Men kjærligheten var ikke død... :-)

[Jadajeg erher]

Ja, da er jeg her igjen. Har skrevet her før men nå er det en gladmelding som jeg vil dele med DOLERE

Historien er som følger i veldig korte trekk:

Gutten flytter hjemmefra for å gå på skole et annet sted. Han har ikke vært sammen med en jente før og er på den tiden 23 år. Han er usikker men etter å ha snakket med sin psykolog funnet ut at han vil prøve nye ting. Så han flytter ut hjemmefra selv om foreldrene ikke er fornøyde med det. Der møter han en jente. Han faller pladask for henne og de blir etter hvert sammen. Til tross for at gutten er sjarmerende og har selvtillit sliter han med enkelte ting, sjalusi og redselen for å miste henne. Dette fører til at han slår opp med henne i sjalusi. Så blir de sammen igjen noen måneder etterpå og han slår opp igjen i sinne. Denne gangen skjønner han at noe er galt for hans egen del. Så han bestemmer seg for å gjøre noe med det. Han jobber med seg selv og klarer det meste. Men på det tidspunktet virker det som om han har mistet jenta til en annen. Han tar det tungt men etter hvert kommer han seg opp igjen. Men plutselig for han og jenta kontakt igjen (selv om de var naboer og gikk i samme klasse var det mye tull). Han har imidlertid gitt opp henne og i sitt stille sinn ønsker han henne lykke til med den andre gutten. MEN: helt ut av ingenting kommer de sammen igjen. De dater hverandre og slike ting og plutselig er de omtrent sammen igjen.

Dette er en solskinnshistorie om meg som har klart så mye og får belønning i form av jenta han elsker.

Livet er herlig :-)

[Gjest Zetterberg]

JMR1980, Lillehammer..

[Gjest Wita]

....og så levde de lykkelig alle sine dager.

Det har vært spennende å følge dine oppturer og nedturer og kamp for kjærligheten.

Du burde gi ut en roman. Du har jo den perfekte avslutning her nå. Akkurat slik vi liker det.

[Jadajeg erher]

....og så levde de lykkelig alle sine dager.

Det har vært spennende å følge dine oppturer og nedturer og kamp for kjærligheten.

Du burde gi ut en roman. Du har jo den perfekte avslutning her nå. Akkurat slik vi liker det.

Ja, det er deilig :-)

Har jobbet meg ut av mye tull nå. Men noe jobbing gjenstår igjen. Er litt for flink til å snakke med kompiser om ting jeg lurer på og hun oppdaget det på de smsene jeg sendte. Det var ikke noe frekt noe men ting jeg lurte på men som jeg for øyeblikket ikke våger å ta opp med henne. Hun ble litt skuffet fordi hun mente at hun hadde trodd at jeg ikke gjorde slikt mer. Det er litt dumt men. Jeg vet jo at visse ting vil kanskje være der en stund før alt er noenlunde perfekt, selv om det aldri blir det perfekte, alt må jo jobbes for.