Å melde avbud til psykologen

[Gjest lurer jeg på i dag]

Har du noen gang hatt en så dårlig dag at du ikke har maktet å komme deg til psyk.timen? Ringte du da og sa fra, eller unnlot du bare å komme? Møter man forståelse i en slik situasjon, hvis man må melde avbud i siste liten?

[Gjest my opinion]

Hvis man ikke akter å møte opp til timen skal man alltid melde avbud - i så god tid som overhode mulig. Dette går på høflighet og folkeskikk overfor behandleren som ellers vil vente på deg..

også fordi da kan kanskje noen andre få den timen man egentlig skulle hatt som "akutt-time" =)

[vanilje]

Jeg blir oppringt om jeg ikke kommer, og da har vi som oftest samtale på tlf, avhengig av hvor dårlig jeg er.

Hvis jeg derimot vet lenge i forveien at jeg ikke kommer, så sier jeg i fra.

Så, kommer helt an på settingen.

Jeg tror ikke akkurat at de har så lite å gjøre at de blir sittende å se i veggen i 1 time om jeg ikke kommer :-)

[Gjest figa]

Hvis man ikke akter å møte opp til timen skal man alltid melde avbud - i så god tid som overhode mulig. Dette går på høflighet og folkeskikk overfor behandleren som ellers vil vente på deg..

også fordi da kan kanskje noen andre få den timen man egentlig skulle hatt som "akutt-time" =)

Psykologen min sa at det var bedre at jeg bare var der littegrann og at jeg ikke måtte sitte hele timen ut hvis jeg ikke orket. Hvis jeg av div. grunner ikke klarte å møte opp i det hele tatt, ringte jeg på forhånd og avtalte å heller ta en prat på telefon.

Men husk å _alltid_ gi beskjed, om det så bare er bare to minutter igjen til timen din.

[Gjest liten løve]

"Det du ønsker at andre skal gjøre mot deg skal du også gjøre mot dem"

Hvordan ville du reagert om psykologen uteble og ikke ga beskjed på forhånd?

Hvis du er veldig sliten kan du omså bare kle på deg og sette deg i en taxi.

[pingla]

du sier fra dagen før slik du slipper å betale..

Vanlig folkeskikk..

Måtte selv avlyse timen min i dag grunnet elendig råd...

[Gjest Timer]

"Det du ønsker at andre skal gjøre mot deg skal du også gjøre mot dem"

Hvordan ville du reagert om psykologen uteble og ikke ga beskjed på forhånd?

Hvis du er veldig sliten kan du omså bare kle på deg og sette deg i en taxi.

Vel, jeg har en psykolog som halvparten av timene i begynnelsen slett ikke sa ifra dagen før, men tidligst samme dag, og gjerne bare timer før timen. Det var syke barn og sykdom er vanskelig å si ifra tidligere.

Jeg har også opplevd å møte til psykolog på et dps, henvende meg i luka, få med lappen og og sette og vente meg for å sitte der i over en time og vente før jeg turte å gå ned igjen og spørre. Fikk først _da_ vite at psykologen var syk.

Selv har jeg aldri avbestilt en eneste time, så jeg vet ikke hvordan det ville blit mottatt.

Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg, sier du. Vel, det burde i så fall gjelde begge veier. Hadde jeg avbestillt samme dag ville jeg sannsynligvis blitt fakturert. Men jeg fikk aldri noe til gode eller en gang noe forståelse på at jeg reagerte på at mine timer ble avlyst.

[Gjest lurer jeg på i dag]

du sier fra dagen før slik du slipper å betale..

Vanlig folkeskikk..

Måtte selv avlyse timen min i dag grunnet elendig råd...

Ja, det er jo det ideelle. Men man kan jo ikke alltid vite dagen før hvordan morgendagen blir..?

[Gjest lurer jeg på i dag]

"Det du ønsker at andre skal gjøre mot deg skal du også gjøre mot dem"

Hvordan ville du reagert om psykologen uteble og ikke ga beskjed på forhånd?

Hvis du er veldig sliten kan du omså bare kle på deg og sette deg i en taxi.

Taxi har jeg ikke råd til å ta, og det tar minst en halvtime å komme seg til psykologen for meg.

Men jeg må understreke at jeg absolutt ikke har for vane å utebli fra avtaler uten å gi beskjed(i god tid). Jeg er en svært ansvarsfull person, og har respekt for andres tid. Men det har vært utrolig tøft flere ganger. Når jeg er veldig langt nede og full av angst, virker selv det å ta en telefon som å skulle bestige Galdhøpiggen

Ville bare ha deres synspunkt og erfaring. Jeg _vet_ jo at det er det riktige å si fra fortest mulig, slik at ressurser ikke sløses bort.

