For sent for mamma å forlate pappa (60) pga alder og psykdom?

[Gjest Jente31]

Hva mener dere? Jeg hadde en lang samtale med mamma i dag, og er mildt sagt rådløs..

Hun ønsker å komme seg vekk fra pappa (og det har hun en meget god grunn til, han er psykopat og har misbrukt henne både fysisk og psykisk i 40 år)

Men hun føler det er egoistisk å gjøre det nå når de begynner å bli gamle..dessuten er hun redd for hevn og at han ikke skal klare seg (bl.a pga sosial angst).

Hva kan jeg råde henne til/hjelpe henne med? Hun er meget tålmodig og psykisk sterk, har bl.a aldri sett henne sint, og hun har aldri fått hjelp. Men jeg tror ikke hun har det lett for tiden..og det gjør selvfølgelig noe med meg også, sliter jo en god del sjøl.

Takk for evt råd fra ei som skal på vinterferie og som ikke har lyst til å la dette ødelegge den..

[pekkaline]

Dette synes jeg ikke at du skal være nøyt til å mene noe om/råde henne om. Du har ditt å slite med.(som du selv sier)

Din far vil nok få hjelp om han trenger det/vil ha det. Bitterheten hans kan gå utover din mor, og hun kan "slite" med han i mange år enda, til han får andre å "Plage"

Din mor må ta den avgjørelsen helst ved hjelp utenfra. Mener jeg da.....

[Gjest Det får være grenser.]

Forferdelig vanskelig spørsmål.

Det hadde vært mye bedre om dine foreldre hadde holdt deg helt utenfor dette, slik at du heller hadde fått en ferdig avgjort sak å ta stilling til.

Slik det er nå, så blir du sittende og vurdere hva som er riktig, og kanskje føler ansvar for å mene noe om det.

Kan du ikke forsøke å gjøre helt tydelig overfor din mor at du skjønner at hun har det tøft, og at du vil støtte henne så godt du kan uansett hva hun selv finner ut. Og si at hun må forstå at du ikke vil være med på å bestemme noe.

Hvis du blir for involvert i dette, så blir det en mye større belastning for deg.

Ta vare på deg selv.

[Gjest Jente31]

Forferdelig vanskelig spørsmål.

Det hadde vært mye bedre om dine foreldre hadde holdt deg helt utenfor dette, slik at du heller hadde fått en ferdig avgjort sak å ta stilling til.

Slik det er nå, så blir du sittende og vurdere hva som er riktig, og kanskje føler ansvar for å mene noe om det.

Kan du ikke forsøke å gjøre helt tydelig overfor din mor at du skjønner at hun har det tøft, og at du vil støtte henne så godt du kan uansett hva hun selv finner ut. Og si at hun må forstå at du ikke vil være med på å bestemme noe.

Hvis du blir for involvert i dette, så blir det en mye større belastning for deg.

Ta vare på deg selv.

Takk for svar:) Jeg har sagt at hun må ta ansvar for sitt eget liv og gjøre noe med det -ikke bare prate.. Men hun bruker meg som en slags psykolog..

Hun bør helt klart komme seg vekk fra han, vi søsknene mener også det, og det tror jeg hun vil men at hun ikke klarer det på egen hånd..

[Gjest Jente31]

Dette synes jeg ikke at du skal være nøyt til å mene noe om/råde henne om. Du har ditt å slite med.(som du selv sier)

Din far vil nok få hjelp om han trenger det/vil ha det. Bitterheten hans kan gå utover din mor, og hun kan "slite" med han i mange år enda, til han får andre å "Plage"

Din mor må ta den avgjørelsen helst ved hjelp utenfra. Mener jeg da.....

Takk for svar:) Han vil ikke ha hjelp, desverre. Han har jo ingen problemer, alt er andres feil - i hans øyne...

Vet ikke hvordan jeg kan hjelpe henne, men hun bør helt klart gå fra han. Kansje jeg kunne tatt en prat med legen hennes, og bedt han hjelpe henne? Vet ikke....

[Gjest togli]

Du må få moren din til å forstå at hun har bare ett liv! Dessuten er ikke 60 år gammelt sett med dagens øyne. Hun må ta ansvar for sitt eget liv. Faren din klarer seg alltids og han er selv årsaken til at ekteskapet går skeis.

Lykke til!

