Tungsinn uten grunn

[timianna]

Jeg opplever at jeg kan gå fra å ha det topp, og å være kjempeglad, til å føle meg deprimert, og at alt raser sammen. Det kan skje fra ett øyeblikk til et annet. Dette kommer særlig i forbindelser med endringer i hverdagen, ja selv små trivielle forandringer. Det er så overdimensjonert å bli deprimert av småting som ikke egentlig har noen betydning i livet.

Det er vanskelig å få andre til å skjønne at jeg plutselig mister helt motet og fotfestet. Jeg mangler liksom en god forklaring til omgivelsene. Andre vil mene at det er absurd å bli helt satt ut av slike småting som jeg reagerer på. Jeg kan plutselig få selvdestruktive tanker...nb-bare tanker...men det er ubehagelig å reagere så sterkt, på noe jeg nesten ikke kan forklare eller forstå selv.

Er det noen som kjenner seg igjen, eller som har noen tips til hvordan man kan unngå å havne i grøfta i tide og utide.