Gikk glipp av begravelsen...

[Gjest Lei meg i dag]

Jeg er så veldig lei meg nå. Det er bare en filleting i den store sammenhengen, men jeg skulle i en begravelse til en venninne i morgen, og så fikk jeg vite at den var tidligere i dag!

Jeg skulle så inderlig ha vært der, selv om jeg vet at det ikke betyr noe fra eller til for henne som er død.

Venninnen min ble bare 38 år, og jeg har kjent henne i 16 år, fra da vi begge ble giftet inn i samme familie, hun med min manns fetter.

Vi var de første som kom inn i vår generasjon, fikk barn nesten samtidig, så vi har hatt mye felles.

Det som er så grusomt, er at hun nå var alenemor til en treåring. Og da hun døde, var treåringen alene sammen med henne i et helt døgn, før venninnen min ble funnet av sin mor.

Jeg orker ikke å tenke på hva den stakkars jentungen har måttet gå gjennom, håper bare at hun ikke forstod så mye.

Dette er så tragisk, og så knekker jeg av en bagatell som at jeg misforstod tidsunktet for begravelsen...

[tellus2000]

Stakkars deg, føler med deg. Det er trist at du ikke fikk tatt farvel kollektivt,men du kan kanskje lage en minnestund for deg selv og noen andre som kjente henne? Det er godt å samles og snakke om avdøde en var glad i. Stor klem

[Debra-irl]

Det var leit å høre. Jeg syns ikke det er å knekke over en bagatell jeg. For meg er begravelsen en viktig del avskjeden og jeg ville også syns det var leit å gå glipp av den. Men når det først er sånn kan en fattig trøst være at det viktigste er jo hvordan amn var for hverandre mens man levde og dermed er ikke selve seremonien så avgjørende. Men du har "lov" til å være lei deg over det. Men kanskje du kan lage din egen lille minnestund? Tenne et lys og si noen ord enten inni deg eller bare få sagt det høyt ut i rommet selv om ikke det er noen andre der.

Gode tanker sendes.

[org]

Jeg skjønner godt at du er lei deg.

Men hva om du tar og kjøper en pen bukett og går til graven hennes med den og tenner lys og minnes henne. Jeg er bra sikker på at du vil føle deg mye bedre etterpå.

Og venninna di visste helt sikkert at du tenkte på henne, selv om du ikke var i begravelsen.

[Gjest Lei meg i dag]

Stakkars deg, føler med deg. Det er trist at du ikke fikk tatt farvel kollektivt,men du kan kanskje lage en minnestund for deg selv og noen andre som kjente henne? Det er godt å samles og snakke om avdøde en var glad i. Stor klem

Takk for klemmen.

[Gjest Lei meg i dag]

Jeg skjønner godt at du er lei deg.

Men hva om du tar og kjøper en pen bukett og går til graven hennes med den og tenner lys og minnes henne. Jeg er bra sikker på at du vil føle deg mye bedre etterpå.

Og venninna di visste helt sikkert at du tenkte på henne, selv om du ikke var i begravelsen.

Det var bisettelse med kremering. Så hun er ikke kommet i jorden enda.

Men takk for tipset, jeg skal gå med bukett til graven senere når urnenedsettelsen har vært.

Jeg tror også jeg skal spørre om jeg kan få delta på urnenedsettelsen, bare de ikke syns det kun er for de aller nermeste. Jeg kan jo spørre litt forsiktig.

[Gjest Lei meg i dag]

Det var leit å høre. Jeg syns ikke det er å knekke over en bagatell jeg. For meg er begravelsen en viktig del avskjeden og jeg ville også syns det var leit å gå glipp av den. Men når det først er sånn kan en fattig trøst være at det viktigste er jo hvordan amn var for hverandre mens man levde og dermed er ikke selve seremonien så avgjørende. Men du har "lov" til å være lei deg over det. Men kanskje du kan lage din egen lille minnestund? Tenne et lys og si noen ord enten inni deg eller bare få sagt det høyt ut i rommet selv om ikke det er noen andre der.

Gode tanker sendes.

Takk for de gode tankene, og for at du ikke syns det er en bagatell å ikke få med seg begravelsen.

Jeg skal nå gjøre som du sier; tenne et lys og si noen ord ut i det tomme rommet her.

[calendula]

Selvsagt er det ikke noe bagatell. Det er ofte først ved begravelsen at men begynner å ta innover seg det som har skjedd. Du ble på en måte snytt for en del av sorgeprosessen.

Du kan trygt spørre om du får være med på urnenedsettelsen. Familien vil sannsynligvis sette veldig pris på det - at noen husker henne når det har gått litt tid.

Hvis de ikke ønsker å ha deg tilstede, gir de nok beskjed.

Føler med deg.

[Gjest Lei meg i dag]

Selvsagt er det ikke noe bagatell. Det er ofte først ved begravelsen at men begynner å ta innover seg det som har skjedd. Du ble på en måte snytt for en del av sorgeprosessen.

Du kan trygt spørre om du får være med på urnenedsettelsen. Familien vil sannsynligvis sette veldig pris på det - at noen husker henne når det har gått litt tid.

Hvis de ikke ønsker å ha deg tilstede, gir de nok beskjed.

Føler med deg.

Takk for medfølelsen.

Jeg skal ordlegge meg med omhu når jeg spør om å få være med på urnenedsettelsen. Det er ikke så lenge siden det var noen lange tråder om å ta avskjed på dol (riktignok var det spredning av aske), så jeg har sett at noen ser på det som veldig privat.

Jeg ønsker å få delta, men uten å såre de aller nærmeste.

Jeg føler meg litt bedre i dag. Jeg tente et lys for henne etter råd fra en av de andre i denne tråden, og tok farvel mens jeg snakket ut i det tomme rommet. Det ble mye tårer, men det lettet litt også.

Dessuten kom det på to dolere på msn, som jeg fikk medfølelse fra. Det varmet veldig. Og om du som tok kontakt først leser dette, så vil jeg bare si at jeg er veldig glad for omtanken din, selv om jeg ikke klarte å chatte med deg akkurat da. Jeg kommer til å se etter deg på msn i kveld :-)

Og du som kom etterpå - tusen takk for støtten, det var godt å prate med deg.