Hvordan oppfører dere dere hvis dere møter "kjendiser"?

[Gjest Nitrolitori]

Jeg blir helt satt ut og nervøs på en måte.Og det er vanskeligere å prate med de en en hvem som helst annen. Selv om det er folk jeg ikke har noen respekt eller beundring for.

[Gjest Ikke akkurat nå]

Jeg har kjendiser på jobben, som foreldre til mine barn, hjemme hos oss på middag, mange rundt meg i nabolaget og jeg skjelver av nervøsitet;o)

Det hjelper kanskje ikke å si det til deg,men de er altså vanlige folk som deg og meg.

[hidi, the scorpion]

Jeg har kjendiser på jobben, som foreldre til mine barn, hjemme hos oss på middag, mange rundt meg i nabolaget og jeg skjelver av nervøsitet;o)

Det hjelper kanskje ikke å si det til deg,men de er altså vanlige folk som deg og meg.

Håper jeg da inderlig.

Vi mennesker er jo så forskjellige, ikke sant?

[Gjest kvitsymra]

Eg smiler til dem, og svarer gjerne tilbake hvis de åpner for en samtale. :c)

[willow]

Eg smiler til dem, og svarer gjerne tilbake hvis de åpner for en samtale. :c)

Det varierer veldig. Da jeg begynte i fillejobben min på NRK var det et herk å spise lunsj, fordi..ja...masse masse kjente fjes. Litt bedre med butikkjobben, der man må ha en maske uansett. Går ganske greit nå..har vent meg til å kræsje i Skavlan i kantina. Men i går, på butikkjobben, ble jeg litt satt ut da han ene fra Tufte skulle betale i kassa jeg satt i. Den gjengen er litt "spesial-kjendiser" in my heart

[Cinnamona]

Jeg har aldri pratet med en kjendis, men når jeg møter en på gata, er jeg alltid på nippet til å si hei, fordi jeg tror jeg kjenner ham/henne

Jo, forresten, da jeg jobbet i butikk, snakket jeg med Tore Strømøy, hehe... Ble litt skjelven etterpå - rare greier.

[Gjest Pås]

Jeg har kjendiser på jobben, som foreldre til mine barn, hjemme hos oss på middag, mange rundt meg i nabolaget og jeg skjelver av nervøsitet;o)

Det hjelper kanskje ikke å si det til deg,men de er altså vanlige folk som deg og meg.

Har du kjendiser som foreldre til dine barn?? Da er du kjendis selv da, hmm, evt. har du barn med forskjellige mødre/fedre og en eller flere av disse er kjendiser...

mvh

[Gjest Ikke akkurat nå.]

Har du kjendiser som foreldre til dine barn?? Da er du kjendis selv da, hmm, evt. har du barn med forskjellige mødre/fedre og en eller flere av disse er kjendiser...

mvh

Det skulle stå foreldre til mine barn`s venner:)

Jeg er langt i fra kjendis og har ikke tenkt å bli det heller.

[NeaNoor]

Jeg er daglig i kontakt med kjendiser, og reagerer ikke annerledes på dem enn på andre.

Ser jeg en kjendis på gata, leer jeg ikke et øyenbryn. Og det hadde vært likedan uten den jobben jeg har også.

[Gjest mij]

Tidligere ble jeg ganske på tuppa av å se en kjendis, som den bygdeberta jeg er, kunne ringe hjem for å fortelle mamma at jeg hadde gått forbi Åse Kleveland på gata! ;-) Men etter å ha flytta til storbyen ser jeg kjendiser nesten hver dag.

Samboer jobbet mange år i en av landets største mediebedrifter og dermed stoppet vi gjerne på gata og pludret med både den ene og den andre kjendisen som han kjente gjennom jobb (han bryr seg ikke en døtt om at de er kjente altså, virkelig) så etter hvert begynte jeg å innse at de er jo bare vanlige mennesker de og ;-) noen hakket mer eksentriske og nesa-i-sky enn andre, så klart..

Og etterhvert har jeg mange kjendiskunder der jeg jobber.

Så nå er jeg skikkelig blasert, asså :-)

[Debra-irl]

Hvis jeg ser en på gata, så tror jeg jeg kjenner dem, så hilser jeg fordi jeg tror jeg kjenner dem. Først etterpå skjønner jeg at jeg har driti meg ut og faktisk ikke kjenner dem i det hele tat. he he he

[jubalong70]

Akkurat slik er jeg også. Skikkelig "starstruck" - og det irriterer meg.

