Skal jeg bare la det ligge??

[Gjest sleepybeauty]

For en uke siden kom det et gufs fra fortiden.

En gammel ex sendte sms og ringte meg. Koselig det egentlig, men han rippet opp i noe jeg egentlig ikke har kommet over, bare fortrengt. Så jeg lurer nå på om jeg skal gjøre noe med det, prate ut med han, eller bare la det ligge??

Da jeg var 18, er nå litt over 30,.. ble vi gravide. Han klikka. Låste seg inne på et rom og putta hagla i munnen. faren kom og i kort fortalt så gikk det jo bra.

Han "tvinga" meg til abort, trua med mye. Vet at det var mitt valg til syvende og sist, men det var ingen som fortalte meg hvordan jeg skulle håndtere saken og hva jeg skulle gjøre, jeg var redd.. ikke minst fordet han trua med å ta livet sitt dersom jeg ik gjorde som han ville.

Jeg har hatt mange kvaler med dette i ettertid. Ikke m minst følelsen av å være lite verdt..for hva var egentlig så ille å bli far til mitt barn, siden han heller ville skyte seg?? mange spørsmål dukker opp og jeg ser at dette har prega meg i min måte å bla. håndtere konflikter på. Jeg har alltid vært redd for å si noe andre kanskje kan reagere sterkt på, fordet jeg er så redd for konsekvensene.

Vi har prata litt om dette sporadisk, men jeg har aldri turt å stille de spørsmålene som jeg virkelig kunne tenke meg svar på,..og tanken om hvorfor han svikta meg på det groveste? støtte meg fra seg og ikke stilte opp på noen måte i ettertid heller??..

Jeg lurer jo litt på hvorfor han tok kontakt nå, hvorfor fortalete han meg at han skal gifte seg? Vil han ha tilgivelse før han går videre i livet sitt eller?? jeg vet ik, kanskje legger jeg for mye i dette, men den siste uken har jeg knapt sovet,

Tiden har stått stille for meg i denne saken, jeg flyttet fra hjemstedet mitt bare noen måneder senere. HGar aldri likt å komme tilbake.

Så hva synest dere? skal jeg la dettte ligge, eller bør jeg huke tak i den muligheten jeg har nå til å bli ferdig med dette en gang for alle og prøve å få svar på spørsmålene mine??

[frøken rosanna]

Jeg tror han ber om tilgivelse!

[tula]

Dette ligger jo noen år tilbake, så jeg tror kanskje jeg hadde benyttet sjansen til å få snakket ut om det, siden det fremdeles er veldig sårt!

Det kan være forløsende for dere begge. Og hvem vet, kanskje det ikke blir så ille å komme tilbake til hjemstedet i fremtiden;)

[mrxx]

Dere var svært unge når dette skjedde. Det å gjøre dama si gravid i denne alderen er svært ille for de fleste. Dette er kanskje enda verre for en gutt enn for ei jente.

Det var nok et utslag av ungdommelig dumhet. For han var nok dette også en jævlig situasjon. Det var nok ikke det at han syntes at det var ille å få barn med deg, men det å få barn i hans alder.

Dette hadde ikke noe med deg som person å gjøre, men tanken på å bli far i ung alder.

Nå når han har blitt voksen, så kanskje har skjønner mer hvordan du hadde det også. Han var nok rimelig navlebeskuende den gangen og tenkte ikke på hvor ille du måtte ha det.

Vanskelig å si hva du bør gjøre. Du kan jo pense inn på dette og se om han vil snakke om det. Du hadde det ille i denne situasjonen, men prøv også å se det i fra hans side og hvorfor han reagerte som han gjorde. Kanskje det kan føre til at du kan legge dette bak deg. Som sagt, dette hadde ikke noe med deg som person å gjøre.

[Gjest elskerinne]

La det ligge. Fortid er fortid og mannen høres noe ustabil ut.

[Gjest Bare et forslag]

Spør NHD på psykiatriforum. Han har sikkert erfaring med slike ting.