Jobbtilbud i Barcelona

[4barns mor-77]

Jeg har fått et jobbtilbud i Barcelona av alle steder... Og om jeg var singel og barnløs ville det helt klart vært en fantastisk mulighet.

Men... Jeg har samboer og 3 barn. (samboer er ikke far..) Så om jeg skulle tatt denne jobben måtte jeg enten tatt unga vekk fra far, til et ukjent land. Eller reist fra barna og bare besøkt de når man hadde mulighet...

Så i bunn og grunn er dette helt uaktuelt! Men du verden så fristende allikevel! Tenk å bo i Barcelona da???

Hva ville dere tenkt/gjordt i en sånn situasjon?

Har igrunn bestemt meg for at det ikke er litt aktuelt en gang, men hadde vært artig å høre hva andre tenker...

[amber sun]

Jeg hadde definitivt ikke gjort det.

Men så er jeg heller ikke av typen karrierekvinne. ;-)

[Gjest Elextra]

Husk at du må ha fars samtykke til å ta barna ut av landet om dere har felles omsorg.

[4barns mor-77]

Husk at du må ha fars samtykke til å ta barna ut av landet om dere har felles omsorg.

Ja, selvfølgelig...

Men tenkte mer på hva slags tanker folk ville gjordt seg opp om de hadde fått en sånn mulighet?

Som sagt så vet jeg allerede at det er uaktuelt både å ta barna vekk fra far, og å reise fra de selv. Så det er igrunn ikke for å høre hva folk synes _jeg_ skal gjøre... Men egne tanker i en sånn situasjon evt.?

[4barns mor-77]

Jeg hadde definitivt ikke gjort det.

Men så er jeg heller ikke av typen karrierekvinne. ;-)

Nei, det er noe med det;)

Jeg anser meg vel heller ikke som noe spesielt karriere kvinne. Men kunne allikevel tenkt meg en ordentlig "go-jobb" liksom. Men i Barcelona da????

[Caloni Makaroni]

Det er klart det er fristende. Og om alt går rett for seg, så er det nok en opplevelse for dere alle.

Men tenk også på de som blir igjen. Jeg har selv opplevd å bli "etterlatt", på den måten at noen som er meg nære har tatt med hele familien og flyttet langt langt unna, og omtrent brutt kontakten med alt og alle i Norge. Det er jo ikke nødvendigvis slik det er med alle, men det kan være greit å ha i bakhodet. Faren til barna ville nok ikke hatt det så godt om dere flyttet.

Å flytte selv kan være litt trist, men samtidig kjempespennende. Det å være igjen, derimot, det er bare trist.

Det høres ut som om du har bestemt deg for å ikke ta jobben. Jeg synes det høres bra ut, at du tenker på familieforhold framfor sol, varme og jobbmuligheter. Så lenge dere har det godt i Norge, så virker det som om det beste er å takke nei.

Og så helt off topic,- hvorfor kaller du deg 4-barnsmor når du har tre barn?

[4barns mor-77]

Det er klart det er fristende. Og om alt går rett for seg, så er det nok en opplevelse for dere alle.

Men tenk også på de som blir igjen. Jeg har selv opplevd å bli "etterlatt", på den måten at noen som er meg nære har tatt med hele familien og flyttet langt langt unna, og omtrent brutt kontakten med alt og alle i Norge. Det er jo ikke nødvendigvis slik det er med alle, men det kan være greit å ha i bakhodet. Faren til barna ville nok ikke hatt det så godt om dere flyttet.

Å flytte selv kan være litt trist, men samtidig kjempespennende. Det å være igjen, derimot, det er bare trist.

Det høres ut som om du har bestemt deg for å ikke ta jobben. Jeg synes det høres bra ut, at du tenker på familieforhold framfor sol, varme og jobbmuligheter. Så lenge dere har det godt i Norge, så virker det som om det beste er å takke nei.

Og så helt off topic,- hvorfor kaller du deg 4-barnsmor når du har tre barn?

Ja, jeg har igrunn dèt altså... Tenker med meg selv at det ville blitt uutholdelig for meg om jeg skulle vært så lang unna barna over lang tid. Og da er det selvfølgelig like ille for far _om_ jeg så skulle tatt de med...

Men... Uansett hvor ille det måtte bli for oss voksne da evt, så vil det jo gå mest utover barna... Klart at det kunne vært fint for de å bodd i et annet land også, men det ideelle ville jo da vært om far også var med...

