sint og lei

[tromsøNord]

Jeg er 26 år gammel. Jeg har et problem jeg har slitt med et halvt års tid. Jeg føler at humøret mitt går i bølgedaler med noen dagers intervaller. Jeg er tidvis så irritabel og sint at jeg må være alene, men når folk henvender seg til meg klarer jeg å fremstå som i generelt godt humør, selv om jeg ikke stråler. Jeg føler meg omgitt av noen svært lite smarte mennesker, særlig i bofellesskapet jeg bor i. Jeg har for vane å irritere meg over mennesker jeg treffer ofte, men nå har dette tatt helt av. Jeg har slitt med kjærlighetssorg i over et år, og føler at jeg kom over ham for et par måneder siden. Denne minidepresjonen eller hva jeg skal kalle den, har kommet i forbindelse med sorgen over ham. Jeg har lang utdannelse og søker jobber, og jobber i mellomtiden med svært ensformig samlebåndsarbeid (punching) som gjør meg mer sint og lei. Jeg er veldig klar over at faktorene sorg og arbeidssøking har mye å si for mitt humør, og at det egentlig er litt latterlig at jeg er sur som en sitron. Jeg er så sint at jeg noen ganger må le av meg selv! Jeg savner ting som de fleste mennesker vil ha: en fast og relevant jobb (jeg har 6 års universitetsutdannelse), selveid leilighet og en kjæreste. Jeg trener og skriver søknader, så jeg prøver å gjøre noe med situasjonen. Dater gjør jeg og, men det er ennå én person jeg tenker på hver dag, selv om vedkommende ikke er verdt mine tanker. Skal jeg bare vente til dette går over? Noen som har lignende erfaringer eller følelser? Det verste er at jeg er så sint og lei og irritabel hele tiden. Jeg har lyst til å skjelle ut annenhver person jeg møter, og vet at dette skyldes mine egne problemer. Jeg har til og med problemer med vennene mine, de ergrer meg, men dette gir jeg selvsagt aldri uttrykk for til dem. I stedet unngår jeg å møte dem....Noen som har råd? Ville blitt veldig takknemlig!

[kamazi]

Råd: Gå til lege.

[Gjest det finns løsninger]

Jeg hadde en venninne som hadde det som deg en stund. Hun svelget stoltheten og gikk til legen og fikk Cipramil (et SSRI) i et halvt års tid. Tror hun brukte en relativt lav dose, men det hjalp utrolig på humøret hennes, i tillegg til at hun ble mye mer tålmodig!

Virker sikkert litt individuelt, men jeg ville nok prøvd det hvis jeg var deg.

[mrxx]

Kanskje ikke så dumt å gå til en lege.

Kjærlighetssorgen din må bare lege seg selv over tid.

Ikke sitt rolig og bare søk på jobber men vær enda mer aktiv. Lag en oversikt over de bedriftene du kunne tenkt deg å jobbe i og som trenger den bakgrunnen du har eller som du tror trenger den.

Så ringer du dit og ber om å få snakke med en som har noe å si for ansettelsene.

Be om et møte og forbered deg godt.

Ikke still ledende spørsmål når du ringer om et møte. Si heller, "når kan det passe med en møte"....og ikke ""det passer kanskje ikke med noe møte med meg"...da får du selvsagt nei.