Dere som har brutt kontakten med en i familien

[Gjest prust]

Du er ikke skilsmissebarn, skjønner jeg.

Jo, det er jeg. Min far flyttet da jeg var 9. Hvordan det?

[nick]

Jo, det er jeg. Min far flyttet da jeg var 9. Hvordan det?

Da vet du allerede hva det vi si å måtte ta "side", om å måtte "såre" den ene uansett, etc, etc.

[Gjest 4lesdis]

Du er ikke skilsmissebarn, skjønner jeg.

interessant!for her går det fort i svingende.til nick:hvem er det du spør om skillsmisse-barn el ikke?

[Gjest prust]

Da vet du allerede hva det vi si å måtte ta "side", om å måtte "såre" den ene uansett, etc, etc.

Nei, mine foreldre har valgt å samarbeide om oss barna selv om de ikke har bodd sammen på 25 år. Vi har alltid feiret jul sammen, og vært sammen i ferier, også etter at de ble separert.

[Gjest prust]

Jepp, det er klart det blir sårt. Nå har aldri mine slektninger vært sånn som har vært overlykkelige fordi vi har fått lov til å være sammen i høytider og sånt. Altså, misforstå meg rett, vi trives jo sammen, og samles på bursdager og andre merkedager eller høytider, men det er ingen som feller noe tårer om et slikt selskap blir avlyst.

Det er verre om det er tre "grupper" som trives kjempegodt sammen og tilbringer alle slike høytider sammen, og så blir plutselig to av dem uvenner. -Da- blir det trøbbel.

Vi var innstilte på å holde kontakten med denne familien, bare ikke overgriperen selv. Men julegaver kom i retur, og "helvetet" var løs. Fordi vi kunne finne på å være så hjerterå å anmelde overgriperen. Det var jo -familie-, måtte vi skjønne! At vi anmeldte overgriperen var verre enn selve overgrepene, i deres øyne.

Enhver overgriper fortjener å bli hengt etter ballene for så å bli torturert til han er -nesten- død, og så settes på samme fengselscelle som tre-fire andre. Barneovergripere har ingen høy status i fengsel. Det får ikke hjelpe om det er familie.

Det er klart at overgriperen skal anmeldes! Selvfølgelig er det vanskeligere når han er i familie, men desto større er jo overgrepet, mener nå jeg!

[EllaJo]

trist å høre om dette. Håper det ordner seg etter hvert.

Jeg har ingen kontakt med min fars familie. De har vist veldig lite interesse i kontakt helt siden jeg var lita. Kommunikasjon har alltid gått en vei, fra min far og til de. Sist vi møttes var i faren min sin begravelse i høst, siden har vi ikke hørt noe. Det ligger mye bak dette, oppførsel, favorisering av enkelte osv som jeg ikke har tenkt å utdype mer. Jeg savner ikke den siden av slekta, jeg har min mor og hennes familie og jeg har fått veldig god kontakt med samboerens familie.

[Caloni Makaroni]

Det er klart at overgriperen skal anmeldes! Selvfølgelig er det vanskeligere når han er i familie, men desto større er jo overgrepet, mener nå jeg!

Jepp. Om man ikke kan være trygg under bursdagsfeiring med familien, så er det ikke rart man blir mørkredd når man er utenfor huset sitt.

[Gjest skillsmissevoksen]

Nei, mine foreldre har valgt å samarbeide om oss barna selv om de ikke har bodd sammen på 25 år. Vi har alltid feiret jul sammen, og vært sammen i ferier, også etter at de ble separert.

I vår familie er det også slik at mor og far holder sammen i bursdager, jul og andre større selskaper. Men ikke uten konflikter, vonde følelser og bitterhet som skinner igjennom. Denne spenningen er ubehagelig for oss andre. Er det ikke sånn hjemme hos dere da?