Min kjære lar kroppen sin forfalle.

[Gjest fridalida]

Det høres ut som om du mentalt er ferdig med han alt.

Når du finner så mye som byr deg i mot så tidlig i forholdet, så tror jeg det enkleste er å gå.

Han er en voksen mann, som selv må ta ansvar for egen helse.

Jeg syns du skal gjøre det slutt, og fortelle ham grunnen.

Hvis det sjokket fører til at han endrer holdning og tar seg selv i nakken, så er det ingenting i veien for å ta ham tilbake senere.

Jeg er enig i at hun skal gjøre det slutt, men jeg er ikke enig i at hun skal fortelle ham grunnen.

Jeg var så overvektig en gang, og hadde noen gjort det slutt med meg pga vekten, hadde jeg følt det som et angrep på meg som person, ikke som et forsøk på å være grei.

Og - dersom noen hadde gjort det slutt med meg på grunn av noe sånt, hadde jeg IKKE tatt personen tilbake da jeg ble tynn.

For jeg er og var samme person som tykk og nå. Og jeg ville følt det som et kjempesvik mot "tykke meg" dersom jeg skulle blitt sammen med noen som ikke ville ha meg med ekstra kilo.

For ikke å snakke om hva slags usikkerhet jeg ville gått inn i det forholdet med, gang nr. to "Hva skjer hvis jeg legger på meg litt, hva skjer hvis han finner noe annet han ikke liker, hvan liker jo egentlig ikke meg, bare kroppen min".

Det er dessuten mer - eller i alle fall like sannsynlig - at han legger mer på seg av å ha blitt gjort slutt med begrunnet i vekten, enn at han endrer livsstil.

Gjør det slutt, men innse at det er "for alltid", er mitt råd!

[Anaïs]

Det er ikke så uvanlig at man ikke tror helt på det "menigmann" sier, men når det kommer en fagmann på banen så sluker man alt rått.

He he, "sà sluker man alt ràtt", treffende bilde;-)

[Gjest fridalida]

Jeg synes du skal komme deg ut av forholdet. Du har ikke godt av å være i et sånt miljø som han skaper for deg, og han har ikke godt av å være sammen med en som egentlig ikke setter pris på ham som han er.(Har ikke problem med å skjønne deg, men som tidligere veldig overvektig, har jeg heller ikke problem med å skjønne ham)

Og jeg synes det er kynisk å gjøre som Ulvinnen sier - gjøre det slutt, håpe at han forandrer seg, og så eventuelt ta ham tilbake. Hvis jeg var han, hadde jeg ikke tatt deg tilbake under slike omstendigheter, i alle fall.

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg er enig i at hun skal gjøre det slutt, men jeg er ikke enig i at hun skal fortelle ham grunnen.

Jeg var så overvektig en gang, og hadde noen gjort det slutt med meg pga vekten, hadde jeg følt det som et angrep på meg som person, ikke som et forsøk på å være grei.

Og - dersom noen hadde gjort det slutt med meg på grunn av noe sånt, hadde jeg IKKE tatt personen tilbake da jeg ble tynn.

For jeg er og var samme person som tykk og nå. Og jeg ville følt det som et kjempesvik mot "tykke meg" dersom jeg skulle blitt sammen med noen som ikke ville ha meg med ekstra kilo.

For ikke å snakke om hva slags usikkerhet jeg ville gått inn i det forholdet med, gang nr. to "Hva skjer hvis jeg legger på meg litt, hva skjer hvis han finner noe annet han ikke liker, hvan liker jo egentlig ikke meg, bare kroppen min".

Det er dessuten mer - eller i alle fall like sannsynlig - at han legger mer på seg av å ha blitt gjort slutt med begrunnet i vekten, enn at han endrer livsstil.

Gjør det slutt, men innse at det er "for alltid", er mitt råd!

Jeg er selv meget overvektig som jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener ikke at han behøver å bli slank for min skyld, men bør for sin egen helse gå ned litt. Jeg er blitt så egoistisk at jeg mener at jeg fortjener å være i et sunt miljø for min egen del. Det er ikke lett å se at folk lar kroppen sin forfalle uten å tenke tanken på å bli litt sunnere.

