Bipolar lidelse i A-magasinet

[fluxing]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1644587.ece

Stigmatisering av folk med bipolar lidelse?

[Gjest AdneX]

Nei, jeg syntes ikke det. Opplevde det snarere som et kritisk sideblikk til legemiddelindustrien.

[fluxing]

Nei, jeg syntes ikke det. Opplevde det snarere som et kritisk sideblikk til legemiddelindustrien.

Hvorfor bare meds mot psykiske lidelser.

Medisiner til andre sykdommer blir jo også markedsført.

Er ikke dette å mistengligjøre bipolare?

[Gjest jente_24_Ida]

Nei, jeg syntes ikke det. Opplevde det snarere som et kritisk sideblikk til legemiddelindustrien.

hva er problemet med at det markedsføres, selges, forskes på og produseres medisiner til bipolare? Vi trenger dem jo!!

Bare fordi det er "psykisk"

Jeg syns det i høyst grad er fysisk, bare at det gir utslag som oppfattes "psykisk".

Samt at jeg syns det er en oppkonstruert paranoia ang. legemiddelindustrien. De må jo tjene penger de også! Og jeg vil helst at de skal tjene mange penger, for jeg vil gjerne ha en variant av Zyprexa en ikke legger på seg av! For den funket KNALL for meg på alle områder unntatt vekt.

Tviler sterkt på at personer som IKKE har alvorlige problemer får diagnosen, og om det så skulle skje, at de orker ta tabletter daglig resten av livet.

Oppkonstruert, rett og slett.

[Gjest AdneX]

Hvorfor bare meds mot psykiske lidelser.

Medisiner til andre sykdommer blir jo også markedsført.

Er ikke dette å mistengligjøre bipolare?

Nei, jeg synes artikkelen behandlet bipolare mennesker respektfullt.

Det ble imidlertid satt spørsmålstegn ved hvor diagnosegrensen skal gå, og det synes jeg var et betimelig fokus.

Det er ingenting i veien med å utvikle og markedsføre medisiner som kan gjøre syke mennesker friske, men det er greit å ha et mer edruelig forhold til hva som er "friskt" og hva som er "sykt".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, jeg synes artikkelen behandlet bipolare mennesker respektfullt.

Det ble imidlertid satt spørsmålstegn ved hvor diagnosegrensen skal gå, og det synes jeg var et betimelig fokus.

Det er ingenting i veien med å utvikle og markedsføre medisiner som kan gjøre syke mennesker friske, men det er greit å ha et mer edruelig forhold til hva som er "friskt" og hva som er "sykt".

Det er ikke lenge siden at de prøvde seg med at sosial fobi var en innbilt evt industriskapt lidelse.

Nå er det bipolarII.

Husk det dere med sosial fobi eller bipolar II, dere er egentlig friske. Det vet nemlig journalistene best.

[fluxing]

Nei, jeg synes artikkelen behandlet bipolare mennesker respektfullt.

Det ble imidlertid satt spørsmålstegn ved hvor diagnosegrensen skal gå, og det synes jeg var et betimelig fokus.

Det er ingenting i veien med å utvikle og markedsføre medisiner som kan gjøre syke mennesker friske, men det er greit å ha et mer edruelig forhold til hva som er "friskt" og hva som er "sykt".

Dette sier noe om holdningen som gjnnomsyrer artikklen. Når man tar den vinklen så mistenkligjør man alle med en bipolar diagnose. "Er du sikker på at du er syk" "kan du ikke bare ta deg sammen da"

"En egen bipolar subkultur er dukket opp på nett med chattesider som Bipolar World eller norske Bipolart treffpunkt."

"Subkultur" kiss my ass.

Syke søker andre syke fordi de er de eneste som virkelig forstår hvordan det er å leve med en bipolar sårbarhet og sykdomsepisodene.

[Sarah Elizabeth]

Fascinerende å se hvor raskt Finn Skårderud er på pletten når psykiatri skal kommenteres i media.

