Mor/svigermorproblematikk.

[Gjest Wita]

Jeg tror man har lettere for å godta svakheter hos egne foreldre enn svigerforeldre, fordi man lettere skjønner hvordan de tenker. Antagelig fordi man tenker likt selv?

Min mor er snill og omsorgsfull, men hun gjør en ting som ikke er vondt ment og jeg er ganske sikker på at hun ikke skjønner hva hun selv gjør.

La meg si med en gang at dette ikke er noe som plager meg og min bror. Vi vet hvordan hun tenker og skjønner hvorfor hun gjør som hun gjør. Men min svigerinne er såret.

Saken er slik:

Vi er 3 søsken. Vi har alle 3 bosatt oss på samme sted. Mine foreldre bor milevis unna.

To av oss er gift. Vi er utadvente.Lever et aktivt liv. Vi har stor omgangskrets og god økonomi.

Kort sagt, min mor har ingen bekymringer rundt oss.Sier det ikke for å skryte, men for å forklare situasjonen.

Min andre bror har også god utannelse, men med årene har han utviklet seg til å bli det mange vil kalle en særing og enstøing, med spesielle interesser som har gått han til hodet. Han virker tung og grublende til tider.

Han ble skilt for noen år siden. Han har sitt barn annenhver uke. Han har dårlig økonomi. Han har et lite nettverk utenom oss søsken.

Hans hobby, tar all hans tid når han ikke har datteren. En hobby som innebærer stillesitting innen for husets 4 vegger.

Min mor er naturlig nok veldig opptatt av han og hans barn`s ved og vel. Hun ringer han hele tiden. Han får økonomisk støtte. Det er han dem bor hos, når de er her på besøk. Hun er ekstremt opptatt av hans barn og har lett for å dreie samtalen inn på hans barn. Altså mye av hennes tanker dreier seg om dem.

Hun ringer skjeldnere til oss andre og når hun ringer, tar det ikke langt tid før hun pensler samtalen inn på min bror og hans barn.

Jeg og broren min kom i snakk om dette på en fjelltur vi var på, hvor vi tok med barnet til den andre broren vår.

Da ringte nemlig min mor for å lukte etter hvordan vi hadde det. Eller mest hvordan hennes ene barnebarn hadde det:)

Hun pleier aldri å ringe ellers når vi er på fjelltur.

Hun synes nok bare det var fint at denne jenta fikk oppleve en fjelltur og var glad på hennes vegne.

Som sagt begynte jeg og broren min og snakke om dette og vi begge ler litt av det.

Vi skjønner hvorfor, men det er litt gjennomskuelig. Vi tror ikke et øyeblikk at hun er mindre glad i sine andre barnebarn av den grunn.

Men i følge min bror, viser det seg at min svigerinne synes dette er veldig sårende med denne forskjellsbehandlinga, enda deres barn har andre besteforedre i etasjen under.

Så derfor spør jeg dere. Skal jeg si noe om dette til min mor?

Jeg tror min mor vil bli såret og mene at det er hennes svigerdatter som er urimelig.

Kanskje det vil gjøre forholdet dårligere. Nå er det på en måte et ok. forhold sånn tilsynelatende, men altså ikke helt greit alikevel.

Hva ville dere ha gjort?

[laban]

Jeg har det omvendt. Eller hadde - jeg har ingen svigerforeldre lenger (og de var helt greie mennesker). Men jeg har noen reservesvigermødre i min manns tanter som kan være en håndfull.

Jeg bryr meg mer om hva mine egne foreldre mener, og tar meg mer nær av det hvis de kritiserer meg / oss. Antakelig fordi jeg har et nærmere forhold til dem enn jeg noengang har hatt til svigerfamilien.

Det skal også nevnes at jeg verken var ung, sjenert eller usikker da jeg kom inn i svigerfamilien for 20 år siden.

Mht. dine familieforhold ville jeg ikke blandet meg inn. Hvis det går så langt at noen virkelig bør gi moren din et hint, synes jeg broren din bør gjøre det. Altså han som har en kone som tar situasjonen litt annerledes enn dere søsken.