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg synes du skal komme deg ut av forholdet. Du har ikke godt av å være i et sånt miljø som han skaper for deg, og han har ikke godt av å være sammen med en som egentlig ikke setter pris på ham som han er.(Har ikke problem med å skjønne deg, men som tidligere veldig overvektig, har jeg heller ikke problem med å skjønne ham)

Og jeg synes det er kynisk å gjøre som Ulvinnen sier - gjøre det slutt, håpe at han forandrer seg, og så eventuelt ta ham tilbake. Hvis jeg var han, hadde jeg ikke tatt deg tilbake under slike omstendigheter, i alle fall.

Jeg er meget overvektig selv, og vet godt hva det er for noe, så jeg kan sette meg inn i situasjonen hans.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg synes du skal komme deg ut av forholdet. Du har ikke godt av å være i et sånt miljø som han skaper for deg, og han har ikke godt av å være sammen med en som egentlig ikke setter pris på ham som han er.(Har ikke problem med å skjønne deg, men som tidligere veldig overvektig, har jeg heller ikke problem med å skjønne ham)

Og jeg synes det er kynisk å gjøre som Ulvinnen sier - gjøre det slutt, håpe at han forandrer seg, og så eventuelt ta ham tilbake. Hvis jeg var han, hadde jeg ikke tatt deg tilbake under slike omstendigheter, i alle fall.

Jeg skrev ikke at hun skulle håpe at han slanket seg slik at hun kunne ta ham tilbake.

Da hadde jeg heller oppfordret henne til å forandre ham nå.

Jeg tror ikke på at man kan forandre andre, man kan bare forandre seg selv.

Det jeg sa var å åpne for at det ville være mulig å bli sammen senere om han (selv) forandret holdning.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er enig i at hun skal gjøre det slutt, men jeg er ikke enig i at hun skal fortelle ham grunnen.

Jeg var så overvektig en gang, og hadde noen gjort det slutt med meg pga vekten, hadde jeg følt det som et angrep på meg som person, ikke som et forsøk på å være grei.

Og - dersom noen hadde gjort det slutt med meg på grunn av noe sånt, hadde jeg IKKE tatt personen tilbake da jeg ble tynn.

For jeg er og var samme person som tykk og nå. Og jeg ville følt det som et kjempesvik mot "tykke meg" dersom jeg skulle blitt sammen med noen som ikke ville ha meg med ekstra kilo.

For ikke å snakke om hva slags usikkerhet jeg ville gått inn i det forholdet med, gang nr. to "Hva skjer hvis jeg legger på meg litt, hva skjer hvis han finner noe annet han ikke liker, hvan liker jo egentlig ikke meg, bare kroppen min".

Det er dessuten mer - eller i alle fall like sannsynlig - at han legger mer på seg av å ha blitt gjort slutt med begrunnet i vekten, enn at han endrer livsstil.

Gjør det slutt, men innse at det er "for alltid", er mitt råd!

"For ikke å snakke om hva slags usikkerhet jeg ville gått inn i det forholdet med, gang nr. to "Hva skjer hvis jeg legger på meg litt, hva skjer hvis han finner noe annet han ikke liker, hvan liker jo egentlig ikke meg, bare kroppen min"."

Det er forskjell på de følelsene man har når man er nyforelsket, og de følelsene man utvikler over tid.

I et ferskt forhold, så vurderer man personen slik han er, og finner ut om man vil leve med det. Etter at man har vært sammen noen år, så elsker man personen, og gjør det likefullt, selv om det skulle oppstå negative forandringer.

Man er forelsket "på grunn av", og elsker noen "Til tross for". Jeg ville ikke forlate min mann om han ble utsatt for en ulykke slik at han ble ufør. Men som singel ville jeg ikke valgt å bli sammen med en ufør.

[stone]

"For ikke å snakke om hva slags usikkerhet jeg ville gått inn i det forholdet med, gang nr. to "Hva skjer hvis jeg legger på meg litt, hva skjer hvis han finner noe annet han ikke liker, hvan liker jo egentlig ikke meg, bare kroppen min"."