Kanskje dèt ville være løsningen? hehe...

Tvinge far til å ta med samboer og relativt nyfødt barn til Barcelona fordi _jeg_ har fått jobb...

Nei huff...

[4barns mor-77]

Det er klart det er fristende. Og om alt går rett for seg, så er det nok en opplevelse for dere alle.

Men tenk også på de som blir igjen. Jeg har selv opplevd å bli "etterlatt", på den måten at noen som er meg nære har tatt med hele familien og flyttet langt langt unna, og omtrent brutt kontakten med alt og alle i Norge. Det er jo ikke nødvendigvis slik det er med alle, men det kan være greit å ha i bakhodet. Faren til barna ville nok ikke hatt det så godt om dere flyttet.

Å flytte selv kan være litt trist, men samtidig kjempespennende. Det å være igjen, derimot, det er bare trist.

Det høres ut som om du har bestemt deg for å ikke ta jobben. Jeg synes det høres bra ut, at du tenker på familieforhold framfor sol, varme og jobbmuligheter. Så lenge dere har det godt i Norge, så virker det som om det beste er å takke nei.

Og så helt off topic,- hvorfor kaller du deg 4-barnsmor når du har tre barn?

"Og så helt off topic,- hvorfor kaller du deg 4-barnsmor når du har tre barn?"

Man har da vel samboer også....?

hehe... neida, det er den enkle grunn at jeg har født fire barn. Andremann døde 5 dager gammel...

[Caloni Makaroni]

"Og så helt off topic,- hvorfor kaller du deg 4-barnsmor når du har tre barn?"

Man har da vel samboer også....?

hehe... neida, det er den enkle grunn at jeg har født fire barn. Andremann døde 5 dager gammel...

Ah, tenkte kanskje det var noe sånt. Trist å høre, men livet går vel videre. Høres i allfall sånn ut

Det er fristende å bare tenke på seg selv og de andre som blir med på turen i en slik situasjon, men man har faktisk et lite ansvar for andre også, selv om det er lett å tenke "det er vårt liv" etc.

Tidligere kunne jeg drømme meg bort om å flytte til fremmede land, om så bare for et år eller tre. Nå merker jeg at jeg tenker mer på de som blir igjen her i Norge. Det å være den som ble etterlatt har nok gjort noe med meg,- jeg har begynt å se slike saker fra flere sider.

[nick]

Jeg ville vridd, banket, trampet, ristet og slått på problemet for å få til en løsning sånn at jeg kunne dratt.

Fantastisk mulighet, både for deg og ungene.

Forferdelig å måtte gå inn i solnedgangen med et "hva om" og et "hvorfor gjorde jeg det ikke" i bakhodet.

Alle kan tilpasse seg i en periode.

Barcelona barcelona

Barcelona barcelona

Viva

I had this perfect dream

-un sueno me envolvio

This dream was me and you

-tal vez estas aqui

I want all the world to see

-un instinto me guiaba

A miracle sensation

My guide and inspiration

Now my dream is slowly coming true

The wind is a gentle breeze

-el me hablo de ti

The bells are ringing out

-el canto vuela

Theyre calling us together

Guiding us forever

Wish my dream would never go away

Barcelona - it was the first time that we met

Barcelona - how can I forget

The moment that you stepped into the room you took my breath away

Barcelona - la musica vibros

Barcelona - y ella nos unio

And if God willing we will meet again someday

Let the songs begin

-dejalo nacer

Let the music play

-ahhhhhhhh...

Make the voices sing

-nace un gran amor

Start the celebration

-van a mi

And cry

-grita

Come alive

-vive

And shake the foundations from the skies

Ah,ah,shaking all our lives

Barcelona - such a beautiful horizon

Barcelona - like a jewel in the sun

Por ti sere gaviota de tu bella mar

Barcelona - suenan las campamas

Barcelona - abre tus puertas al mundo

If God is willing

-if God is willing

If God is willing

Friends until the end

Viva - barcelona

[4barns mor-77]

Jeg ville vridd, banket, trampet, ristet og slått på problemet for å få til en løsning sånn at jeg kunne dratt.

Fantastisk mulighet, både for deg og ungene.

Forferdelig å måtte gå inn i solnedgangen med et "hva om" og et "hvorfor gjorde jeg det ikke" i bakhodet.

Alle kan tilpasse seg i en periode.