(Ikke ment som personangrep, men må humre litt her jeg sitter)

[Gjest AdneX]

Dette sier noe om holdningen som gjnnomsyrer artikklen. Når man tar den vinklen så mistenkligjør man alle med en bipolar diagnose. "Er du sikker på at du er syk" "kan du ikke bare ta deg sammen da"

"En egen bipolar subkultur er dukket opp på nett med chattesider som Bipolar World eller norske Bipolart treffpunkt."

"Subkultur" kiss my ass.

Syke søker andre syke fordi de er de eneste som virkelig forstår hvordan det er å leve med en bipolar sårbarhet og sykdomsepisodene.

Nå har jeg lest artikkelen opp og ned, og jeg har ikke blitt det minste mistenksom i forhold til mennesker med diagnosen bibolar.

Akkurat den kommentaren med subkultur var kanskje litt tankeløs, men alt det andre.

Kan jeg få snu det hele litt på hodet og spørre om du synes det er greit at grensene for hva om er "sykdom" utvides? At friske mennesker medisineres? Tror du så mange som 200.000 nordmenn har bipolar lidelse? Synes du det er greit at, som i amerika, barn helt ned til 2-års alder får medisin?

[Gjest jente_24_Ida]

Nå har jeg lest artikkelen opp og ned, og jeg har ikke blitt det minste mistenksom i forhold til mennesker med diagnosen bibolar.

Akkurat den kommentaren med subkultur var kanskje litt tankeløs, men alt det andre.

Kan jeg få snu det hele litt på hodet og spørre om du synes det er greit at grensene for hva om er "sykdom" utvides? At friske mennesker medisineres? Tror du så mange som 200.000 nordmenn har bipolar lidelse? Synes du det er greit at, som i amerika, barn helt ned til 2-års alder får medisin?

jeg tviler meget sterkt på at friske mennesker medisineres, dette er medieskapt...

som regel tar det altfor lang tid før en får diagnose og medisin

[Gjest AdneX]

jeg tviler meget sterkt på at friske mennesker medisineres, dette er medieskapt...

som regel tar det altfor lang tid før en får diagnose og medisin

Kanskje det er et dobbelt problem her? Noen får medisinsk behandling som ikke skal ha. Og andre sliter med å få satt riktig diagnose og få behandling.

Jeg tror ikke alt dette er medieskapt. Det er runn til bekymring, og da er det greit at mediene tar det opp.

Jeg vil dessuten tro at en sånn artikkel også vil virke informerende på folk som sliter.

[Gjest jente_24_Ida]

Kanskje det er et dobbelt problem her? Noen får medisinsk behandling som ikke skal ha. Og andre sliter med å få satt riktig diagnose og få behandling.

Jeg tror ikke alt dette er medieskapt. Det er runn til bekymring, og da er det greit at mediene tar det opp.

Jeg vil dessuten tro at en sånn artikkel også vil virke informerende på folk som sliter.

nope, jeg tror det er medieskapt og tviler meget sterkt på at friske mennesker settes på zyprexa, litium, lamictal, orfiril osv...

Det må isåfall ha skjedd ekstremt sjeldent, og sier litt om den "friske" personen som lar seg sette på sterke medisiner uten å ha alvorlige problemer.

At det kan skje feil-diagnoser, såklart, men da var det en grunn til det. Kjenner ei som "faket" seg til en bipolar-diagnosen, men hun har alvorlige personlighetsforstyrrelser og sf og sørget for å topimax for å gå ned i vekt.

Jeg kjenner EN (imotsetning til de som det tok mange år) som fikk diagnosen etter et kvarter med samtale med overlege på psyk.avd, og som mener han ikke har diagnosen, men at han istedet er borderline osv. Men han fikk faktisk stor nytte av litiumen. Sluttet fordi psykologen "ikke så noe tegn til at han var bipolar" Hun har vel bare hørt om bipolar 1 forresten... ble dårlig igjen og går nå på lamictal og seroquel! Som også brukes mot bipolar. Og nå er han bra igjen !