[Gjest Jente31]

Du må få moren din til å forstå at hun har bare ett liv! Dessuten er ikke 60 år gammelt sett med dagens øyne. Hun må ta ansvar for sitt eget liv. Faren din klarer seg alltids og han er selv årsaken til at ekteskapet går skeis.

Lykke til!

Jeg mener også at de ikke er gamle enda. Men hun tenker på alt annet/alle andre enn seg selv. Og da blir jeg litt usikker selv også. (Pykopater er jo veldig flinke på å gi andre dårlig samvittighet..) Men det hjelper å høre fra andre at hun ikke er for gammel til det enda.

Jeg synes virkelig hun fortjener å få det godt resten av livet, og det har hun sagt hun ønsker selv også.Jeg skal ta en prat med henne om det. Takk for svar til deg også, det betyr mye:-)

[Lillemus]

Hvis dere vil hjelpe henne så begynn helt konkret med å skaffe henne et sted å bo, vær med henne og hent ting fra huset/leiligheten til hennes nye sted. Kontakt fylkesmannen og få separasjonpapirene og hjelp henne med å fylle dem ut.

Om han nekter å skrive under på dem spiller ingen rolle, alt det fører til er at separasjonstiden blir 2 år istedet for 1. Skilt blir de okkesom.

Dersom han fortsetter å plage henne så støtt henne ved å være med henne til politiet for å anmelde ham for personforfølgelse og trakassering.

[Gjest Jente31]

Hvis dere vil hjelpe henne så begynn helt konkret med å skaffe henne et sted å bo, vær med henne og hent ting fra huset/leiligheten til hennes nye sted. Kontakt fylkesmannen og få separasjonpapirene og hjelp henne med å fylle dem ut.

Om han nekter å skrive under på dem spiller ingen rolle, alt det fører til er at separasjonstiden blir 2 år istedet for 1. Skilt blir de okkesom.

Dersom han fortsetter å plage henne så støtt henne ved å være med henne til politiet for å anmelde ham for personforfølgelse og trakassering.

Veldig godt forslag! Skal diskutere det med søsknene mine. Tusen takk!:-)

[Gjest Vennlig hilsen kyra]

Takk for svar:) Han vil ikke ha hjelp, desverre. Han har jo ingen problemer, alt er andres feil - i hans øyne...

Vet ikke hvordan jeg kan hjelpe henne, men hun bør helt klart gå fra han. Kansje jeg kunne tatt en prat med legen hennes, og bedt han hjelpe henne? Vet ikke....

hei jente31!

Først vil jeg si: pass først og fremst på deg selv og kjenn etter hva DU vil og ikke vil, og prøv å lytt til dette! Du sier at din mor bruker deg som sin psykolog, og det er ingen god følelse tror jeg? Mamma og pappa var/er alkokolikere og mamma,som er død, ville alltid bort fra pappa, og hun brukte meg som en "ventil". Hun ville/klarte aldri å komme seg bort, men det ble mange tunge samteler som jeg bar på etterpå, derfor kommer jeg med dette rådet. Kanskje det beste er å høre på råd du har fått før: la hun selv bestemme seg, og så kan du steppe inn å gi fysisk hjelp etterpå? Pappa lever i dag, og vi har kjempe god kontakt selv om han fortsatt er alkoholiker, men jeg er mye flinkere til å sette grenser på hva jeg orker å ta del i, og det fungerer bra med tanke på meg selv.

Lykke til, og du kan gjerne holde kontakten, jeg er her!

[Gjest Ikke mitt nick nå]

Om det er mulig, så få henne til å ringe et krisesenter eller du kan ringe for henne. Da kan hun i første omgang få en uforpliktende samtale med folk som kjenner problematikken. De kan råde og hjelpe henne videre enten med samtaler eller botilbud. Og hun er absulutt ikke for gammel til å flytte fra ham.

[Gjest Multippel]

Det er viktig at moren din tar denne avgjørelsen selv. Hun må selv klare å gjøre alt, og det kan bli kjempetøft! Hun kan være så mixet opp i følelsene sin at hun kan gjøre de dummeste ting.

Om det er riktig at du som datter skal gå inn i dette er jeg veldig usikker på.

Vi har jo snakket litt før:-). Du har endel å klare selv. Får du den støtten du trenger av din mor i dette?

Generelt ville jeg sagt at en som lever i slike forhold trenger støtte i form av praktisk støtte og det å vite at man ikke er alene.Selve skrittet ut MÅ man jo ta selv!

Men selv om du ser klarere enn din mor så må hun selv forstå og avgjøre hva hun skal gjøre.