MEn jeg traff Anniken Huitfeldt i en heis her om dagen, og klarte å snakke nogenlunde normalt med henne. (Vet ikke om hun kvalifiserer til å bli kalt kjendis da, men...)

Egentlig er det jo dumt å reagere slik. De er jo helt normale mennesker de også - bare at de er på TV av og til. Ja, også i Se og Hør da..

[jubalong70]

Hvis jeg ser en på gata, så tror jeg jeg kjenner dem, så hilser jeg fordi jeg tror jeg kjenner dem. Først etterpå skjønner jeg at jeg har driti meg ut og faktisk ikke kjenner dem i det hele tat. he he he

Akkurat det gjorde jeg med Trond-Viggo Torgersen da jeg var 10 år gammel.

Jeg hilste og skjønte ikke hvorfor han ikke hilste på meg. Jeg kjente ham jo så godt!

[hidi, the scorpion]

Akkurat det gjorde jeg med Trond-Viggo Torgersen da jeg var 10 år gammel.

Jeg hilste og skjønte ikke hvorfor han ikke hilste på meg. Jeg kjente ham jo så godt!

Det var veldig dårlig gjort av han! Spesielt mot et barn, synes jeg...

[jubalong70]

Det var veldig dårlig gjort av han! Spesielt mot et barn, synes jeg...

Jeg tror vel egentlig at han ikke så meg. Det var mange mennesker der, og han var "i sivil".

Husker at jeg syntes det var rart han ikke kjente meg igjen, men tenkte ikke noe over det at han ikke hilste.

[Gjest togli]

Tidligere ble jeg ganske på tuppa av å se en kjendis, som den bygdeberta jeg er, kunne ringe hjem for å fortelle mamma at jeg hadde gått forbi Åse Kleveland på gata! ;-) Men etter å ha flytta til storbyen ser jeg kjendiser nesten hver dag.

Samboer jobbet mange år i en av landets største mediebedrifter og dermed stoppet vi gjerne på gata og pludret med både den ene og den andre kjendisen som han kjente gjennom jobb (han bryr seg ikke en døtt om at de er kjente altså, virkelig) så etter hvert begynte jeg å innse at de er jo bare vanlige mennesker de og ;-) noen hakket mer eksentriske og nesa-i-sky enn andre, så klart..

Og etterhvert har jeg mange kjendiskunder der jeg jobber.

Så nå er jeg skikkelig blasert, asså :-)

"Tidligere ble jeg ganske på tuppa av å se en kjendis, som den bygdeberta jeg er, kunne ringe hjem for å fortelle mamma at jeg hadde gått forbi Åse Kleveland på gata! ;-) Men etter å ha flytta til storbyen ser jeg kjendiser nesten hver dag."

Jeg bodde i Oslo fra jeg var 16-28 år gammel. I starten holdt jeg nøye regnskap over antallet kjendiser jeg hadde sett. Når jeg kom til ca 10 stk, gadd jeg ikke mer *hehe*

Jeg husker også at jeg ringte mamma for å fortelle det når jeg hadde sett en "viktig" person på gata ;-)

Høydepunktet var nok å se Nelson Mandela. Han oppholdt seg ca en meter fra meg (sittende i en bil altså ;-))

[Gjest mij]

"Tidligere ble jeg ganske på tuppa av å se en kjendis, som den bygdeberta jeg er, kunne ringe hjem for å fortelle mamma at jeg hadde gått forbi Åse Kleveland på gata! ;-) Men etter å ha flytta til storbyen ser jeg kjendiser nesten hver dag."

Jeg bodde i Oslo fra jeg var 16-28 år gammel. I starten holdt jeg nøye regnskap over antallet kjendiser jeg hadde sett. Når jeg kom til ca 10 stk, gadd jeg ikke mer *hehe*

Jeg husker også at jeg ringte mamma for å fortelle det når jeg hadde sett en "viktig" person på gata ;-)

Høydepunktet var nok å se Nelson Mandela. Han oppholdt seg ca en meter fra meg (sittende i en bil altså ;-))

så utrolig bra å holde telling :-D

[Gjest togli]

så utrolig bra å holde telling :-D

Sånn er det når man opprinnelig kommer fra bondelandet ;-)