[Gjest lurer jeg på i dag]

Jeg blir oppringt om jeg ikke kommer, og da har vi som oftest samtale på tlf, avhengig av hvor dårlig jeg er.

Hvis jeg derimot vet lenge i forveien at jeg ikke kommer, så sier jeg i fra.

Så, kommer helt an på settingen.

Jeg tror ikke akkurat at de har så lite å gjøre at de blir sittende å se i veggen i 1 time om jeg ikke kommer :-)

Så du bare lar være å gå, da? Og så ringer de deg?

Jeg blir så redd for telefonen når jeg har angst, jeg:( Jeg vet ikke hvorfor, men det blir kjempeskummelt å ringe(om så bare for å gi en beskjed), og å skulle ta en ringende telefon er enda verre! Forstå det den som kan.

Heldigvis har jeg klart å karre meg av gårde til alle avtalene mine hittil. Jeg er en veldig samvittighetsfull person. Men av og til virker det klin umulig å ta seg over dørstokken. Men det går jo, på et vis:-S

Det skulle vært fint å ha en krystallkule, slik at man kunne sett hvilken "form" man kom til å være i noen dager framover!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vanlig folkeskikk er en forutsetning i et behandlingsforhold.

Meld avbud så snart du vet at du ikke kan komme.

[Gjest lurer jeg på i dag]

Hvis man ikke akter å møte opp til timen skal man alltid melde avbud - i så god tid som overhode mulig. Dette går på høflighet og folkeskikk overfor behandleren som ellers vil vente på deg..

også fordi da kan kanskje noen andre få den timen man egentlig skulle hatt som "akutt-time" =)

Ja, det er jeg absolutt enig i. Men hva om det "psykiske uværet" kommer som kastet på en...? Eller er det bare jeg som kan svinge ekstremt fra en dag til den neste? Og får problemer med noe så enkelt som å ta en telefon?

Jeg vil understreke at dette var en hypotetisk situasjon, jeg har aldri uteblitt til noen time uten å gi beskjed-hittil. Men jeg har vært på nippet. Heldigvis har jeg en sterk samvittighet, som har slått inn og fått meg til å ta meg sammen hver gang.

[Gjest lurer jeg på i dag]

Vanlig folkeskikk er en forutsetning i et behandlingsforhold.

Meld avbud så snart du vet at du ikke kan komme.

Det er jeg så absolutt enig i. Det er ikke det som er saken. Jeg er et veldig samvittighetsfullt menneske med respekt for andres tid og samfunnets begrensede ressurser(etter å ha stått på venteliste i år og dag får man det..). Men iblant kan angsten bli så sterk at selv det å ta en telefon blir klin umulig. Og man vet ikke dagen i forveien(dessverre) at man neste morgen kommer til å våkne opp helt "handlingslammet". Lurte på om dere behandlere har forståelse for det?

Men egentlig var det et dumt spørsmål. For det finnes vel ingen unnskyldning for å bare utebli. Det er for dårlig gjort, rett og slett. Som andre har svart; " gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg". Jeg har alltid klart å ta meg sammen hittil, og skal nok greie det framover også, bare det ikke blir enda verre.

[Gjest lurer jeg på i dag]

Psykologen min sa at det var bedre at jeg bare var der littegrann og at jeg ikke måtte sitte hele timen ut hvis jeg ikke orket. Hvis jeg av div. grunner ikke klarte å møte opp i det hele tatt, ringte jeg på forhånd og avtalte å heller ta en prat på telefon.

Men husk å _alltid_ gi beskjed, om det så bare er bare to minutter igjen til timen din.

Det var bra å vite. At man kan gå og være en liten stund, eventuelt. Men det vanskeligste slike elendige dager er i grunnen det å komme seg dit hen...å komme seg noen steder. Huff, nei, får bare skjerpe seg!)

[tigerungen]

Taxi har jeg ikke råd til å ta, og det tar minst en halvtime å komme seg til psykologen for meg.

Men jeg må understreke at jeg absolutt ikke har for vane å utebli fra avtaler uten å gi beskjed(i god tid). Jeg er en svært ansvarsfull person, og har respekt for andres tid. Men det har vært utrolig tøft flere ganger. Når jeg er veldig langt nede og full av angst, virker selv det å ta en telefon som å skulle bestige Galdhøpiggen

Ville bare ha deres synspunkt og erfaring. Jeg _vet_ jo at det er det riktige å si fra fortest mulig, slik at ressurser ikke sløses bort.