Barcelona barcelona

Barcelona barcelona

Viva

I had this perfect dream

-un sueno me envolvio

This dream was me and you

-tal vez estas aqui

I want all the world to see

-un instinto me guiaba

A miracle sensation

My guide and inspiration

Now my dream is slowly coming true

The wind is a gentle breeze

-el me hablo de ti

The bells are ringing out

-el canto vuela

Theyre calling us together

Guiding us forever

Wish my dream would never go away

Barcelona - it was the first time that we met

Barcelona - how can I forget

The moment that you stepped into the room you took my breath away

Barcelona - la musica vibros

Barcelona - y ella nos unio

And if God willing we will meet again someday

Let the songs begin

-dejalo nacer

Let the music play

-ahhhhhhhh...

Make the voices sing

-nace un gran amor

Start the celebration

-van a mi

And cry

-grita

Come alive

-vive

And shake the foundations from the skies

Ah,ah,shaking all our lives

Barcelona - such a beautiful horizon

Barcelona - like a jewel in the sun

Por ti sere gaviota de tu bella mar

Barcelona - suenan las campamas

Barcelona - abre tus puertas al mundo

If God is willing

-if God is willing

If God is willing

Friends until the end

Viva - barcelona

Ikke sant... Reiser man ikke, så vil man helt sikkert tenkt "hva om" og alt det der...

Men det finnes en pappa da vet du, en pappa som ungene elsker og vil være så mye sammen med som de kan...

Blæææh... Nei, vi reiser nok ikke... Men fy flate så fristende!

At de ikke kunne ventet nja... 20 år eller så med dette tilbudet???

[nick]

Ikke sant... Reiser man ikke, så vil man helt sikkert tenkt "hva om" og alt det der...

Men det finnes en pappa da vet du, en pappa som ungene elsker og vil være så mye sammen med som de kan...

Blæææh... Nei, vi reiser nok ikke... Men fy flate så fristende!

At de ikke kunne ventet nja... 20 år eller så med dette tilbudet???

Spania er ikke langt unna. Det er gode flyforbindelser. Det finnes norske skoler i Spania, og helt sikkert andre internasjonale skoler i Barcelona.

Har du i det hele tatt snakket med faren om dette, eller bare gitt opp på forhånd?

[Gjest kommer an på]

KOmmer jo an på hvor godt forhold du har til barnas far, og om du kan ta en samtale med ham uten at han blir redd for at du gjør noe mot hans vilje.

Men hvis dere kunne snakke godt sammen, og jobben var fleksibel mht varighet og hvor mye du må være der, så er det mange måter å få det til på. At barna er hos deg i sine åtte ukers sommerferie, (og at pappaen tar sin ferie i østspania) og feks er hos deg i en høstferie og en annen uke. Og at du tar annehver langhelg eller noe sånn hjemme. Hvis du drar ned på våren og hjem på høsten, så kan du ha et halvt år der. Og så kan du pendle ned når barna er hos far resten av tiden du jobber der, og jobber resten hjemmefra.

Dette med utgangspunkt i at barna har en viss alder.

[4barns mor-77]

Ah, tenkte kanskje det var noe sånt. Trist å høre, men livet går vel videre. Høres i allfall sånn ut

Det er fristende å bare tenke på seg selv og de andre som blir med på turen i en slik situasjon, men man har faktisk et lite ansvar for andre også, selv om det er lett å tenke "det er vårt liv" etc.

Tidligere kunne jeg drømme meg bort om å flytte til fremmede land, om så bare for et år eller tre. Nå merker jeg at jeg tenker mer på de som blir igjen her i Norge. Det å være den som ble etterlatt har nok gjort noe med meg,- jeg har begynt å se slike saker fra flere sider.

Javisst, livet går alltid videre dèt... Mistet faktisk moren min og sønnen min på under et halvt år. Det er da man bare har lyst til å legge seg ned og dø selv også...

Men jeg hadde en sønn på nesten 2 år som trengte meg, og det var nok redningen for meg...

Sånn ang Barcelona, så er det vel nettopp dèt jeg tenker på... At pappa`n ikke får se barna og omvendt. Så det blir jo ikke aktuelt detta her!

[4barns mor-77]

Spania er ikke langt unna. Det er gode flyforbindelser. Det finnes norske skoler i Spania, og helt sikkert andre internasjonale skoler i Barcelona.

Har du i det hele tatt snakket med faren om dette, eller bare gitt opp på forhånd?

