NHD: Hva slags behandling gis i forbindelse.....

[Gjest Multippel]

Hei

Jeg er ett menneske som er nødt til å få sortert ting grundig.

Hvis du husker meg, så har jeg snakket om ADHD og familieforhold med voldelig far.

Jeg har spurt om hvordan man klarer å skille på disse symptomene.

Jeg har en sterk mistanke til ADHD eller ADD hos meg og barna.Selv om en slik diagnose ikke tar fra hverken meg eller barna de erfaringene vi har hatt! Så her er det ikke enten det ee eller det andre. Her er det er det i det hele tatt ADHD i tillegg?

Hvis det er snakk om ADHD så kan Ritalin eller andre lignende medikamenter brukes i tillegg til annen behandling.

Jeg ser at i forbindelse med barn som har konsentrasjonsproblemer, eller ADHD så er det mye av det samme som går igjen.

Struktur, orden, korte beskjder etc.

Er det slik at behandlingen omtrent er det samme?

Er det viktig for barn med slike erfaringer mine barna har å få "tatt hull på byllen?" via mer terapi?

Jeg føler meg usikker på dette.

Mine barn virker hverken triste eller plaget sånn i det daglige. Men likevel kan jeg bli beskymret. Min eldste datter er ofte syk, med noen merkelig svake faberaktige anfall. Hun virker da utslitt, og kanskje deprimert. (leste ett annet sted at forskjeller i temperatur er noe jenter med ADHD kan ha) Fraværet på skolen har blitt ett problem for hennes del.

Problemer med søvn kan få meg beskymret over om de ligger og grubler for mye etc.

Jeg får høre fra andre kanter at jeg bør få de i behandling eller terapi eller noe.

Jeg har svart slik:

Nå merker jeg på min eldste datter at hun (15 år) er kommet til ett punkt hvor hun lytter mer innover i seg selv. Hun kan spørre: Mamma hvordan vet man at man har angst?

Er det viktig å få til terapi for ungene, eller skal jeg, slik jeg selv har tenkt....gjøre det beste ut av det. Gi de trygghet, og hvis det er nødvendig, at se selv en gang når de blir voksne vil komme til den konklusjonen at de vil trenge hjelp da...Det blir deres vei. eller bør jeg ta grep og sjekke ut tilbudene, og få de inn i noe som kan være til hjelp?

[frosken]

Når jeg leste innlegget ditt, så lurte jeg på hvordan barna dine klarer seg på skolen. Du skriver at den eldste har stort fravær, og dersom dette skyldes mistrivsel og vanskeligheter mht læring, så synes jeg du skal sørge for at dette blir tatt tak i.

De fleste barn med adhd eller add vil trenge tilrettelegging i skolesituasjonen for å kunne nyttiggjøre seg undervisningen i størst mulig grad.

Å sørge for at de får en best mulig skolehverdag vil ikke være å "sykeliggjøre" barna etter min mening. Derfor synes jeg du bør sørge for at det blir vurdert om de trenger spesielle tiltak.

Lykke til med å håndtere store utfordringer :-)

[Gjest Multippel]

Når jeg leste innlegget ditt, så lurte jeg på hvordan barna dine klarer seg på skolen. Du skriver at den eldste har stort fravær, og dersom dette skyldes mistrivsel og vanskeligheter mht læring, så synes jeg du skal sørge for at dette blir tatt tak i.

De fleste barn med adhd eller add vil trenge tilrettelegging i skolesituasjonen for å kunne nyttiggjøre seg undervisningen i størst mulig grad.

Å sørge for at de får en best mulig skolehverdag vil ikke være å "sykeliggjøre" barna etter min mening. Derfor synes jeg du bør sørge for at det blir vurdert om de trenger spesielle tiltak.

Lykke til med å håndtere store utfordringer :-)

Dette er helt sant!

Ingen av mine barn "kvalifiserer" liksom til ekstra hjelp, bortsett fra yngstemann som rett og slett ikke klarer å jobbe på egenhånd på skolen. Likevel klarer han seg for godt faglig til å få s timer. Det vil ikke gå så lang tid før han vil trenge det, til tross for rask læringsevne.

Jeg jobber tett med skolen og med tilrettelegging for han yngste.

Jeg har tenkt på min eldste datter også, men hun er så var på det å bli spesiell på skolen.

Jeg må nok ta meg en tur til legen og få en utredning. Ingen har denne diagnosen. Jeg føler jo at det blir litt merkelig å tro at alle har det...liksom. Men det er jo ikke umulig heller.

Med en slik diagnose så står en sterkere i forhold til skolen.

Han som er nummer to gjør det jo veldig bra på skolen...men presterer under det lærerne forventer av han.