Jeg er ganske sikker på han er bipolar 2

Men det er nok et tilfelle av at psykologer ikke vet nok om bipolar 2, og ikke tror han er bipolar fordi han ikke er alvorlig manisk...

Legen som ga diagnosen på et kvarter tror jeg traff spikern på hodet

[Gjest AdneX]

nope, jeg tror det er medieskapt og tviler meget sterkt på at friske mennesker settes på zyprexa, litium, lamictal, orfiril osv...

Det må isåfall ha skjedd ekstremt sjeldent, og sier litt om den "friske" personen som lar seg sette på sterke medisiner uten å ha alvorlige problemer.

At det kan skje feil-diagnoser, såklart, men da var det en grunn til det. Kjenner ei som "faket" seg til en bipolar-diagnosen, men hun har alvorlige personlighetsforstyrrelser og sf og sørget for å topimax for å gå ned i vekt.

Jeg kjenner EN (imotsetning til de som det tok mange år) som fikk diagnosen etter et kvarter med samtale med overlege på psyk.avd, og som mener han ikke har diagnosen, men at han istedet er borderline osv. Men han fikk faktisk stor nytte av litiumen. Sluttet fordi psykologen "ikke så noe tegn til at han var bipolar" Hun har vel bare hørt om bipolar 1 forresten... ble dårlig igjen og går nå på lamictal og seroquel! Som også brukes mot bipolar. Og nå er han bra igjen !

Jeg er ganske sikker på han er bipolar 2

Men det er nok et tilfelle av at psykologer ikke vet nok om bipolar 2, og ikke tror han er bipolar fordi han ikke er alvorlig manisk...

Legen som ga diagnosen på et kvarter tror jeg traff spikern på hodet

Det viser jo hvor forskjellig en artikkel virker på folk som har ulikt ståsted:-)

Jeg har den motsatte oppfatningen av deg. Alt for mange folk rundt meg har begynt på medisiner for de har blitt overdiagnostisert. Dette er ikke dumme folk, de trøbler med livene sine, og synes godt det kan stemme med diagnosen de får.

Det er jo leit at du som bipolar føler deg stigmatisert av en sånn artikkel, men jeg tror ikke det er intensjonen med denne type fokus.

Jeg synes det er en interessant problemstilling og mener tiden er inne for å fokusere mer på hva diagnostiseringen og medisineringen gjør med samfunnet. Hvis 200.000 er bipolare og trenger stemningsstabiliserende og 400.000 eller hvor mange det er, trenger antidepressiva, i tillegg til de som tar AP, m.m., er vi et veldig rammet folkeslag og det stemmer dårlig med realiteten.

Jeg synes imidlertid det er fint at vi kan diskutere dette på en ålreit måte.

Ellers mener jeg generelt at det godt kan fokuseres mer på individuelle, medikamentfrie behandlingstilbud, uten at de som tar medikamenter behøver å føle seg svertet av den grunn.

[Gjest jente_24_Ida]

Det viser jo hvor forskjellig en artikkel virker på folk som har ulikt ståsted:-)

Jeg har den motsatte oppfatningen av deg. Alt for mange folk rundt meg har begynt på medisiner for de har blitt overdiagnostisert. Dette er ikke dumme folk, de trøbler med livene sine, og synes godt det kan stemme med diagnosen de får.

Det er jo leit at du som bipolar føler deg stigmatisert av en sånn artikkel, men jeg tror ikke det er intensjonen med denne type fokus.

Jeg synes det er en interessant problemstilling og mener tiden er inne for å fokusere mer på hva diagnostiseringen og medisineringen gjør med samfunnet. Hvis 200.000 er bipolare og trenger stemningsstabiliserende og 400.000 eller hvor mange det er, trenger antidepressiva, i tillegg til de som tar AP, m.m., er vi et veldig rammet folkeslag og det stemmer dårlig med realiteten.

Jeg synes imidlertid det er fint at vi kan diskutere dette på en ålreit måte.

