen grunn til å være bekymret for en evt. "undersøkelse" fra barnevernet.

[frosken]

Barnevernet vil gjøre en helhetsvurdering, de handler neppe kun på grunnlag av hva en psykolog sier, om det da ikke dreier seg om alvorlige diagnoser med helt klart omsorgssvikt.

Barnevernet vil samarbeide med deg, snakke med deg, snakke med barna, _om_ psykologen eller andre sender en bekymringsmelding.

Litt på siden...men personlig synes jeg det legges for lite vekt på hos behandlerne på hvordan man takler hverdagen. Jeg har det helt klart bedre når jeg kan avlede meg med ting, enn når jeg sitter der nærmest naglet til veggen av kjipe spm...men det var en digresjon...

Jeg synes du og behandleren din den nærmeste måneden skulle bruke minst halvparten av terapitimene til å lufte en skrittteller og snakke om ting du får til!

[vanilje]

Jeg synes du og behandleren din den nærmeste måneden skulle bruke minst halvparten av terapitimene til å lufte en skrittteller og snakke om ting du får til!

Hehehehe..............

Du mener seriøst at jeg skal få de derre damene opp av stolene sine og ut i en eller annen sin frie natur??

[frosken]

Hehehehe..............

Du mener seriøst at jeg skal få de derre damene opp av stolene sine og ut i en eller annen sin frie natur??

Du kan hilse behandlerne dine og si at jeg tror det er på tide med en litt mer praktisk tilnærming. De har sikkert råd til en skritteller, selv om helsenorge sliter økonomisk!

[hidi, the scorpion]

Barnevernet vil evt. gjøre en selvstendig vurdering. Din psykolog kan melde sin bekymring til barnevernet, og i såfall plikter barnevernet å undersøke om det er nødvendig med noen form for tiltak.

Dersom barnevernet i samtale med deg, barna og evt. skolen kommer frem til at det ikke er noe grunnlag for bekymring, så vil de legge vekk saken. Alternativt kan de komme til å foreslå avlastningstiltak.

Det skal en god del til før de gjennomfører tiltak mot din vilje.

Hvis barna dine har det godt, så har du ingen grunn til å være bekymret for en evt. "undersøkelse" fra barnevernet.

Men det kan føre til en ekstra belastning for mor, å bekymre seg om hva som kan skje med barnet sitt.

Og som sm29 sier, så er det lite snakk om familiesituasjonen hos psykologen. Barnevernet har en skremmende innflytelse på de fleste av oss.

Som dere sier, så er sannsynligheten for at tiltak blir iverksatt liten, men en mors tanke er at hun kanskje er en elendig foreldre....

Hvis ingen andre personer reagerer på forholdet mor/datter, så er det betenkelig at en psykolog, som ikke har sett samspillet mellom dem, skal sende bekymringsmelding til barnevernet.

Jeg elsker barn, og vil at alle skal ha det som plommen i egget, men selv om mor sliter psykisk, betyr det ikke automatisk at hun ikke har et herlig forhold til sin datter.

Hos psykologen skal mye elendighet ut, og de fleste tar ikke gørra med seg hjem....

Bare noen tanker fra meg

[vanilje]

Du kan hilse behandlerne dine og si at jeg tror det er på tide med en litt mer praktisk tilnærming. De har sikkert råd til en skritteller, selv om helsenorge sliter økonomisk!

Fortsatte denne tråden i går på meldinger, var redd for å få webbis på nakken. Men kanskje du ikke så det?

[PieLill]

Det kan hende at de som jobber i barnevernet ikke er idioter.

;-)

Det kan hende de har mottatt usaklige bekymringsmeldinger før. Det kan hende de er flinke til å sile uttalelser fra faglig hold.

Om de skal gjøre en skikkelig jobb, må de gjøre selvstendige undersøkelser og selvstendige vurderinger. Tar jeg ikke helt feil har denne typen fagfolk også en sterk yrkesmessig trang og stolthet som tilsier at de gjør sitt eget arbeid og ikke bare lener seg som apekatter mot det andre sier.

Hvor mye de vil la seg påvirke av det psykologen din står bak, er vanskelig å si.

I teorien kan de tvinge deg til hva som helst.

I teorien kan de komme fram til avsindige konklusjoner.

Det mest sannsynlige er likevel at de vil komme fram til fornuftige konklusjoner basert på fakta og ikke fordommer. Det mest sannsynlige er at de ser at dine barn ikke lider overlast. Det mest sannsynlige er at de ser at du fint makter å skjerme barna dine.

Om du nå først har "fått barnevernet på nakken", så forsøk å behandle dem som venner. Vei dine ord på gullvekt, men vær også åpen for deres innspill. Fortell hva du gjør og hvordan du gjør det, framfor å forsvare deg.

Jeg påstår ikke at noe av det jeg foreslår er enkelt. Men kanskje gangbart?

Kanskje blir konklusjonen at per i dag, er det ingen behov for hjelp. Samtidig kan du kanskje opprette en alianse om du mot formodning en dag skulle trenge en sikkerhetsventil. Forhåpentligvis en sikkerhetsventil som ikke betales med umyndliggjøring.

mvh

[Gjest Multippel]

Det er litt uklart for meg hvordan og hva som blir kommunisert til deg.

Jeg har erfaring med barnevernet, etter at min eks knuste hjemmet mitt og jeg ringte politiet (politiet har plikt til å melde fra til barnevernet etter slike oppringinger). Jeg valgte selv at jeg ønsket å legge hele saken frem for barnevernet. Jeg var helt åpen. Jeg vet jo at jeg ikke hadde noe å skjule. Men jeg var forferdelig sliten og ville gjerne ha ett besøkshjem en gang pr, mnd.

Mange har ett bilde av barnevernet som noe veldig skummelt. Min erfaring er at barnevernet på sitt beste kan være støttende både med penger og tilbud til fritisaktiviteter osv.De betalte barnehagen for meg en periode og de har støttet til med penger til skoleturer og fritidsaktiviteter. Vi prøvde ut besøkshjem også, men det fungerte ikke. Barna mine ville ikke være der.

Jeg tror det skal enormt mye til før barnevernet bruker noen form for tvang.