Nhd/andre: Normalt å bli paranoid under en depresjon? (Var jeg det?)

[Gjest Jente31]

Hei, jeg er nå på vei inn i terapi (endelig:) Dere har vært til stor hjelp/støtte for meg i ventetiden, men jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med dette og; jeg tenker altor mye på det..

For litt siden ble jeg såret på dol og sendte bl.a en mail til webbis hvor jeg sa ting som jeg tror kan ha vært paranoide tanker (?). Jeg fikk "tilsnakk" som fortjent(men lærte mye på d).

Det var som om jeg ikke visste hva jeg gjorde fordi jeg var så lei meg over det som skjedde før mailen. Ikke at det er noen unnskyldning,men det er fælt å miste kontrollen på følelsene slik. Jeg liker det ikke.

Jeg mener noe lignende skjer i RL hvis jeg blir veldig såret/føler meg urettferdig behandlet (men jeg bærer det inni meg). Er det normalt å reagere slik under en depresjon? Skal jeg ta det opp med psykiateren min? Tror at det kun skjer når jeg er deprimert..

[Gjest Jente31]

For å beskrive det nærmere; det som skjedde var at en bruker såret meg (i mine øyne). Webmaster var grei og slettet mye.

Men jeg sendte altså en mail til webm, og påsto/lurte på ting jeg ikke har noe med, og som jeg ikke vil gå nærmere innpå her. Det var da jeg fikk "tilsnakk/kjeft". Det er

greit, for jeg fortjente det helt klart. Men jeg lærte mye på det da:-)

Men det som kverner oppi hodet daglig er; hva var det som skjedde? Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt? Jeg var jo ikke meg selv i hele tatt. Men alt skjedde fordi jeg ble så såret. Var jeg paranoid, eller er det normalt..? Tenker mye på dette..

[Gjest Multippel]

For å beskrive det nærmere; det som skjedde var at en bruker såret meg (i mine øyne). Webmaster var grei og slettet mye.

Men jeg sendte altså en mail til webm, og påsto/lurte på ting jeg ikke har noe med, og som jeg ikke vil gå nærmere innpå her. Det var da jeg fikk "tilsnakk/kjeft". Det er

greit, for jeg fortjente det helt klart. Men jeg lærte mye på det da:-)

Men det som kverner oppi hodet daglig er; hva var det som skjedde? Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt? Jeg var jo ikke meg selv i hele tatt. Men alt skjedde fordi jeg ble så såret. Var jeg paranoid, eller er det normalt..? Tenker mye på dette..

Det kan da ikke være helt unormalt heller?

Kanskje kan det være litt sånn at når en sitter og kjenner etter på ting fordi en spekulerer og tolker, så kan alt bli patologisk.

Jeg husker engang jeg var veldig presset av ytre press og reagerte med mye stress. Jeg fikk hørsels"hallusinasjoner". Psykologen min sa at det er alminnelig med slike små sansefeil når man blir stresset.

Det var bare ett eksempel. Men jeg ble veldig engstelig av det. Nå blir jeg gal, tenkte jeg:-).

Jeg tror det kan være ganske nyttig å få normalisert ting.

Du skal inn i terapi. Du har noen problemer av forskjellig slag.

Jeg snakker jo ut ifra meg selv da.

Det er som når jeg går og lurer på ADHD eller hva det er som sliter på meg.Hehe jeg hartatt noen tester på nettet her både på ADHD og på angst og på depresjon...jeg skårer høyt på alle testene...men mest på angst og adhd. Jeg blir jo littegranne verre av å gå å tenke på alt dette, iallefall sliten.

[Gjest den lille]

Jeg bruker å få paranoide tanker (kan også si disse høyt eller skrive det i kontakt med andre) når jeg er deprimert.og jeglegger merke til at dette stort sett skjer under depresjonen.Når jeg kommer ut av depresjonen igjen føler jeg skam og skjønner ikke hvorfor jg reagerte som jeg gjorde da jeg var deprimert.

[Gjest Jente31]

Det kan da ikke være helt unormalt heller?

Kanskje kan det være litt sånn at når en sitter og kjenner etter på ting fordi en spekulerer og tolker, så kan alt bli patologisk.