Har nok bare gitt opp på forhånd ja... Ikke snakket med noen! Ikke engang samboeren min...

Og han er så sterkt knyttet til mine barn, så han hadde nok blitt med om vi alle reiset, og heller blitt igjen om bare jeg reiste... hehe..

[4barns mor-77]

KOmmer jo an på hvor godt forhold du har til barnas far, og om du kan ta en samtale med ham uten at han blir redd for at du gjør noe mot hans vilje.

Men hvis dere kunne snakke godt sammen, og jobben var fleksibel mht varighet og hvor mye du må være der, så er det mange måter å få det til på. At barna er hos deg i sine åtte ukers sommerferie, (og at pappaen tar sin ferie i østspania) og feks er hos deg i en høstferie og en annen uke. Og at du tar annehver langhelg eller noe sånn hjemme. Hvis du drar ned på våren og hjem på høsten, så kan du ha et halvt år der. Og så kan du pendle ned når barna er hos far resten av tiden du jobber der, og jobber resten hjemmefra.

Dette med utgangspunkt i at barna har en viss alder.

Barna er 4, 7 og 10 år.

Joda, vi har et godt forhold. Kan ikke tenke meg at han ville fryktet noe som helst om jeg tok det opp med ham.

[Caloni Makaroni]

Javisst, livet går alltid videre dèt... Mistet faktisk moren min og sønnen min på under et halvt år. Det er da man bare har lyst til å legge seg ned og dø selv også...

Men jeg hadde en sønn på nesten 2 år som trengte meg, og det var nok redningen for meg...

Sånn ang Barcelona, så er det vel nettopp dèt jeg tenker på... At pappa`n ikke får se barna og omvendt. Så det blir jo ikke aktuelt detta her!

Det hørtes ut som et tøft halvår med tilsvarende tøff tid etterpå, ja. Da er det godt å vite at det finnes noen som er så avhengig av deg at ingenting ville blitt det samme om du ikke fantes!

Høres ut som et klokt valg angående Barcelona. Dere får heller dra på en lang sommerferie

[Gjest - foreløpig anno nym]

Jeg syns at det blir feil at du reiser. Har du fire unger så må du ta følgende. Barcelona-turen syns jeg du må vente med til du har gjort den første og viktigste jobben din - passe på at barna har det godt og stabilt, og kontakt med pappaen sin... Det er jo et valg du allerede har gjort...

[mariaflyfly]

Jeg ville vridd, banket, trampet, ristet og slått på problemet for å få til en løsning sånn at jeg kunne dratt.

Fantastisk mulighet, både for deg og ungene.

Forferdelig å måtte gå inn i solnedgangen med et "hva om" og et "hvorfor gjorde jeg det ikke" i bakhodet.

Alle kan tilpasse seg i en periode.

Barcelona barcelona

Barcelona barcelona

Viva

I had this perfect dream

-un sueno me envolvio

This dream was me and you

-tal vez estas aqui

I want all the world to see

-un instinto me guiaba

A miracle sensation

My guide and inspiration

Now my dream is slowly coming true

The wind is a gentle breeze

-el me hablo de ti

The bells are ringing out

-el canto vuela

Theyre calling us together

Guiding us forever

Wish my dream would never go away

Barcelona - it was the first time that we met

Barcelona - how can I forget

The moment that you stepped into the room you took my breath away

Barcelona - la musica vibros

Barcelona - y ella nos unio

And if God willing we will meet again someday

Let the songs begin

-dejalo nacer

Let the music play

-ahhhhhhhh...

Make the voices sing

-nace un gran amor

Start the celebration

-van a mi

And cry

-grita

Come alive

-vive

And shake the foundations from the skies

Ah,ah,shaking all our lives

Barcelona - such a beautiful horizon

Barcelona - like a jewel in the sun

Por ti sere gaviota de tu bella mar

Barcelona - suenan las campamas

Barcelona - abre tus puertas al mundo

If God is willing

-if God is willing

If God is willing

Friends until the end

Viva - barcelona

Nick, du er ikke akkurat noen Monserrat Caballé når du drar de "derre aaaahhhhhhh".

*holder for øra*

[Gjest zakkoo]

Hva slags jobb er det snakk om?

Jeg tror nok det er lett å la seg friste, men husk at gresset ofte er grønnere på andre siden. Ikke sikkert det er så fantastisk likevel.

Du vil nok angre på å dra fra mann og barn.