Dette tror jeg kan bli kjempefrustrende for utenforstående.

[Gemini]

Takk for svar:) Jeg har sagt at hun må ta ansvar for sitt eget liv og gjøre noe med det -ikke bare prate.. Men hun bruker meg som en slags psykolog..

Hun bør helt klart komme seg vekk fra han, vi søsknene mener også det, og det tror jeg hun vil men at hun ikke klarer det på egen hånd..

Jeg ble også brukt som psykolog av en av mine foreldre ifbm. skilsmissen deres. Til slutt satte jeg foten ned, og sa at jeg ikke kunne fungere i den rollen. Enten fikk h*n snakke med en psykolog, eller snakke med en god venn, som tross alt står litt mer utenfor det hele enn hva en datter gjør.

[Gjest Jente31]

hei jente31!

Først vil jeg si: pass først og fremst på deg selv og kjenn etter hva DU vil og ikke vil, og prøv å lytt til dette! Du sier at din mor bruker deg som sin psykolog, og det er ingen god følelse tror jeg? Mamma og pappa var/er alkokolikere og mamma,som er død, ville alltid bort fra pappa, og hun brukte meg som en "ventil". Hun ville/klarte aldri å komme seg bort, men det ble mange tunge samteler som jeg bar på etterpå, derfor kommer jeg med dette rådet. Kanskje det beste er å høre på råd du har fått før: la hun selv bestemme seg, og så kan du steppe inn å gi fysisk hjelp etterpå? Pappa lever i dag, og vi har kjempe god kontakt selv om han fortsatt er alkoholiker, men jeg er mye flinkere til å sette grenser på hva jeg orker å ta del i, og det fungerer bra med tanke på meg selv.

Lykke til, og du kan gjerne holde kontakten, jeg er her!

Hei og tusen takk for et kjempegodt råd! Har faktisk ikke tenkt på dette..Skal tenke litt mer over det og ta en prat med søsknene mine ang mamma.

Beklager sen respons, har vært bortreist:)

[Gjest Jente31]

Jeg ble også brukt som psykolog av en av mine foreldre ifbm. skilsmissen deres. Til slutt satte jeg foten ned, og sa at jeg ikke kunne fungere i den rollen. Enten fikk h*n snakke med en psykolog, eller snakke med en god venn, som tross alt står litt mer utenfor det hele enn hva en datter gjør.

Du har så rett.. det er jo ikke riktig i hele tatt. Mamma har brukt meg siden jeg var ganske ung..kansje på tide hun får hjelp utenfra ja!! Skal snakke med søsknene mine ang alt og så får vi prøve å stå litt sammen. Tusen takk for svar til deg også, og beklager litt sen respons

[Gjest Jente31]

Om det er mulig, så få henne til å ringe et krisesenter eller du kan ringe for henne. Da kan hun i første omgang få en uforpliktende samtale med folk som kjenner problematikken. De kan råde og hjelpe henne videre enten med samtaler eller botilbud. Og hun er absulutt ikke for gammel til å flytte fra ham.

Takk for tips! Ug beklager litt sen respons..Får se hvordan ting blir etter hvert nå. Skal ta en prat med søsknene mine og starte der først. Har en bror som bor alene, så hun har en mulighet der.

[Gjest Jente31]

Det er viktig at moren din tar denne avgjørelsen selv. Hun må selv klare å gjøre alt, og det kan bli kjempetøft! Hun kan være så mixet opp i følelsene sin at hun kan gjøre de dummeste ting.

Om det er riktig at du som datter skal gå inn i dette er jeg veldig usikker på.

Vi har jo snakket litt før:-). Du har endel å klare selv. Får du den støtten du trenger av din mor i dette?

Generelt ville jeg sagt at en som lever i slike forhold trenger støtte i form av praktisk støtte og det å vite at man ikke er alene.Selve skrittet ut MÅ man jo ta selv!

Men selv om du ser klarere enn din mor så må hun selv forstå og avgjøre hva hun skal gjøre.

Dette tror jeg kan bli kjempefrustrende for utenforstående.

Hei takk for svar, og for sist! Hvordan går det med dg? :-)

Jeg har vært bortreist noen dager, og det hjalp å lufte seg litt her før jeg dro. Fikk konsentrert meg litt om andre ting.