Det er forskjell på de følelsene man har når man er nyforelsket, og de følelsene man utvikler over tid.

I et ferskt forhold, så vurderer man personen slik han er, og finner ut om man vil leve med det. Etter at man har vært sammen noen år, så elsker man personen, og gjør det likefullt, selv om det skulle oppstå negative forandringer.

Man er forelsket "på grunn av", og elsker noen "Til tross for". Jeg ville ikke forlate min mann om han ble utsatt for en ulykke slik at han ble ufør. Men som singel ville jeg ikke valgt å bli sammen med en ufør.

Veldig klokt sagt!

[Gjest Ulvinnen]

Veldig klokt sagt!

Takk :-)

[Gjest anonym for anledningen]

"For ikke å snakke om hva slags usikkerhet jeg ville gått inn i det forholdet med, gang nr. to "Hva skjer hvis jeg legger på meg litt, hva skjer hvis han finner noe annet han ikke liker, hvan liker jo egentlig ikke meg, bare kroppen min"."

Det er forskjell på de følelsene man har når man er nyforelsket, og de følelsene man utvikler over tid.

I et ferskt forhold, så vurderer man personen slik han er, og finner ut om man vil leve med det. Etter at man har vært sammen noen år, så elsker man personen, og gjør det likefullt, selv om det skulle oppstå negative forandringer.

Man er forelsket "på grunn av", og elsker noen "Til tross for". Jeg ville ikke forlate min mann om han ble utsatt for en ulykke slik at han ble ufør. Men som singel ville jeg ikke valgt å bli sammen med en ufør.

Jeg er selv overvektig og kommer aldri til å bli slank fordi det er ikke et mål for meg. Jeg bryr meg ikke om at har en del kilo for mye, men jeg bryr meg om de hindringene dette fører med seg. Noe i meg har sluknet for han fordi han ikke tar vare på seg selv. Han er en voksen mann som bestemmer dette selv, men jeg synes det er vanskelig å se på.

[Ugga Bugga]

Jeg synes du skal prøve å få ham til å leve sunnere. Lag sunn mat til ham. Kjøp masse grønnsaker som du setter frem på bordet. Prøv å få ham med dewg ut på tur. Snakk litt om det med kosthold og helse. Fortsetter han å leve som nå er det faktisk store sjangser for at han ikke får et så langt liv og at det vil være tragisk for deg å ha en syk mann eller være enke tidleg.

Jeg synes du skal gi ham en sjangse. Men husk at det tar lang tid å endre livsstil.

For det første er det ikke hennes ansvar at han lever usunt.

For det andre, så er det slett ikke sikkert at det hjelper å lage god og sunn mat til ham. Jeg har en ex som kanskje ikke var så overvektig som denne fyren her, men som levde ganske usunt. Det ble mye sjokolade og cola hver dag, og lite mosjon. Dette bekymret meg. Ikke bare på grunn av utseende eller seksualitet, men på grunn av hans helse. Han hadde høyt kolesterol, det var mye hjerteproblemer i hans familie osv.

Det hjalp ikke at jeg lagde sunn middag til ham, for han gikk jo likevel til kiosken og kjøpte seg sjokolade og cola.

Man kan ikke oppdra en voksen mann, eller bestemme hva han putter i munnen.

I tillegg må man kanskje tenke på hva som skjer hvis man får barn med en sånn mann, hvis forholdet skulle bli så seriøst. Da vil han kanskje videreføre sine dårlige vaner til barna.

Jeg skjønner godt hennes dilemma, og ville vært ganske så skeptisk selv.

[Gjest fridalida]

"For ikke å snakke om hva slags usikkerhet jeg ville gått inn i det forholdet med, gang nr. to "Hva skjer hvis jeg legger på meg litt, hva skjer hvis han finner noe annet han ikke liker, hvan liker jo egentlig ikke meg, bare kroppen min"."

Det er forskjell på de følelsene man har når man er nyforelsket, og de følelsene man utvikler over tid.