Joda...jeg jobber tett med skolene.

[frosken]

Dette er helt sant!

Ingen av mine barn "kvalifiserer" liksom til ekstra hjelp, bortsett fra yngstemann som rett og slett ikke klarer å jobbe på egenhånd på skolen. Likevel klarer han seg for godt faglig til å få s timer. Det vil ikke gå så lang tid før han vil trenge det, til tross for rask læringsevne.

Jeg jobber tett med skolen og med tilrettelegging for han yngste.

Jeg har tenkt på min eldste datter også, men hun er så var på det å bli spesiell på skolen.

Jeg må nok ta meg en tur til legen og få en utredning. Ingen har denne diagnosen. Jeg føler jo at det blir litt merkelig å tro at alle har det...liksom. Men det er jo ikke umulig heller.

Med en slik diagnose så står en sterkere i forhold til skolen.

Han som er nummer to gjør det jo veldig bra på skolen...men presterer under det lærerne forventer av han.

Joda...jeg jobber tett med skolene.

Skjønner at datteren din ikke ønsker å "spesialbehandles" åpenlyst. Allikevel må det være viktig for henne å fungere i skolesammenheng. Av og til er det mer praktisk tilrettelegging som skal til, og hun kan ha krav på tilrettelegging selv om hun ikke trenger spesialundervisning.

Dersom du har adhd, så er det ikke så usannsynlig at også dine barn kan ha det.

(Regner med at du vet at det finnes to muligheter for utredning av dine barn, enten ved å starte hos ppt (som så må viderehenvise til bup dersom de finner grunnlag for å mistenke adhd) eller via fastlegen som henviser til bup.)

[Gjest Multippel]

Skjønner at datteren din ikke ønsker å "spesialbehandles" åpenlyst. Allikevel må det være viktig for henne å fungere i skolesammenheng. Av og til er det mer praktisk tilrettelegging som skal til, og hun kan ha krav på tilrettelegging selv om hun ikke trenger spesialundervisning.

Dersom du har adhd, så er det ikke så usannsynlig at også dine barn kan ha det.

(Regner med at du vet at det finnes to muligheter for utredning av dine barn, enten ved å starte hos ppt (som så må viderehenvise til bup dersom de finner grunnlag for å mistenke adhd) eller via fastlegen som henviser til bup.)

jepp!

Jeg teller på knappene og går surr i mine egne intellektuele øvelser.

Jeg ser at hvordan du svarer så tenker du på datteren min.

Hun er jo ikke et barn lenger og jeg har snakket med henne.

Min tilnærming er jo litt å lirke og småsnakke, snakke litt rundt ting.

Hun er nå på ett nivå hvor hun gjerne vil finne ut av ting, og det er positivt.

Jeg må innrømme at jeg syns det er vanskelig å finne ut av alle disse tingene.

Jeg var 18 år da jeg gikk inn i dette forholdet. Jeg var på ett nivå i livet hvor dette ble en stor "klædd".

Jeg har på en måte dette tilbake etter 15 år med en fyr som antagelig er psykopat at jeg må finne ut av både meg selv og barna på engang. Jeg velger å prioritere barna.

Så slik er det. Min hovedoppgave her i livet er disse tre vanvittige vakre ungene. Jeg skal få loset de over til voksen livet på best mulige måte.

Men for å være ærlig. Diagnose til meg selv ser jeg som viktig for å oppfylle det jeg mener må være viktig for barn både med slike erfaringer og barn med en evt. ADHD. De trenger en mamma som kan klare å skape orden og struktur rundt de. Når jeg tar meg selv i å glippe på disse tingene....

eksempel: Jeg ber yngstemann om å henge opp jakka, så kommer det en annen og snakker til meg...vi er alle en gjeng med fortellere... vi snakker og forteller i ett sett...så glemmer jeg oppgaven med å få hengt opp jakka..jeg blir distrahert og blir engasjert i hans historie...osv.

Nå er jeg en dame som kommer fra en ekstremt praktisk familie...så jeg har jo ett godt grunnlag også...men...du forstår sikkert problemet...

[Gjest Multippel]

Skjønner at datteren din ikke ønsker å "spesialbehandles" åpenlyst. Allikevel må det være viktig for henne å fungere i skolesammenheng. Av og til er det mer praktisk tilrettelegging som skal til, og hun kan ha krav på tilrettelegging selv om hun ikke trenger spesialundervisning.

Dersom du har adhd, så er det ikke så usannsynlig at også dine barn kan ha det.

(Regner med at du vet at det finnes to muligheter for utredning av dine barn, enten ved å starte hos ppt (som så må viderehenvise til bup dersom de finner grunnlag for å mistenke adhd) eller via fastlegen som henviser til bup.)