Jeg husker engang jeg var veldig presset av ytre press og reagerte med mye stress. Jeg fikk hørsels"hallusinasjoner". Psykologen min sa at det er alminnelig med slike små sansefeil når man blir stresset.

Det var bare ett eksempel. Men jeg ble veldig engstelig av det. Nå blir jeg gal, tenkte jeg:-).

Jeg tror det kan være ganske nyttig å få normalisert ting.

Du skal inn i terapi. Du har noen problemer av forskjellig slag.

Jeg snakker jo ut ifra meg selv da.

Det er som når jeg går og lurer på ADHD eller hva det er som sliter på meg.Hehe jeg hartatt noen tester på nettet her både på ADHD og på angst og på depresjon...jeg skårer høyt på alle testene...men mest på angst og adhd. Jeg blir jo littegranne verre av å gå å tenke på alt dette, iallefall sliten.

Hei, tror du har veldig rett i det du skriver. For jeg ble enormt stressa den dagen..det er sikkert ikke så unormalt å reagere sånn på stress..

For øvrig tenker jeg ikke på selve hendelsen, har lagt den bak meg. Men jeg har nok tenkt mye på hvorfor det skjedde (liker ikke å miste kontrollen slik!:-) Og det svaret tror jeg du har gitt meg (takk igjen)..kansje må jeg lære meg å gi litt slipp på denne kontrollen også..

Håper at du også finner utav ting og tang etterhvert.Er slitsomt og ikke helt sunt å spekulere tror jeg, gjorde det sjøl ei stund. Ble mer deppa av det.

Men samtidig hjalp det meg, for jeg har vært temmelig lukket. Men nå er det ikke like farlig lenger (takket være dol!:-) og jeg føler meg dermed klar til å ta tak i ting, uansett konsekvens (terapeuten min vil sikkert få det litt morsomt også hehe..)

[Gjest Jente31]

Jeg bruker å få paranoide tanker (kan også si disse høyt eller skrive det i kontakt med andre) når jeg er deprimert.og jeglegger merke til at dette stort sett skjer under depresjonen.Når jeg kommer ut av depresjonen igjen føler jeg skam og skjønner ikke hvorfor jg reagerte som jeg gjorde da jeg var deprimert.

Sånn er det med meg også! Du var bare flinkere til å ordlegge deg;)

Om jeg skal tenke høyt da,så tenker jeg det er naturlig å ha negative tanker under en depresjon. Kansje er det derfor man reagerer slik også? Vet ikke.. Kansje finnes det ikke noe godt svar på det heller..

[Gjest policy]

For å beskrive det nærmere; det som skjedde var at en bruker såret meg (i mine øyne). Webmaster var grei og slettet mye.

Men jeg sendte altså en mail til webm, og påsto/lurte på ting jeg ikke har noe med, og som jeg ikke vil gå nærmere innpå her. Det var da jeg fikk "tilsnakk/kjeft". Det er

greit, for jeg fortjente det helt klart. Men jeg lærte mye på det da:-)

Men det som kverner oppi hodet daglig er; hva var det som skjedde? Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt? Jeg var jo ikke meg selv i hele tatt. Men alt skjedde fordi jeg ble så såret. Var jeg paranoid, eller er det normalt..? Tenker mye på dette..

Utfra det du beskriver synes jeg det høres mer ut som uro / engstelse og overfølsomhet enn paranoia.

Paranoia kan oppstå ved depresjoner men ved flertallet av depresjoner gjør det ikke det.

[Gjest Jente31]

Utfra det du beskriver synes jeg det høres mer ut som uro / engstelse og overfølsomhet enn paranoia.

Paranoia kan oppstå ved depresjoner men ved flertallet av depresjoner gjør det ikke det.

Jeg er nok litt engstelig av meg, har jeg funnet ut. Men det positive er at jeg iallefall greier å legge det fra meg når jeg har luftet det en gang liksom.. hvis ikke hadde jeg vel blitt gærn:) Det hører vel med til det jeg skal utredes for, tenker jeg. Var godt bare å få det ut også for har tenkt mye på hvorfor det skjedde. Men nå kan jeg iallefall legge det fra meg! puh!..Så takk til deg og:-)