I et ferskt forhold, så vurderer man personen slik han er, og finner ut om man vil leve med det. Etter at man har vært sammen noen år, så elsker man personen, og gjør det likefullt, selv om det skulle oppstå negative forandringer.

Man er forelsket "på grunn av", og elsker noen "Til tross for". Jeg ville ikke forlate min mann om han ble utsatt for en ulykke slik at han ble ufør. Men som singel ville jeg ikke valgt å bli sammen med en ufør.

Ja, det vet du - og det vet jeg. Men det ville jeg likevel ikke vært sikker på hvis jeg først hadde blitt forlatt av noen fordi jeg var overvektig. Og det du sier stemmer ikke for alle, heller.

Egentlig skjønner jeg ikke hva argumentet ditt har å bety i denne sammenhengen i det hele tatt.

Jeg var i alle fall temmelig sårbar som overvektig, og jeg ville aldri stolt på noen som avviste meg pga vekt i første omgang. Jeg tror faktisk ikke at folk som ikke har vært overvektige, og erfart holdninger fra andre i forhold til det, kan sette seg inn i hvordan det er. Det er en helt spesiell situasjon å være i, og helt annerledes enn noe annet jeg har vært borte i, i alle fall.

[Gjest fridalida]

Jeg skrev ikke at hun skulle håpe at han slanket seg slik at hun kunne ta ham tilbake.

Da hadde jeg heller oppfordret henne til å forandre ham nå.

Jeg tror ikke på at man kan forandre andre, man kan bare forandre seg selv.

Det jeg sa var å åpne for at det ville være mulig å bli sammen senere om han (selv) forandret holdning.

Jeg tolket deg slik at du mente at hun burde gå og fortelle hvorfor, og at han da kanskje ville forandre seg pga det, og i så fall kunne hun vurdere å ta ham tilbake.

Beklager hvis jeg misforsto.

[Gjest Wita]

Dere har bare truffet hverandre 6-7 helger og du er ikke fornøyd.

Det skal ikke være slik allerede nå så tidlig i forholdet.

Nesten 130 kilo , og kan ikke bevege seg under sex.

Sånt hadde irritert meg grenseløst.

Skal du kunne hjelpe må du nok være brutalt ærlig.

Noe dulling og dalling, tror jeg ikke hjelper.

[Gjest fridalida]

Jeg er selv overvektig og kommer aldri til å bli slank fordi det er ikke et mål for meg. Jeg bryr meg ikke om at har en del kilo for mye, men jeg bryr meg om de hindringene dette fører med seg. Noe i meg har sluknet for han fordi han ikke tar vare på seg selv. Han er en voksen mann som bestemmer dette selv, men jeg synes det er vanskelig å se på.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er vanskelig "å se på". Siden du er overvektig selv, og har klart å gjøre noe med det (gratulerer!) regner jeg med at du også har vært gjennom noen runder før du var klar for å ta tak i problemet.

Da vet du jo også at det å bli klar, er noe som er høyst individuelt og noe som bare kan påvirkes og "skje" i den som er overvektig.

Jeg skjønner derimot veldig godt at du synes du ikke vil være rundt det nå i din situasjon. Jeg hadde faktisk ikke turt det, hvis jeg var deg. Jeg hadde ikke stolt nok på at jeg hadde klart å stå i mot, og min prosess hadde blitt enda vanskeligere.

Dessuten høres det ikke ut som om du er skikkelig "tent" verken på han eller forholdet. Du fortjener å være i et forhold som er bra for deg, og han fortjener å få være sammen med ei som aksepterer og tenner på ham som han er.

[Gjest fridalida]

Dere har bare truffet hverandre 6-7 helger og du er ikke fornøyd.

Det skal ikke være slik allerede nå så tidlig i forholdet.

Nesten 130 kilo , og kan ikke bevege seg under sex.

Sånt hadde irritert meg grenseløst.

Skal du kunne hjelpe må du nok være brutalt ærlig.

Noe dulling og dalling, tror jeg ikke hjelper.

Hvordan skal en slik brutal ærlighet hjelpe ham, mener du?