[DarkPink]

Jeg skjønner begge sider, og jeg tror jeg ville ymtet frempå i en hyggelig tone om hun ikke lurer litt på hvordan det går med de andre barnebarna.

Da sier hun sikkert "Åh, men de greier seg så fint, de", og så sier du "Ja, men de trenger jo bestemoren sin fordiom" (med et smil) eller noe i den dur. Så kan hun tygge litt over det, uten at det blir noe stor sak rundt det?

Noen ganger trenger man jo bare å bli litt obs på ting man ikke har tenkt over selv.

[bouenas]

Jeg ville forklart min svigerinne, på samme måte som du forklarer oss. Lett å forstå hvorfor din mor "bryr" seg mer om din ene bror og hans datter. Ikke noe unormalt i det, så lenge en vet om (blir minnet på?) bakgrunnen.

[Gjest Ikke lett det der]

Dette er nok en problemstilling som ikke er så uvanlig. Moren din ser at det ene barnebarnet kanskje trenger henne mer, og at de barnebarna som har andre besteforeldre i nærheten tross alt har flere rundt seg. Men det er vondt da besteforeldre gjør forskjell. Det er sikkert lurt å ta det opp med moren din, hun mener helt sikkert ikke noe vondt med det, men jeg er sikker på at situasjonen vil bedre seg om hun av og til bruker tid på kun de andre barnabarna. Da tror jeg ingen vil holde telling med at den ene jenta får mer tid med henne, så lenge hun viser at de andre også er viktige.

[morsan]

Jeg tror du har helt rett i at man ser med andre øyne på egen families oppførsel enn svigerfamilien. Ikke så rart i grunn, for ens egen familie er en jo vokst opp med, og har da mer deres væremåte og handlingsmønster og verdier "i blodet".

Men kanskje en viktig grunn til at du takler din mors oppførsel i forhold til dette barnet bedre enn det din svigerinne gjør, er at det også etr forskjeller mellom hvordan din mor forholder seg til deg og dine barn kontra svigerinnen og hennes barn?

Man har jo gjerne mer "hot-line" til sin egen datter enn til svigerdatteren, og får derfor lettere info om alt mulig av betydning (og ikke betydning*S*) vedrørende barnebarna.

Dette kan ha betydning både for hvor mye man føler at bestemoren "ser" ens egne barn, og ikke minst ens egen forståelse og innsikt i bestemorens liv, oppførsel og tankemåte.

Kanskje du har et såpass nært forhold til din mor at du letter "takler" hennes oppførsel overfor denne gutten?

[Sofline]

Du kan jo ta det opp med moren din, men ikke nevne at det er svigerinna di som har problemer med situasjonen. Du kan bare si at du og broren din har snakket om det. Så blir svigerinna di holdt utenfor og forholdet mellom moren din og svigerinna di blir ikke utsatt.

[Sofline]

Jeg skjønner begge sider, og jeg tror jeg ville ymtet frempå i en hyggelig tone om hun ikke lurer litt på hvordan det går med de andre barnebarna.

Da sier hun sikkert "Åh, men de greier seg så fint, de", og så sier du "Ja, men de trenger jo bestemoren sin fordiom" (med et smil) eller noe i den dur. Så kan hun tygge litt over det, uten at det blir noe stor sak rundt det?

Noen ganger trenger man jo bare å bli litt obs på ting man ikke har tenkt over selv.

Sånn ville jeg også gjort det.

[Gjest Wita]

Du kan jo ta det opp med moren din, men ikke nevne at det er svigerinna di som har problemer med situasjonen. Du kan bare si at du og broren din har snakket om det. Så blir svigerinna di holdt utenfor og forholdet mellom moren din og svigerinna di blir ikke utsatt.

Akkurat dette synes jeg ikke blir riktig.

Da gir jeg inntrykk av at jeg og broren min er misfornøyde og det er vi jo ikke.

Vi ser og skjønner at hun er like glade våre barn. Og vi synes heller ikke hun underprioriterer dem på noen måte.

Vi bare ser og hører at hun er veldig fokusert på vår bror og hans datter og deres ve og vel.

