Hvorfor oppsøker noen offer-rollen?

[Gjest sisley]

Min mor har vært gjennom mange tøffe perioder og "saker" i sitt liv. Jeg har alltid støttet henne og har brukt mye av min energi på å synes synd på henne. Hun har vært et offer i mange situasjoner.

Nå har min far blitt syk, og min mor takler det ikke. Hun fokuserer ekstremt mye på sin egen situasjon oppi dette. Nå er hun nok en gang blitt et "offer"...

Slik jeg ser henne nå går det opp for meg at hun _velger_ offer-rollen der hun kan. Er dette et normalt personlighetstrekk eller har det spesielle årsaker? Og er det mulig å få henne til å se dette selv? Slik hun oppfører seg nå er hun ikke i stand til å støtte min far slik han hadde fortjent det, og det er vanskelig å være vitne til. Jeg har prøvd å konfrontere henne med noen av tankene mine, men hun takler det ikke. Hun mener visst at jeg ikke har skjønt alvoret i situasjonen for henne..

Hun går til psykolog, og har gjort det mye gjennom livet. Vil en psykolog kunne "gjennomskue" henne? Slik jeg opplever det får hun bare støtte hos psykologen, og det er vel derfor hun oppsøker han.

[Lillemus]

Noen mennesker bare MÅ sette seg selv i sentrum uansett og din mor er tydeligvis en av disse. Sannsynligvis ser hun det ikke selv og jeg vet ikke om det er mulig å få henne til å se det heller - jeg er ingen fagperson.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten.

Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer.

[Gjest ersda]

Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten.

Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer.

"Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer"

Interesant. Hva burde politikerne gjort annerledes? Jeg tror du har rett. Jeg synes dere psykiatere skulle komt mere frem i debattprogrammer som Holmgang og brennpunkt.

[PieLill]

Det du har mest styring på er hva du gjør og ikke gjør i forhold til hennes adferd.

Når hun syter og bærer seg: Avbryt og begynn å snakk om noe helt annet.

Ringer hun og syter: Si at du ikke har tid til å høre på alt dette igjen.

Si at det er greit nok det ikke er enkelt for henne, men det er enda verre for din far og du må bruke kreftene på å hjelpe ham.

Prøv å si tingene på en det-er-slik-det-er måte. Unngå diskusjoner omkring hvor vidt hun ha det fælt om du kan. Havner du likevel i dem, avbryt dem fort.

Det kan hende dette hjelper på hennes oppførsel i større eller mindre grad. Uansett hjelper det deg til å forholde deg mest mulig fornuftig til det uten å la deg manipulere.

mvh

[missKrogh]

Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten.

Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer.

Jeg synes at du NHD skal holde deg for god til å bruke dette forumet til å befeste dine synspunkt på andre områder enn det er ment at du skal.

[Gjest liten løve]

Jeg synes at du NHD skal holde deg for god til å bruke dette forumet til å befeste dine synspunkt på andre områder enn det er ment at du skal.

Mener nå NHD er fullt kompetent til å uttale seg om dette som fagperson.

[bassse]

Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten.

Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer.

"Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer."

Er det virkelig nødvendig å slenge ut tilfeldige surmagede påstander, som egentlig ikke viser noe som helst annet enn din egen frustrasjon, om relativt ømtålelige saker som narkomani?

Påstander som dette bygger du utelukkende på mavefølelsen din. Kanskje på tide å analysere sine egne meninger til en forandring?

[Gjest Jente31]

Hei jeg ville bare skrive noen ord til deg, for jeg har opplevd moren min i en slags offer rolle mht min far.

Jeg valgte tilslutt å si til henne at hun måtte gjøre noe gjøre noe med tinga i stedet for å bare prate om det..

Og det har funket!

Alle bare gikk rundt og syntes synd på henne. Vet ikke om man da kan si at hun har vært et offer, rent ubevisst?

[Gjest eller?]

"Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer."

Er det virkelig nødvendig å slenge ut tilfeldige surmagede påstander, som egentlig ikke viser noe som helst annet enn din egen frustrasjon, om relativt ømtålelige saker som narkomani?

Påstander som dette bygger du utelukkende på mavefølelsen din. Kanskje på tide å analysere sine egne meninger til en forandring?

At du er uenig med NHD, ser en tydelig av innlegget.

At du argumenterer godt for deg, er det vanskelig å påstå.

Narkoproblem selv kanskje?

[Mista nikket]

Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten.

Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer.

"Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten."

Er enig i det NHD skriver her. Men det er kanskje du som er en som gjør det mulig for din mor å være i en offerrolle. Du bør slutte å støtte henne og la henne ta ansvar for seg selv og sitt liv.

Det er nok tøfft for dere begge i førsten, men det er kanskje den eneste måten å hjelpe henne og din far på. Og ikke minst deg selv.

[Mista nikket]

"Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten."

Er enig i det NHD skriver her. Men det er kanskje du som er en som gjør det mulig for din mor å være i en offerrolle. Du bør slutte å støtte henne og la henne ta ansvar for seg selv og sitt liv.

Det er nok tøfft for dere begge i førsten, men det er kanskje den eneste måten å hjelpe henne og din far på. Og ikke minst deg selv.

Denne skulle til trådstarter.

[Gjest det lurer jeg på i natt]

Sannsynligvis fordi de mener at de da skal få oppmerksomhet og støtte, men også fordi de mener at det da ikke kan stilles krav til dem.

Før en kaster av seg offer-rollen, kan en ikke komme seg ut av elendigheten.

Derfor mislykkes også narkotikapolitikken i Norge. De narkomane har forført politikerne til å tro at de er offer.

Er det å oppsøke offer-rollen særlig karakteristisk for visse typer personlighetsforstyrrelse, og i såfall hvilken?

[Gjest milliee]

Er det å oppsøke offer-rollen særlig karakteristisk for visse typer personlighetsforstyrrelse, og i såfall hvilken?

borderline og histrionisk

[missKrogh]

Mener nå NHD er fullt kompetent til å uttale seg om dette som fagperson.

Om narkotikapolitikken?

Helt greit at han har synspunkt, men det er ikke derfor han er betalt for å være her inne.