Gjest Tror jeg vil være anonym nå Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 Har du gjort det noen gang? Tenker her på voksne mennesker. Hva gjorde du i så fall da de ble så åpenbart lei seg? Jeg opplevde dette her en dag, og det var aldeles grusomt. Har ikke kommmet meg enda, men får nok aldri noen unnskyldning fra vedkommende. 0 Siter
willow Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 Nei, men lik deg har jeg opplevd det. Det var min egen mor, og min far og min bror sto like ved, og ignorerte hele greia. Det var grusomt. Jeg kommer aldri til å gjøre det samme, og om jeg gjør det kommer jeg til å angre noe vanvittig og unnskylde uhordelig mye etterpå. 0 Siter
DarkPink Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 Jeg har en lei tendens til å gjøre sånn mot kjærestene i blant. Hvis jeg er langt nede, så blir jeg avogtil til en ugjenkjennelig, kald bitch som overfører det til andre og på mirakuløs måte å få folk til å gråte på. Men det er jo ytterst sjeldent, og jeg ber om unnskyldning etterpå og forklarer situasjonen. Hva skjedde i ditt tilfelle da? 0 Siter
Gjest kjøkjh Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 Det har jo litt sammenheng med HVA vedkommende griner for. Hvis griningen er sykelig betinget, så vil jeg nok gi noen signaler. 0 Siter
Gjest Tror jeg vil være anonym nå Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 Nei, men lik deg har jeg opplevd det. Det var min egen mor, og min far og min bror sto like ved, og ignorerte hele greia. Det var grusomt. Jeg kommer aldri til å gjøre det samme, og om jeg gjør det kommer jeg til å angre noe vanvittig og unnskylde uhordelig mye etterpå. I mitt tilfelle var det også moren min. Det gjorde jo ikke situasjonen noe bedre, man forventer ikke slike angrep fra foreldrene sine. Ikke hadde hun noen grunn heller, hun bare hakket på meg og min personlighet. For eksempel at jeg er litt stille og sjenert, mens hun liker å synge ut enten hun har noe å si eller ei. Det verste er jo da folk hakker på sider ved deg selv som du gjerne ville forandret. Jeg skulle gjerne hatt en stor venneflokk jeg, men er veldig glad i de gode venninnene jeg faktisk har. Men mammas versjon er at jeg ikke har mange venner fordi jeg er så vanskelig å like, og at jeg sikkert er sur og avvisende mot folk jeg møter. Jeg er glad jeg har flyttet hjemmefra i alle fall. 0 Siter
Gjest nicole40 Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 DEn verste hakkingen foregår på internett, faktisk. I kveld var det ustyrtelig morsomt på et forum jeg er på. Så kom "jamredama" og omtalte meg som "fienden", altså....begrep på satan i fanatiske religiøse miljøer. Jada, hun er kristen. Men sånn i "forbifarten" så måtte hun omtale meg som satan sjøl. Jeg bryr meg ikke om dette. Men ser jo at andre får gjennomgå mer enn hva godt er. Og da er det jeg må trekke frem dette psykopat-begrepet. Det å trykke andre ned-ned, og opphøye seg selv.Jeg tåler det, men det er dem som blir forferdelig lei seg og nedbrutt. Å bli hakket på er uansett uhyggelig. Hadde noen begynt umotivert å hakke på meg, ja da hadde jeg bare gått.Reist meg opp og gått. :-))) 0 Siter
willow Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 I mitt tilfelle var det også moren min. Det gjorde jo ikke situasjonen noe bedre, man forventer ikke slike angrep fra foreldrene sine. Ikke hadde hun noen grunn heller, hun bare hakket på meg og min personlighet. For eksempel at jeg er litt stille og sjenert, mens hun liker å synge ut enten hun har noe å si eller ei. Det verste er jo da folk hakker på sider ved deg selv som du gjerne ville forandret. Jeg skulle gjerne hatt en stor venneflokk jeg, men er veldig glad i de gode venninnene jeg faktisk har. Men mammas versjon er at jeg ikke har mange venner fordi jeg er så vanskelig å like, og at jeg sikkert er sur og avvisende mot folk jeg møter. Jeg er glad jeg har flyttet hjemmefra i alle fall. Usj. Høres ikke noe særlig ut. Bra du ikke bor med hu iallefall. Mora mi har alltid hakka på meg. Egentlig har jeg vel vært hele familiens favoritt hakke-person. Klarer ikke å gjøre en eneste ting rett. Men bra kar og bra kåk har jeg klart å få meg da... (hans kåk da...*host*). Hvor i landet bor du? 0 Siter
Gjest Tror jeg vil være anonym nå Skrevet 17. februar 2007 Skrevet 17. februar 2007 Usj. Høres ikke noe særlig ut. Bra du ikke bor med hu iallefall. Mora mi har alltid hakka på meg. Egentlig har jeg vel vært hele familiens favoritt hakke-person. Klarer ikke å gjøre en eneste ting rett. Men bra kar og bra kåk har jeg klart å få meg da... (hans kåk da...*host*). Hvor i landet bor du? Jeg bor i oppland 0 Siter
willow Skrevet 18. februar 2007 Skrevet 18. februar 2007 Jeg bor i oppland ahkei. oslo her egentlig trønder, men hele familien flytta til oslo og for litt over ett år siden flytta jeg nedover jeg og. var veldig fint med distanse til det kvinnemenneske, men nå må jeg relatere meg mer til henne. 0 Siter
Debra-irl Skrevet 18. februar 2007 Skrevet 18. februar 2007 Har aldri gjort det. Håper ikke jeg kommer til å føle trangen til å gjøre det heller. Det er jo ikke vanskelig å få noen til å bli lei seg og gråte så sant man har kjent dem om så bare en liten stund. Alle har knapper man kan trykke på for å få dem til å gå rett i kjelleren. Men hva er poenget? Mye bedre å få andre til å føle seg vel spør du meg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.