hvorfor?

[katarin]

Jeg har slitt med depresjon og lignende i mange år, men fikk diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse når jeg ble innlagt for ca 2 år siden. Jeg har nå vært ute fra sykehuset i litt over 1/2 år, og ting har gått sånn tålig bra. Men problemet er at jeg gjør så mye i skjul, og derfor så tror familie og venner at det kanskje går litt bedre enn det egentlig gjør. Når jeg bruker alkohol, som er veldig ofte, så forandrer jeg helt personlighet, og mister kontrollen over meg selv. Jeg lyver og blir manipulerende, og jeg gjør og sier ting som jeg aldri ville gjort ellers. Jeg vet at det ikke er bra for meg å drikke, men jeg klarer heller ikke å la være, for når uka er slutt så trenger jeg å kople av, og det er den eneste måten jeg klarer det på. Egentlig så vet jeg vel ikke helt hva spørsmålet mitt er, Men tror du jeg har fått riktig diagnose?? Jeg er bare så forvirret for tiden, og det er så tungt å hele tiden være en annen enn den jeg virkelig er, selv om jeg faktisk ikke vet selv hvem jeg egentlig er.. Men hvorfor lyver jeg? og hvorfor gjør jeg alt som står i min makt for at andre mennesker skal se meg og bry seg om meg??

[Gjest den lille]

kjenner meg absolutt igjen i dette du skriver,men jeg selv har ikke fått noen diagnose ennå men har vært inne på det.Gjør også mye ting i skjul så alle tror at jeg har det så bra og at jeg klarer meg fint hele tiden.

Mister fullstendig kontroll når jeg drikker og er klar over at jeg ikke bør drikke så mye,tar meg selv i å lyve ofte og skjønner ikke helt hvorfor jeg gjør det.at det er noe som ikke er helt bra det er jeg sikker på men hva det er det er vanskelig å si.men mye av dette er jo gjenkjennelig i den diagnosen du har, går du på medisiner?

[katarin]

kjenner meg absolutt igjen i dette du skriver,men jeg selv har ikke fått noen diagnose ennå men har vært inne på det.Gjør også mye ting i skjul så alle tror at jeg har det så bra og at jeg klarer meg fint hele tiden.

Mister fullstendig kontroll når jeg drikker og er klar over at jeg ikke bør drikke så mye,tar meg selv i å lyve ofte og skjønner ikke helt hvorfor jeg gjør det.at det er noe som ikke er helt bra det er jeg sikker på men hva det er det er vanskelig å si.men mye av dette er jo gjenkjennelig i den diagnosen du har, går du på medisiner?

Jeg synes det er trist å høre at du også har det sånn, samtidig som jeg blir litt glad også, for da akjønner jeg at jeg kanskje ikke er helt alene om å føle det sånn.Jeg går ikke på noen medisiner nå, men når jeg var innlagt gikk jeg på nokså mye medisiner. De hjalp meg vel egentlig på en måte, men samtidig så likte jeg ikke den jeg var når jeg gikk på medisiner, for jeg ble så likegyldig til absolutt alt, og ingen ting brydde meg. Alt jeg tenkte på var meg selv.Derfor tok jeg et valg og sluttet på alt av medisiner, legen rådet meg vel helst til å fortsette med dem, men jeg hadde bestemt meg for å prøve uten.. Men du da? går du på medisiner? Tusen takk for innlegget ditt til meg forresten:-)

[Gjest den lille]

Jeg synes det er trist å høre at du også har det sånn, samtidig som jeg blir litt glad også, for da akjønner jeg at jeg kanskje ikke er helt alene om å føle det sånn.Jeg går ikke på noen medisiner nå, men når jeg var innlagt gikk jeg på nokså mye medisiner. De hjalp meg vel egentlig på en måte, men samtidig så likte jeg ikke den jeg var når jeg gikk på medisiner, for jeg ble så likegyldig til absolutt alt, og ingen ting brydde meg. Alt jeg tenkte på var meg selv.Derfor tok jeg et valg og sluttet på alt av medisiner, legen rådet meg vel helst til å fortsette med dem, men jeg hadde bestemt meg for å prøve uten.. Men du da? går du på medisiner? Tusen takk for innlegget ditt til meg forresten:-)

bare hyggelig:)

jeg går ikke på noen medisiner for øyeblikket nei,gjorde det tidligere men har dårlig erfaring med dette og valgte også selv å slutte.legen har prøvd flere ganger til å få meg til å begynne igjen men vil gjerne klare meg uten og prøve mer å lære meg å takle "alt som skjer i hodet mitt" uten noen medisinsk påvirkning.Da jeg heller ikke har fått noen diagnose så synes jeg det er bortkastet å trykke i seg piller når man ikke helt vet hvorfor de skal tas.

du går til behandling eller noe fremdeles?

mvh

[katarin]

bare hyggelig:)

jeg går ikke på noen medisiner for øyeblikket nei,gjorde det tidligere men har dårlig erfaring med dette og valgte også selv å slutte.legen har prøvd flere ganger til å få meg til å begynne igjen men vil gjerne klare meg uten og prøve mer å lære meg å takle "alt som skjer i hodet mitt" uten noen medisinsk påvirkning.Da jeg heller ikke har fått noen diagnose så synes jeg det er bortkastet å trykke i seg piller når man ikke helt vet hvorfor de skal tas.

du går til behandling eller noe fremdeles?

mvh

Jeg går til behandling ja..polikliniske samtaler 1 gang i uka. Jeg liker psykologen min godt, og føler at vi kommuniserer bra, men allikevel så føler jeg aldri at jeg kommer noen vei, for ingen klarer å finne ut hva det egentlig er med meg, og hvorfor jeg er sånn som jeg er. Er egentlig bare lei av å være meg, lei av alle dumme påfunn, merkelige tanker og vonde følelser. Alt jeg vil er å være som andre, og ikke bli sett på som rar og spesiell lenger.. Har et lite håp igjen, men det blir mindre og mindre for hver dag.. Men jeg kan jo håpe!!