Kanskje det er en mulighet for rekvisjon til taxi her? Vet ikke hvordan det fungere. Men det kan du ta opp med psykologen din.

[Gjest lurer jeg på i dag]

Kanskje det er en mulighet for rekvisjon til taxi her? Vet ikke hvordan det fungere. Men det kan du ta opp med psykologen din.

Takk for forslaget, men det hadde jeg aldri turd å spørre om.

[Gjest liten løve]

Taxi har jeg ikke råd til å ta, og det tar minst en halvtime å komme seg til psykologen for meg.

Men jeg må understreke at jeg absolutt ikke har for vane å utebli fra avtaler uten å gi beskjed(i god tid). Jeg er en svært ansvarsfull person, og har respekt for andres tid. Men det har vært utrolig tøft flere ganger. Når jeg er veldig langt nede og full av angst, virker selv det å ta en telefon som å skulle bestige Galdhøpiggen

Ville bare ha deres synspunkt og erfaring. Jeg _vet_ jo at det er det riktige å si fra fortest mulig, slik at ressurser ikke sløses bort.

Skjønner at taxi blir for dyrt.

Kan du spørre behandler om du kan få taxirekvisisjon til ganger det er helt krise?

Ikke sikkert du får det men det går jo ann å spørre.

Høres ut som du er en ansvarlig person

[tigerungen]

Takk for forslaget, men det hadde jeg aldri turd å spørre om.

Det skjønner jeg, men tror ikke det er så uvanlig. Jeg fikk ihvertfall tilbud om det i den første timen hos hun jeg går til nå. Har enkelte dager hvor jeg virkelig sliter for å komme meg til psykologen, og det å ha mulighet til å bare sette meg i en taxi, gjør det litt lettere.

Men har akkurat begynt hos henne, så det med taxi-rekvisjon har ikke vært aktuelt enda.

[vanilje]

Så du bare lar være å gå, da? Og så ringer de deg?

Jeg blir så redd for telefonen når jeg har angst, jeg:( Jeg vet ikke hvorfor, men det blir kjempeskummelt å ringe(om så bare for å gi en beskjed), og å skulle ta en ringende telefon er enda verre! Forstå det den som kan.

Heldigvis har jeg klart å karre meg av gårde til alle avtalene mine hittil. Jeg er en veldig samvittighetsfull person. Men av og til virker det klin umulig å ta seg over dørstokken. Men det går jo, på et vis:-S

Det skulle vært fint å ha en krystallkule, slik at man kunne sett hvilken "form" man kom til å være i noen dager framover!

Nå skal det sies at jeg har gått i terapi i over 10 år og det er _uhyre_ sjelden jeg ikke stiller opp.

Så med de folka jeg har nå, så vet jeg at de ringer til meg om jeg ikke kommer. Jeg kan også ringe tidligere på dagen for å spørre om vi kan ha samtale på tlf.

Jeg bruker ca 1 time hjemmefra og til behandlerne, med 2 forskjellige busser.

Men helt klart, det er normal folkeskikk å gi beskjed, og hvis du vil slippe å betale, _må_ du gi beskjed minimum 24 timer før.

[Gjest Timer]

Nå skal det sies at jeg har gått i terapi i over 10 år og det er _uhyre_ sjelden jeg ikke stiller opp.

Så med de folka jeg har nå, så vet jeg at de ringer til meg om jeg ikke kommer. Jeg kan også ringe tidligere på dagen for å spørre om vi kan ha samtale på tlf.

Jeg bruker ca 1 time hjemmefra og til behandlerne, med 2 forskjellige busser.

Men helt klart, det er normal folkeskikk å gi beskjed, og hvis du vil slippe å betale, _må_ du gi beskjed minimum 24 timer før.

"Men helt klart, det er normal folkeskikk å gi beskjed, og hvis du vil slippe å betale, _må_ du gi beskjed minimum 24 timer før.

"

Men hvorfor skal ikke vanlig folkeskikk gjelde begge veier? Og hvorfor skal vi betale, mens vi aldri får dekt tapte utgifter når vi har nøtt til behandler som ikke er der uten at vi har fått beskjed?

Jeg har som sagt aldri uteblitt fra time, men i går igjen møtte jeg uten at psykologen var der og uten at det var gitt beskjed!