Det er veldig frustrerende dette. Hun bør helt klart komme seg vekk fra han. Hun har det ikke bra. Hun er jo klar over det selv. Hun har funnet seg i alt for mye, men er så inngrodd i det og tenker at "er det noen vits i å gjøre noe med det nå som vi er blitt gamle?". Samtidig som hun sier at hun ønsker seg et godt liv resten av levetiden.

Jeg skal ta en prat med søsknene mine og ta det derfra. Vi må prøve å stå sammen i dette. Tenkte jeg skulle forsøke å oppmuntre henne til å prate med legen sin om dette.

[Gjest Multippel]

Hei takk for svar, og for sist! Hvordan går det med dg? :-)

Jeg har vært bortreist noen dager, og det hjalp å lufte seg litt her før jeg dro. Fikk konsentrert meg litt om andre ting.

Det er veldig frustrerende dette. Hun bør helt klart komme seg vekk fra han. Hun har det ikke bra. Hun er jo klar over det selv. Hun har funnet seg i alt for mye, men er så inngrodd i det og tenker at "er det noen vits i å gjøre noe med det nå som vi er blitt gamle?". Samtidig som hun sier at hun ønsker seg et godt liv resten av levetiden.

Jeg skal ta en prat med søsknene mine og ta det derfra. Vi må prøve å stå sammen i dette. Tenkte jeg skulle forsøke å oppmuntre henne til å prate med legen sin om dette.

Hei

Jeg tvang meg selv ut en tur på byen igår, og kjenner meg litt dagen derpå.

Jeg har vært vanskelig å få med ut i det siste. Blir fort sliten.

Lurte litt på hva som var vitsen, da jeg litt småfull og i hutrende vind krabbet hjemmover fra bussen i natt!

Ja, det høres ikke ut som mamman din har det bra.

Men jeg tror også at hun kan bli veldig redd for å bli fri fra denne situasjonen også.

Dette kjenner hun, dette er på sett og vis "trygt". Det andre livet hun eventuelt kan få vet hun ikke noe om.

Jeg tror det krever støtte rundt henne. Ikke sånn overdrevent, men at man hele tiden må sjekke litt innom.

Det kan også være krevende tror jeg.

Jeg vet at mamma og pappa ble rimelig oppgitt da jeg slapp min mann inn i livet igjen...

[Gjest Jente31]

Hei

Jeg tvang meg selv ut en tur på byen igår, og kjenner meg litt dagen derpå.

Jeg har vært vanskelig å få med ut i det siste. Blir fort sliten.

Lurte litt på hva som var vitsen, da jeg litt småfull og i hutrende vind krabbet hjemmover fra bussen i natt!

Ja, det høres ikke ut som mamman din har det bra.

Men jeg tror også at hun kan bli veldig redd for å bli fri fra denne situasjonen også.

Dette kjenner hun, dette er på sett og vis "trygt". Det andre livet hun eventuelt kan få vet hun ikke noe om.

Jeg tror det krever støtte rundt henne. Ikke sånn overdrevent, men at man hele tiden må sjekke litt innom.

Det kan også være krevende tror jeg.

Jeg vet at mamma og pappa ble rimelig oppgitt da jeg slapp min mann inn i livet igjen...

Ja, jeg vet at dette kjennes trygt ut, jeg er der selv.. men forskjellen er at hun bare prater og prater og gjør ikke noe mer med det.. hun er rett og slett ikke sterk nok til å gå videre, og blir stående fast. Hun er rådvill.

Hadde du det fint på byen da? Du hadde helt sikkert godt av det! Selv om det kansje ikke har kjentes slik ut idag, hehe.. håper formen er bedre.

[Gjest Multippel]

Ja, jeg vet at dette kjennes trygt ut, jeg er der selv.. men forskjellen er at hun bare prater og prater og gjør ikke noe mer med det.. hun er rett og slett ikke sterk nok til å gå videre, og blir stående fast. Hun er rådvill.

Hadde du det fint på byen da? Du hadde helt sikkert godt av det! Selv om det kansje ikke har kjentes slik ut idag, hehe.. håper formen er bedre.

Ja jeg hadde det fint, men jeg tåler virkelig ikke så mye lenger...hehe begynner å bli gammel.

Jeg gikk nettopp fordi det er jo ett dårlig tegn når en unngår ting som man ellers syns er hyggelig. Så det var fint det, men jeg har vært helt utslått idag:-).

Ja det er ikke lett det der med moren din. Kanskje må du bare la det gå litt tid? Du skal jo selv også finne ut av en masse ting med ditt liv.

Gode tanker