Man kan ikke endre andre enn seg selv. Han kommer ikke til å endre seg før han er klar selv, hvis han noengang blir det.

Han vet jo helt sikkert hvordan han er, og hvilke valg han tar. Ikke noe hun sier vil opplyse ham i så måte. Det eneste hennes ærlighet vil føre til, er at han blir klar over at han, som overvektig, ikke er bra nok til å elske, Det vet han nok fra før.

[Gjest Wita]

Hvordan skal en slik brutal ærlighet hjelpe ham, mener du?

Man kan ikke endre andre enn seg selv. Han kommer ikke til å endre seg før han er klar selv, hvis han noengang blir det.

Han vet jo helt sikkert hvordan han er, og hvilke valg han tar. Ikke noe hun sier vil opplyse ham i så måte. Det eneste hennes ærlighet vil føre til, er at han blir klar over at han, som overvektig, ikke er bra nok til å elske, Det vet han nok fra før.

Ok så det du sier er at ingeting hjelper.

Noen vil alltids elske han.Ikke alle bryr seg om vekt.

Men kjæresten irriterer seg. Hvis det ikke nytter å hjelpe, får hun heller gjøre det slutt da.Jeg hadde ikke gått inn i forholdet, så jeg hadde sluppet den irritasjonen.

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er vanskelig "å se på". Siden du er overvektig selv, og har klart å gjøre noe med det (gratulerer!) regner jeg med at du også har vært gjennom noen runder før du var klar for å ta tak i problemet.

Da vet du jo også at det å bli klar, er noe som er høyst individuelt og noe som bare kan påvirkes og "skje" i den som er overvektig.

Jeg skjønner derimot veldig godt at du synes du ikke vil være rundt det nå i din situasjon. Jeg hadde faktisk ikke turt det, hvis jeg var deg. Jeg hadde ikke stolt nok på at jeg hadde klart å stå i mot, og min prosess hadde blitt enda vanskeligere.

Dessuten høres det ikke ut som om du er skikkelig "tent" verken på han eller forholdet. Du fortjener å være i et forhold som er bra for deg, og han fortjener å få være sammen med ei som aksepterer og tenner på ham som han er.

Det har du helt rett i. Jeg har vært i et slik forhold der han påpekte vekta mi, men det var jeg som gjorde det slutt. Han må akseptere meg slik jeg er, ikke slik han ønsket at jeg var. Men det er noen år siden.

[Gjest anonym for anledningen]

Dere har bare truffet hverandre 6-7 helger og du er ikke fornøyd.

Det skal ikke være slik allerede nå så tidlig i forholdet.

Nesten 130 kilo , og kan ikke bevege seg under sex.

Sånt hadde irritert meg grenseløst.

Skal du kunne hjelpe må du nok være brutalt ærlig.

Noe dulling og dalling, tror jeg ikke hjelper.

Nei det lover ikke godt. Han er ikke kjempe tjukk egentlig, men alt er samlet rundt magen og under haka. Problemet er at han har ikke kondis for fem øre. Mye hadde hjulpet på om han hadde kommet i bedre form. Men det jeg "sliter" mest med er at jeg ikke takler verken barn eller voksne som ikke eier bordskikk. Det finnes omtrent ikke ne viktigere for meg enn at folk greier å spise ordentlig. Så det må ikke tolkes til at jeg ikke vil gå inn i/fortsette forholdet, p.g.a overvekten hans, jeg er ikke bedre selv. Jeg kommer nok til å snu her, vil ikke oppdra en voksen mann. Den eneste man kan endre på er seg selv.

[lonelyP]

Jeg synes ikke du er høy på pæra. Dette er viktig for deg, leve sunt og passe vekten. Du reagerer på hans måte å leve på fordi det er noe du selv vil unngå. Ikke noe rart i det. Har du prøvd å si det til han? Han burde jo få et hint om at dette er noe som plager deg, vel kan vekten være et sårt tema for mange, men når det spises loff med sirup i stedet for skikkelig mat da er det en liten misforståelse et sted føler jeg.