Takk for innspill ang. pendling med barn

[Lillemus]

Tusen takk for mange nyttige innspill ang innelgget mitt fra tidligere i dag!

Jeg skulle vel kanskje presisert litt nærmere, men ungene bor ikke en hel uke hos meg og så en hel uke hos pappan, men på grunn av arbeidssituasjonen (begge to har kveldsvakter hver uke) har vi vært nødt til å dele uka opp slik at de bor mandag og tirsdag hos meg, onsdag og torsdag hos pappan og så annenhver helg hos hver av oss. Foreløbig fungerer dette greit. Dette gjør det i alle fall lettere å delta på faste fritidsaktiviteter ettersom de er hver onsdag hos pappan f.eks. I tillegg bor Snuppa hos meg på papiret og Poden hos faren så jeg kan ikke bare uten videre bestemme at begge to skal flytte til meg og bytte skole.

Men som noen av dere trakk frem - det er klart at det er godt mulig de vil ytre ønske om å bo fast hos den ene og bare være hos den andre noen helger - og vil de det så er det i grunnen greit. Så lenge ungene har det bra så skal de få velge akkurat det selv.

Men som en var inne på - hvor lenge skal jeg sette livet mitt på vent liksom? Å vente 3-5 år føles greit nok nå, men å vente i 10 år kjennes ikke fullt så greit. Tiden går riktignok fort, men 10 år er _lenge_ og det er mange drømmer jeg gjerne skulle realisert før jeg blir for gammel. Jada - ikke kom med "sånn er det å ha barn", for det vet jeg, men drømmene lar seg egentlig godt kombinere med å ha barn. )

Nå er faren pr. i dag mer enn villig til å ha dem mer enn 50/50 om jeg vil flytte fra byen så det er egentlig ikke noe problem. Det er vel der min egen samvittighet og evt. ungenes ønsker kommer inn i bildet. Hvorfor er det sånn at om en mann hadde tatt valget og flyttet unna og hatt ungene annenhver helg og litt lengre ferier så hadde ingen løftet på et øyenbryn, men om mora hadde gjort det samme så hadde det blitt folkesnakk av det med en gang?! Det er i grunnen litt urettferdig.

Noen her syntes også det var for lang tid fremover å planlegge, men jeg kjenner at for meg er det riktig å tenke på dette nå og få satt ord på det nå. Ungene er selvfølgelig ikke dratt inn i dette og vil ikke bli det på leeeenge! En så viktig sak må tenkes på lenge i forveien etter min mening og, som flere vel sa - mye kan være annerledes om 4 år! )

Men takk for mange gode og interessant innspill som jeg tar med meg videre! )

[Sofline]

"Men som en var inne på - hvor lenge skal jeg sette livet mitt på vent liksom? Å vente 3-5 år føles greit nok nå, men å vente i 10 år kjennes ikke fullt så greit. Tiden går riktignok fort, men 10 år er _lenge_ og det er mange drømmer jeg gjerne skulle realisert før jeg blir for gammel. Jada - ikke kom med "sånn er det å ha barn", for det vet jeg, men drømmene lar seg egentlig godt kombinere med å ha barn. )"

Jeg er enig i dette. Barna tar heller ikke skade av kjøring frem og tilbake til skolen 2-3 dager i uka. Og det blir også annerledes med venner osv. når det er delt opp som dere gjør det. Det går nok bra! :-)

[Gjest veien blir til mens man går]

Den eneste måten det kan bli slik at det er like naturlig at de bor litt mer hos pappaen enn hos mammaen som omvendt, er at flere gjør det slik i perioder det er det beste for familien, og at alle rundt ser at det er det beste også for barna.

Jeg tror heller ikke dere kan planlegge helt på forhånd hvordan det blir, bare åpne for at dere må ta det som det kommer,og la barna forså at dere er lydhøre mht ønsker om å endre ordninger, når disse står i veien for spontan vennekontakt osv.

Og så lage rommene deres i det nye huset klare med gjesteseng osv, slik at det er lettvint å ha med seg helgebesøk fra skolen.

[morsan]

"hvor lenge skal jeg sette livet mitt på vent liksom?"

Om du føler at livet er "på vent" er vel en sinnstemning? Synes det høres litt trist ut at du definerer det livet du lever i dag som noe "på vent", noe som du bare til nød kan tåle fordi det gavner andre, mens du går rundt og "ofrer" deg.

"Hvorfor er det sånn at om en mann hadde tatt valget og flyttet unna og hatt ungene annenhver helg og litt lengre ferier så hadde ingen løftet på et øyenbryn, men om mora hadde gjort det samme så hadde det blitt folkesnakk av det med en gang?! Det er i grunnen litt urettferdig."

Ja, det er urettferdig, men gjør eventuell manglende kritikk av en far som flytter (relativt) langt bort fra barna sine, og dermed umuliggjør en delt løsning som har funket fint for alle, hans valg noe _bedre_?

[Lillemus]

"hvor lenge skal jeg sette livet mitt på vent liksom?"

Om du føler at livet er "på vent" er vel en sinnstemning? Synes det høres litt trist ut at du definerer det livet du lever i dag som noe "på vent", noe som du bare til nød kan tåle fordi det gavner andre, mens du går rundt og "ofrer" deg.

"Hvorfor er det sånn at om en mann hadde tatt valget og flyttet unna og hatt ungene annenhver helg og litt lengre ferier så hadde ingen løftet på et øyenbryn, men om mora hadde gjort det samme så hadde det blitt folkesnakk av det med en gang?! Det er i grunnen litt urettferdig."

Ja, det er urettferdig, men gjør eventuell manglende kritikk av en far som flytter (relativt) langt bort fra barna sine, og dermed umuliggjør en delt løsning som har funket fint for alle, hans valg noe _bedre_?

Jeg har det jo bra nå også altså, men det er noe som mangler ja, må bare innrømme det. Men jeg føler ikke direkte at jeg går rundt og ofrer meg da! )