Forresten!

Tusen takk for svar!

Jeg liker ikke tanken på at jegroter meg inn i noe som ikke har sin rot i virkeligheten. Men etter at yngstemann slo slik ut på testene på ppt så har jeg tenkt...og tenkt...og forstått at det er ting både i min historie og hvordan mine barn agerer som må undersøkes.

Jeg får vel ta dette i trinn.

[frosken]

jepp!

Jeg teller på knappene og går surr i mine egne intellektuele øvelser.

Jeg ser at hvordan du svarer så tenker du på datteren min.

Hun er jo ikke et barn lenger og jeg har snakket med henne.

Min tilnærming er jo litt å lirke og småsnakke, snakke litt rundt ting.

Hun er nå på ett nivå hvor hun gjerne vil finne ut av ting, og det er positivt.

Jeg må innrømme at jeg syns det er vanskelig å finne ut av alle disse tingene.

Jeg var 18 år da jeg gikk inn i dette forholdet. Jeg var på ett nivå i livet hvor dette ble en stor "klædd".

Jeg har på en måte dette tilbake etter 15 år med en fyr som antagelig er psykopat at jeg må finne ut av både meg selv og barna på engang. Jeg velger å prioritere barna.

Så slik er det. Min hovedoppgave her i livet er disse tre vanvittige vakre ungene. Jeg skal få loset de over til voksen livet på best mulige måte.

Men for å være ærlig. Diagnose til meg selv ser jeg som viktig for å oppfylle det jeg mener må være viktig for barn både med slike erfaringer og barn med en evt. ADHD. De trenger en mamma som kan klare å skape orden og struktur rundt de. Når jeg tar meg selv i å glippe på disse tingene....

eksempel: Jeg ber yngstemann om å henge opp jakka, så kommer det en annen og snakker til meg...vi er alle en gjeng med fortellere... vi snakker og forteller i ett sett...så glemmer jeg oppgaven med å få hengt opp jakka..jeg blir distrahert og blir engasjert i hans historie...osv.

Nå er jeg en dame som kommer fra en ekstremt praktisk familie...så jeg har jo ett godt grunnlag også...men...du forstår sikkert problemet...

Har du pratet med fastlegen om din egen situasjon? Kanskje det kunne være ok med en diskusjon som bare omhandler dine problemer, slik at dere sammen kan vurdere om det er grunnlag for henvisning til videre utredning.

Det er ikke gitt at det er noe poeng å få en adhd-diagnose som voksen dersom dine vansker ikke er så omfattende. Mye av behandlingsopplegget vil gå ut på å skape oversikt og struktur, og ut i fra måten du skriver på så tror jeg kanskje at du allerede har "fått med deg tilstrekkelig" på dette området. Men dersom du mener at en evt. adhd-problematikk har stor bedtydning for din hverdag, så synes jeg du skal be om å bli utredet.

Virker som om din sønn er i ferd med å bli utredet gjennom ppt. Antar at han viderehenvises til bup, da ppt normalt ikke kan konkludere endelig mht om han har adhd eller ikke. Når han er ferdigutredet på bup, så kan dere jo på nytt vurdere om noe kan gjøres i forhold til din datter.

Ser at du skriver at din datter selv ikke ønsker "hjelp" , men hun har jo ikke helt forutsetninger for å vite a det går an å ha det annerledes enn hun har det. Vi kjenner jo alle primært vår egen "virkelighet", og hvis hun har adhd eller add så vil hun alltid ha hatt disse vanskene og kan neppe forestille seg å ha det annerledes.

(Jeg kjenner forøvrig en mann som først fikk behandling for sin adhd som voksen, og som etter en stund valgte å slutte med ritalin for han ikke ble fortrolig med "den nye varianten av seg selv". Derfor er det viktig å komme i gang med behandling tidligere.)

[Gjest Multippel]

Har du pratet med fastlegen om din egen situasjon? Kanskje det kunne være ok med en diskusjon som bare omhandler dine problemer, slik at dere sammen kan vurdere om det er grunnlag for henvisning til videre utredning.

Det er ikke gitt at det er noe poeng å få en adhd-diagnose som voksen dersom dine vansker ikke er så omfattende. Mye av behandlingsopplegget vil gå ut på å skape oversikt og struktur, og ut i fra måten du skriver på så tror jeg kanskje at du allerede har "fått med deg tilstrekkelig" på dette området. Men dersom du mener at en evt. adhd-problematikk har stor bedtydning for din hverdag, så synes jeg du skal be om å bli utredet.