Det kommer av bekymringer rundt hvordan han har utviklet seg som person, hans "tiltaksløshet", hans (for oss synsere) hans til tider tungsinn og hans filosofiske interesser som sluker alle hans tanker og dermed er lite tilstedeværende.

Altså vi søsken er litt bekymret vi også, derfor forstår vi vår mor og har ikke lyst til å klage for vår egen del. Hun viser absolutt at hun er glad i og engasejerer seg i de andre barnebarna også.

[Gjest Wita]

Jeg tror du har helt rett i at man ser med andre øyne på egen families oppførsel enn svigerfamilien. Ikke så rart i grunn, for ens egen familie er en jo vokst opp med, og har da mer deres væremåte og handlingsmønster og verdier "i blodet".

Men kanskje en viktig grunn til at du takler din mors oppførsel i forhold til dette barnet bedre enn det din svigerinne gjør, er at det også etr forskjeller mellom hvordan din mor forholder seg til deg og dine barn kontra svigerinnen og hennes barn?

Man har jo gjerne mer "hot-line" til sin egen datter enn til svigerdatteren, og får derfor lettere info om alt mulig av betydning (og ikke betydning*S*) vedrørende barnebarna.

Dette kan ha betydning både for hvor mye man føler at bestemoren "ser" ens egne barn, og ikke minst ens egen forståelse og innsikt i bestemorens liv, oppførsel og tankemåte.

Kanskje du har et såpass nært forhold til din mor at du letter "takler" hennes oppførsel overfor denne gutten?

"Men kanskje en viktig grunn til at du takler din mors oppførsel i forhold til dette barnet bedre enn det din svigerinne gjør, er at det også etr forskjeller mellom hvordan din mor forholder seg til deg og dine barn kontra svigerinnen og hennes barn?"

Ja, det tror jeg du har helt rett i. Fordi om hun ringer min ene bror hele tiden, så ringer hun ofte til meg også, bare for å skravle litt.

Til min andre bror ringer hun ikke så ofte, men hun klager på at han-aldri- ringer henne.

Han derimot sier at hun -aldri- eller svært skjelden ringer dem, men at dette er bare noe som sårer min svigerinne.

Han er en sånn type som alltid er glad og som aldri irriterer seg over noe:)

Jeg kan faktisk skjønne min svigerinne. Hun har sine foreldre i etasjen under og sine svigerforeldre milevis unna og ser at det av den grunn naturlig nok blir en stor forskjell på hvilken kontakt barnet har til besteforeldrene. Så hun synes nok det er rart at mine foreldre ringer så lite til dem.

Men så skjønner jeg min mor også. Jeg tror faktisk at hun er bittelitt sjalu på de andre besteforeldrene uten at jeg vet dette for sikkert og at hun derfor vil at det er dem som skal ringe henne.

Jaja, ikke lett dette:)

Faren min er mer ukomplisert og tenker nok ikke så mye på det. Han lar min mor ta de fleste telefonsmatlene. Hvis han tar telefonen, spør han om alt står bra til og overlater røret til min mor. Han er ikke så glad i å prate i telefonen.Han får uansett et detaljert referat etterpå;o)

[Gjest Wita]

Jeg skjønner begge sider, og jeg tror jeg ville ymtet frempå i en hyggelig tone om hun ikke lurer litt på hvordan det går med de andre barnebarna.

Da sier hun sikkert "Åh, men de greier seg så fint, de", og så sier du "Ja, men de trenger jo bestemoren sin fordiom" (med et smil) eller noe i den dur. Så kan hun tygge litt over det, uten at det blir noe stor sak rundt det?

Noen ganger trenger man jo bare å bli litt obs på ting man ikke har tenkt over selv.

"Jeg skjønner begge sider, og jeg tror jeg ville ymtet frempå i en hyggelig tone om hun ikke lurer litt på hvordan det går med de andre barnebarna"

Men hun engasjerer seg i dem også, bare ikke i sånn overdreven grad.

[Gjest Wita]

Jeg har det omvendt. Eller hadde - jeg har ingen svigerforeldre lenger (og de var helt greie mennesker). Men jeg har noen reservesvigermødre i min manns tanter som kan være en håndfull.

