Skulle ønske.

[Gjest mbo]

Jeg sliter med min Gad og har i tillegg en mann som har kols,

det som er vanskelig for meg er at han ikke vil snakke om det,sier han ikke er redd og dør jeg så dør jeg.

Jeg føler at det er skremmende når han blir anpusten bare han går på badet og dusj og barbering er et helt stykke arbeid som må gjøres i etapper.

Det jeg vil fram til er at tausheten forsterker min angst veldig og jeg klarer ikke tenke en dag om gangen,tror det er vanskelig for folk med angst og i det hele tatt klare å tenke sånn.

Å som jeg skulle ønske vi kunne snakke om tingene.

Er det noen av dere andre med angst som lever sammen med en person med kroninisk sykdom som kan gi et råd.?

[Gjest hjelpen er der]

Det virker som din mann har slått seg til ro med at han har kols og forsøker og leve best mulig med den.

Det går jo ikke an å forandre dette likevel, har han kols så har han kols. Det er jo uansett farlig og leve, kols eller ikke, man kan dø av det.Dette tror jeg det er viktig og tenke igjennom. Tenke på hva man egentlig er redd for. Er det selve døden, eller hva?

Jeg har en mann som er syk. Vi har snakket om dette og ferdig med det, på en måte. Nå må vi gjøre det beste ut av livet og se mulighetene her og nå.

Det er vel dette som er så vanskelig for deg, regner jeg med, når du sliter med Gad. Angsten skygger for det som kan være positivt i situasjonen. Så kanskje du kan få bedre hjelp, kanskje noen medisiner og terapi som kan hjelpe deg og se ting litt klarere?

[Gjest mbo]

Det virker som din mann har slått seg til ro med at han har kols og forsøker og leve best mulig med den.

Det går jo ikke an å forandre dette likevel, har han kols så har han kols. Det er jo uansett farlig og leve, kols eller ikke, man kan dø av det.Dette tror jeg det er viktig og tenke igjennom. Tenke på hva man egentlig er redd for. Er det selve døden, eller hva?

Jeg har en mann som er syk. Vi har snakket om dette og ferdig med det, på en måte. Nå må vi gjøre det beste ut av livet og se mulighetene her og nå.

Det er vel dette som er så vanskelig for deg, regner jeg med, når du sliter med Gad. Angsten skygger for det som kan være positivt i situasjonen. Så kanskje du kan få bedre hjelp, kanskje noen medisiner og terapi som kan hjelpe deg og se ting litt klarere?

Takk for klokt svar.

Har nå vært hos lege å fått medisiner jeg skal prøve og går også i terapi.

Ja vi må prøve å gjøre det beste ut av det og kan jeg få roet meg litt kan vi kanskje kose oss litt sammen nå når han tross alt må være hjemme.