Virker som om din sønn er i ferd med å bli utredet gjennom ppt. Antar at han viderehenvises til bup, da ppt normalt ikke kan konkludere endelig mht om han har adhd eller ikke. Når han er ferdigutredet på bup, så kan dere jo på nytt vurdere om noe kan gjøres i forhold til din datter.

Ser at du skriver at din datter selv ikke ønsker "hjelp" , men hun har jo ikke helt forutsetninger for å vite a det går an å ha det annerledes enn hun har det. Vi kjenner jo alle primært vår egen "virkelighet", og hvis hun har adhd eller add så vil hun alltid ha hatt disse vanskene og kan neppe forestille seg å ha det annerledes.

(Jeg kjenner forøvrig en mann som først fikk behandling for sin adhd som voksen, og som etter en stund valgte å slutte med ritalin for han ikke ble fortrolig med "den nye varianten av seg selv". Derfor er det viktig å komme i gang med behandling tidligere.)

Ja Tusen takk for svar.-)

Jeg har en masse problemer jeg...men jeg har også hatt ett enormt tøft voksen liv. Det er ikke så lett å sortere.

Datteren min er kommet dit at hun gjerne vil finne ut av ting og det syns jeg er positivt. Dette med ADHD eller ADD er noe som aldri har slått meg før for kort tid siden.

Ja yngstemann er hevist til Bup.

Jeg føler at jeg burde ta meg en sjekk selv, og når jeg skriver her så er det sikkert for å overbevise meg selv om at jeg ikke er helt på jordet.

Hvis jeg fikk en medisin som kan stoppe denne uroen og tankekjøret jeg føler så hadde jeg syntes det var strålende.

Jeg har ett helt bestemt ansvar for å fungere og det er mine barn!

Men jeg tror jeg må ta det i trinn, rent praktisk.

Vi er mange her og vi er uten bil. Det blir antagelig mange møter og jeg skal også ha en travel heverdag til å fungere.

[frosken]

Ja Tusen takk for svar.-)

Jeg har en masse problemer jeg...men jeg har også hatt ett enormt tøft voksen liv. Det er ikke så lett å sortere.

Datteren min er kommet dit at hun gjerne vil finne ut av ting og det syns jeg er positivt. Dette med ADHD eller ADD er noe som aldri har slått meg før for kort tid siden.

Ja yngstemann er hevist til Bup.

Jeg føler at jeg burde ta meg en sjekk selv, og når jeg skriver her så er det sikkert for å overbevise meg selv om at jeg ikke er helt på jordet.

Hvis jeg fikk en medisin som kan stoppe denne uroen og tankekjøret jeg føler så hadde jeg syntes det var strålende.

Jeg har ett helt bestemt ansvar for å fungere og det er mine barn!

Men jeg tror jeg må ta det i trinn, rent praktisk.

Vi er mange her og vi er uten bil. Det blir antagelig mange møter og jeg skal også ha en travel heverdag til å fungere.

Du skriver bra, så kanskje kunne det vært et alternativ å skrive et brev til fastlegen hvor du redegjør ganske nøye for situasjonen slik at vedkommende er godt forberedt når du evt. møter til en samtale.

Dette kan være en effektiv måte å få fastlegen til å vurdere situasjonen. Dersom h*n mener det er grunnlag for å henvise deg til utredning, så er det normalt lang ventetid på nevropsykologisk utredning for voksne, slik at det kan være greit å få henvisningen sendt.

Et slikt brev fra deg vil også kunne videresendes sammen med fastlegens egen henvisning, og således komme til nytte i den sammenhengen også.

Skjønner godt at det kan bli mye å forholde seg til :-)

[Gjest Multippel]

Du skriver bra, så kanskje kunne det vært et alternativ å skrive et brev til fastlegen hvor du redegjør ganske nøye for situasjonen slik at vedkommende er godt forberedt når du evt. møter til en samtale.

Dette kan være en effektiv måte å få fastlegen til å vurdere situasjonen. Dersom h*n mener det er grunnlag for å henvise deg til utredning, så er det normalt lang ventetid på nevropsykologisk utredning for voksne, slik at det kan være greit å få henvisningen sendt.

Et slikt brev fra deg vil også kunne videresendes sammen med fastlegens egen henvisning, og således komme til nytte i den sammenhengen også.

Skjønner godt at det kan bli mye å forholde seg til :-)

Det var kanskje en god ide det:-)

Vi har vinterferie nå. Jeg har bestemt meg for å ta kontakt med fastlegen etter vinterferien. Som du også sier så er det lang ventetid, og sikkert også en temmelig grundig utredning, med samtale med familie osv.

Så det er bare å kaste seg ut i det:-)