Jeg bryr meg mer om hva mine egne foreldre mener, og tar meg mer nær av det hvis de kritiserer meg / oss. Antakelig fordi jeg har et nærmere forhold til dem enn jeg noengang har hatt til svigerfamilien.

Det skal også nevnes at jeg verken var ung, sjenert eller usikker da jeg kom inn i svigerfamilien for 20 år siden.

Mht. dine familieforhold ville jeg ikke blandet meg inn. Hvis det går så langt at noen virkelig bør gi moren din et hint, synes jeg broren din bør gjøre det. Altså han som har en kone som tar situasjonen litt annerledes enn dere søsken.

"Hvis det går så langt at noen virkelig bør gi moren din et hint, synes jeg broren din bør gjøre det"

Ja, du har vel rett i det, men jeg tror aldri han gidder å si noe.

[morsan]

"Men kanskje en viktig grunn til at du takler din mors oppførsel i forhold til dette barnet bedre enn det din svigerinne gjør, er at det også etr forskjeller mellom hvordan din mor forholder seg til deg og dine barn kontra svigerinnen og hennes barn?"

Ja, det tror jeg du har helt rett i. Fordi om hun ringer min ene bror hele tiden, så ringer hun ofte til meg også, bare for å skravle litt.

Til min andre bror ringer hun ikke så ofte, men hun klager på at han-aldri- ringer henne.

Han derimot sier at hun -aldri- eller svært skjelden ringer dem, men at dette er bare noe som sårer min svigerinne.

Han er en sånn type som alltid er glad og som aldri irriterer seg over noe:)

Jeg kan faktisk skjønne min svigerinne. Hun har sine foreldre i etasjen under og sine svigerforeldre milevis unna og ser at det av den grunn naturlig nok blir en stor forskjell på hvilken kontakt barnet har til besteforeldrene. Så hun synes nok det er rart at mine foreldre ringer så lite til dem.

Men så skjønner jeg min mor også. Jeg tror faktisk at hun er bittelitt sjalu på de andre besteforeldrene uten at jeg vet dette for sikkert og at hun derfor vil at det er dem som skal ringe henne.

Jaja, ikke lett dette:)

Faren min er mer ukomplisert og tenker nok ikke så mye på det. Han lar min mor ta de fleste telefonsmatlene. Hvis han tar telefonen, spør han om alt står bra til og overlater røret til min mor. Han er ikke så glad i å prate i telefonen.Han får uansett et detaljert referat etterpå;o)

Jeg skjønner at besteforeldre i samme hus gjør at man lett sammenligner, ja.

Nå gjelder ikke det oss, men jeg vet at det er fort gjort å sammenligne den ene bestemorens behandling av barnebarn med den andres...;-)

Og det er mange tråder her inne om ulik behandling av datterens barn kontra sønnens barn, så det er nok ikke så uvanlig.

[over30firebarn]

"Hvis det går så langt at noen virkelig bør gi moren din et hint, synes jeg broren din bør gjøre det"

Ja, du har vel rett i det, men jeg tror aldri han gidder å si noe.

Jeg forstår din svigerinne til en viss grad, men om hun har egne foreldre i samme hus så synes jeg egentlig det blir et luksusproblem.Det er jo mange barn som ikke har besteforeldre engang.

Selv opplever jeg at min manns to første barn er favorittene til svigers. Det er jo så "synd" på de. Våre barn spør de aldri om eller ringer til. I begynnelsen hisset jeg meg voldsomt opp over denne forskjellsbehandlingen, men nå ser jeg jo at våre barn har folk på alle kanter som elsker de. Om farmor og farfar ikke er superengasjert så får det bare være slik.

Selv om enkelte barnebarn har en spesiell plass i hjertet til besteforeldrene så synes jeg det er en uting å vise det. Men hva kan man gjøre?Akseptere at det er slik og forstå at de ikke mener noe vondt med det, kanskje....?

[Gjest Wita]

Jeg forstår din svigerinne til en viss grad, men om hun har egne foreldre i samme hus så synes jeg egentlig det blir et luksusproblem.Det er jo mange barn som ikke har besteforeldre engang.

