En hektisk dag - dagen sluttet nemlig ikke der :/

[Solsikkefrø]

Jeg trodde jeg skulle få slappe av resten av kvelden i kveld. Jeg hadde lagt lille gullet mitt og satte meg på pc'en for å "koble av"... Jeg har for rutine å sjekke at sønnen min har det bra mens han sover, og det gjør jeg hvert 3 kvarter.

Han hadde sovet i 1,5 time, da jeg skulle gå å sjekke ham på nytt. For dere som ikke har lest innlegget mitt idag, så har det seg sånn at sønnen min datt rett på trynet og blødde som en gris mens han ristet og skrek. Det gik over etter 10 min, men han blødde helt frem til jeg la ham.

Vel... jeg går inn og sjekker, og i skumringen ser jeg en stor mørk flekk på lakenet vedsidenav ansiktet hans... Jeg trodde kanskje han siklet i søvne, men da jeg tok på lys, viste det seg at det var blod. Det var blod overalt!! Jeg skrek og kastet meg over ham. Men han reagerte omtrent ikke, for han var jo i drømmeland. Jeg handlet av instinkt og ringte legevakten, jeg bare gråt og gråt og de sendte en ambulanse som kom å hentet oss.

Han begynte å kvikne til, og både smilte og lo litt da vi kom frem. Men gutten så jo ikke ut! En stripe blod fra munnen til øret og masse blod som han hadde kladdet overalt i ansiktet.

Vel... det var ikke så alvorlig som det så ut til. Han har røket leppe-båndet, så det kunne ta tid før det grodde, siden han plukker og plukker i munnen.

Jeg skjelver ennå. Jeg trodde han var død da jeg så ham med blod overalt!! Jeg sitter med gråten i halsen ennå og er helt nervevrak... Og sove er det siste jeg vil gjøre. Jeg vil bare våke over min sønn som en hauk gjennom hele natten!

*sukk*

[hjertebarnet]

Uff stakkars deg. Det høres helt forferdelig ut! Det var i alle fall godt at det viste seg å ikke være så alvorlig likevel. Men skjønner godt at du fikk en skikkelig støkk!

God bedring til gutten!

[Gjest Aina E]

Stakkars... Jeg tror jeg hadde dødd av skrekk.

Minner meg om sjokket jeg fikk da barnehagen mente jeg burde komme en tur, fordi ungen hadde slått seg litt i panna.

Jeg kom og fikk beskjed om å ta han med på legevakta, for det var mulig han måtte sys et sting eller to.

Når jeg kom, hadde han kompress i panna og satt og smilte.

Det var to timers ventetid på legevakten og når vi kom inn og legen dro av bandasjen, så vi rett inn i pannebeinet og et gedigent kutt. Legen himlet med øynene og sa vi skulle kommet RETT inn! Jeg tror han sydde 9 sting. Jeg ble bare kald og ekkel i hele kroppen.

Funderte lenge på hvorfor ikke det var noe blod, men barnehagen hadde jo sittet og ventet på meg og tørket bort alt.

Han er nå 10 år og har et kjempearr i panna ennå.

[Sofline]

For en opplevelse! Skjønner du er skjelven...

[Sofline]

Angående det å gå i panikk når det skjer noe med barna sine. Jeg kjenner en barnelege som også gikk fullstendig i panikk og ikke visste hva hun skulle gjøre da barnet hennes ble skadet.

[Mista nikket]

Kjenner igjen panikkfølelsen. En gang sønnen hadde sovet ca 30 min over stellet sitt (han var ca 3 mnd)gikk jeg inn for å se til han. Da lå han med dyna over ansiktet. Jeg rev dyna vekk med det resultatet at han våkna med et brak. Skikkelig skremt både han og jeg. Det var den deiligste gråten hans jeg hadde hørt.

[pekkaline]

Å himmel! Så skummelt! Går det bedre med han nå da?

[org]

Nei uffda, det var ikke noe særlig.