Barn som trøstespiser

[astridny]

Hei.

Jeg har en liten jente på 4,5 år.

Jeg har lagt merke til at når hun blir lei seg så vil hun ha noe godt å spise.

Med godt mener jeg sjokolade.

Hun er ikke overvektig nå.

Men er veldig redd for at hun kan bli det når hun blir større.

Hvordan skal jeg gripe dette ann?

Jeg prøver å gi henne frukt eller noe slikt istede,men det har hun ikke lyst på.

Hva skal jeg gjøre??

På forhånd takk for svar.

[Iliana78]

Det er jo liksom slik at når man skal "kose" seg,så innebærer det som regel at man spiser noe usunt. Så lærer man raskt å forbinde "kos" med mat. Ellers tar barna lett etter foreldrene sine. Hva er det egentlig jenta di trenger når hun er lei seg? Er det mat? Eller er det trøst og kos og omsorg? Hva med å forsøke å avlede henne slik at hun får dekket behovene sine på en sunnere måte? Feks at du setter deg ned med henne på fanget og koser litt sammen,prater litt,leser en bok eller noe annet. PRøv å få henne til å sette ord på følelsene sine,så kanskje de slipper. Jeg overøser mine barn med kos og trøst og løfter dem opp når de er lei seg. Jeg er enig i at det kan være veldig lurt å bryte dette mønsteret hennes så fort som mulig- ellers bil det nok bli stadig vanskeligere for henne å slutte med det. Men det kan jo hende NHD har noen gode forslag til hva du kan gjøre?

[Iliana78]

Det er jo liksom slik at når man skal "kose" seg,så innebærer det som regel at man spiser noe usunt. Så lærer man raskt å forbinde "kos" med mat. Ellers tar barna lett etter foreldrene sine. Hva er det egentlig jenta di trenger når hun er lei seg? Er det mat? Eller er det trøst og kos og omsorg? Hva med å forsøke å avlede henne slik at hun får dekket behovene sine på en sunnere måte? Feks at du setter deg ned med henne på fanget og koser litt sammen,prater litt,leser en bok eller noe annet. PRøv å få henne til å sette ord på følelsene sine,så kanskje de slipper. Jeg overøser mine barn med kos og trøst og løfter dem opp når de er lei seg. Jeg er enig i at det kan være veldig lurt å bryte dette mønsteret hennes så fort som mulig- ellers bil det nok bli stadig vanskeligere for henne å slutte med det. Men det kan jo hende NHD har noen gode forslag til hva du kan gjøre?

Det er jo kanskje bare slik at du må være hard og si "Nei,godteri har vi bare på lørdag",og stå fast på det. Mens hun ennå er så liten,regner jeg med at det er lettere å "omvende" henne. Men er hun spesielt ofte lei seg for ting,bør det kanskje ses mer på hva det er som plager henne?

[Gjest ellen2]

Når barn er lei seg, 4,5 år, skal de ha trøst. Hva er det hun er lei seg for? Det er viktig. Har noen vært slemme? Ta henne på fanget, gi henne en god klem, eller stryke henne på kinnet, hvis hun liker å få den formen for omsorg. Kroppskontakt er godt for små unger, men noen ganger er unger slik at de helst vil være i fred til det har gått over. En av jentene mine går inn på rommet når livet går henne imot. Da lar vi henne gjøre det. Det er også viktig å lære å trøste seg selv. Inne på rommet setter hun seg ned og finner dukkene sine, det er hennes måte å komme til seg selv på. Når barn har kommet over det, kan det være lurt å snakke om det som gjorde at hun ble lei seg. Å lære seg å sette ord på følelser, er en gave for livet. Hvordan man skal møte barn som er lei seg, avhenger også av hva de er lei seg for. Savner de noen? Har de slått seg? Når datteren din vil ha en sjokoladebit, kan det være fordi noen har lært henne det, ved å gi henne sjokolade som trøst? Men det kan også være at hun har funnet sin egen måte å trøste seg på, og søtsaker som trøst, tror i hvertfall jeg det ikke er lurt å støtte oppunder. Barn trenger ikke bare ros, de trenger også kritikk. Det går fint an å si til en fire-femåring et tydelig "nei, man spiser ikke sjokolade når man er lei seg". Og det går an å fortelle de hva man kan gjøre. Si, at når man er lei seg, kan man sette seg ned å tegne, titte i en bok, komme og sitte på fanget etc.etc. Det er mye barn skal lære. Å lære hva man gjør og ikke gjør når en er sint f.eks. Og likedan hva man gjør når en er trist/lei seg. Som oftest hjelper det for barn, som for voksne, å finne på noe å gjøre, for å få tankene og følelsene over på andre ting. Hilsen en mamma.