Selv opplever jeg at min manns to første barn er favorittene til svigers. Det er jo så "synd" på de. Våre barn spør de aldri om eller ringer til. I begynnelsen hisset jeg meg voldsomt opp over denne forskjellsbehandlingen, men nå ser jeg jo at våre barn har folk på alle kanter som elsker de. Om farmor og farfar ikke er superengasjert så får det bare være slik.

Selv om enkelte barnebarn har en spesiell plass i hjertet til besteforeldrene så synes jeg det er en uting å vise det. Men hva kan man gjøre?Akseptere at det er slik og forstå at de ikke mener noe vondt med det, kanskje....?

Hun har ikke en spesiell plass i hjertet i forhold til de andre barnebarna. Nei, det har hun definitivt ikke.

Men hun har større bekymringer rundt henne.

Det blir litt forskjell det.

[over30firebarn]

Hun har ikke en spesiell plass i hjertet i forhold til de andre barnebarna. Nei, det har hun definitivt ikke.

Men hun har større bekymringer rundt henne.

Det blir litt forskjell det.

Ja, det vet du og det vet dine brødre, men det er lett for at din svigerinne ser dette som at det ene barnet har en spesiell plass i hjertet til farmor.

[Gjest Wita]

Ja, det vet du og det vet dine brødre, men det er lett for at din svigerinne ser dette som at det ene barnet har en spesiell plass i hjertet til farmor.

Hun vet årsaken sånn fornuftsmessig, men følelsesmessig har hun problemer.

Synes du jeg skal fortelle min mor hva min svigerinne føler?

[over30firebarn]

Hun vet årsaken sånn fornuftsmessig, men følelsesmessig har hun problemer.

Synes du jeg skal fortelle min mor hva min svigerinne føler?

Det er jo litt dumt om din svigerinne blir sår på din mor pga av en slik ting. På den annen siden ville det være leit om din mor blir sår på din svigerinne fordi hun misforstår....

Det skal ikke så mye til før en liten ting blir til en stor sak.

Hadde det vært min mor så hadde jeg nok ymtet frempå, og veid mine ord:)

[DarkPink]

"Jeg skjønner begge sider, og jeg tror jeg ville ymtet frempå i en hyggelig tone om hun ikke lurer litt på hvordan det går med de andre barnebarna"

Men hun engasjerer seg i dem også, bare ikke i sånn overdreven grad.

Hvis ingen v barna biter seg merke i det, og din svigerinne er den eneste som reagerer, så tror jeg at jeg ville forklart svigermor hvorfor hun gjør som hun gjør, slik du forklarte til oss.

Men det er jo fort gjort at barna kan bli såret av dette når de blir litt eldre.

Jeg var selv et favorisert barnebarn uten å vite det selv. De så ikke meg så ofte som de andre barnebarna osv. En gang fortalte tanten min min mor at hennes datter alltid følte seg utenfor i familietilstelninger fordi jeg fikk all oppmerksomheten.

Etter å bare ha blitt obs på dette passet jeg bare på å ikke "entre scenen" ved en hver anledning, og le av vitsene hennes når det var _hun_ som spøkte, etc, og så ordnet det seg helt av seg selv uten noe oppstuss.

[Gjest Wita]

Hvis ingen v barna biter seg merke i det, og din svigerinne er den eneste som reagerer, så tror jeg at jeg ville forklart svigermor hvorfor hun gjør som hun gjør, slik du forklarte til oss.

Men det er jo fort gjort at barna kan bli såret av dette når de blir litt eldre.

Jeg var selv et favorisert barnebarn uten å vite det selv. De så ikke meg så ofte som de andre barnebarna osv. En gang fortalte tanten min min mor at hennes datter alltid følte seg utenfor i familietilstelninger fordi jeg fikk all oppmerksomheten.

Etter å bare ha blitt obs på dette passet jeg bare på å ikke "entre scenen" ved en hver anledning, og le av vitsene hennes når det var _hun_ som spøkte, etc, og så ordnet det seg helt av seg selv uten noe oppstuss.

Men hun får ikke all oppmerksomheten når alle er samlet. Der er hun flink til å passe på.