Ellers mener jeg generelt at det godt kan fokuseres mer på individuelle, medikamentfrie behandlingstilbud, uten at de som tar medikamenter behøver å føle seg svertet av den grunn.

jeg tror fortsatt ikke at det er et problem at friske folk diagnostiseres som bipolare.

men journalisten trodde vel han var smart og at det var en skikkelig dyp tanke at diagnosekriterier vannes ut..slik at humørsyke eller følsomme folk blir kalt bipolar 2 og satt på stemningsstabiliserende selv om de er innen normalvariant. Men jeg tror ikke det er en realitet

Føler meg ikke noe spesielt stigmatisert eller krenket eller noe sånt av artikkelen, jeg går bare ikke på den

Enten får du diagnosen gjennom strukturerte intervjuer, eller mens du er i en manisk eller hypoman fase der og da.

Og du kan uansett ikke tvangsmedisineres med zyprexa eller stemningsstabiliserende om du bare er litt humørsyk, så hva er problemet.

Om en som kanskje f.eks kan har mistanke om at han har cyklotymi eller en mild bipolar lidelse, så taper han ingenting på å prøve ut lamictal og se om det kan hjelpe han.

hvis ikke er det bare å slutte.

[Gjest AdneX]

jeg tror fortsatt ikke at det er et problem at friske folk diagnostiseres som bipolare.

men journalisten trodde vel han var smart og at det var en skikkelig dyp tanke at diagnosekriterier vannes ut..slik at humørsyke eller følsomme folk blir kalt bipolar 2 og satt på stemningsstabiliserende selv om de er innen normalvariant. Men jeg tror ikke det er en realitet

Føler meg ikke noe spesielt stigmatisert eller krenket eller noe sånt av artikkelen, jeg går bare ikke på den

Enten får du diagnosen gjennom strukturerte intervjuer, eller mens du er i en manisk eller hypoman fase der og da.

Og du kan uansett ikke tvangsmedisineres med zyprexa eller stemningsstabiliserende om du bare er litt humørsyk, så hva er problemet.

Om en som kanskje f.eks kan har mistanke om at han har cyklotymi eller en mild bipolar lidelse, så taper han ingenting på å prøve ut lamictal og se om det kan hjelpe han.

hvis ikke er det bare å slutte.

Du spør; Hva er problemet?

Jeg synes det er et problem at en brukerorganisasjon og psykiatere sponses av legemiddelindustrien, jeg synes det er et problem at de mener at 200.000 nordmenn må medisineres, og jeg synes det er et problem at stemingsstabiliserende midler, såvel som AD framstilles som det er nødvendig for å "reparere" hjernen. Sist, men ikke minst, synes jeg det er et problem at man vil begynne å medisinere barn i økende grad.

[Gjest jente_24_Ida]

Det viser jo hvor forskjellig en artikkel virker på folk som har ulikt ståsted:-)

Jeg har den motsatte oppfatningen av deg. Alt for mange folk rundt meg har begynt på medisiner for de har blitt overdiagnostisert. Dette er ikke dumme folk, de trøbler med livene sine, og synes godt det kan stemme med diagnosen de får.

Det er jo leit at du som bipolar føler deg stigmatisert av en sånn artikkel, men jeg tror ikke det er intensjonen med denne type fokus.

Jeg synes det er en interessant problemstilling og mener tiden er inne for å fokusere mer på hva diagnostiseringen og medisineringen gjør med samfunnet. Hvis 200.000 er bipolare og trenger stemningsstabiliserende og 400.000 eller hvor mange det er, trenger antidepressiva, i tillegg til de som tar AP, m.m., er vi et veldig rammet folkeslag og det stemmer dårlig med realiteten.

Jeg synes imidlertid det er fint at vi kan diskutere dette på en ålreit måte.

Ellers mener jeg generelt at det godt kan fokuseres mer på individuelle, medikamentfrie behandlingstilbud, uten at de som tar medikamenter behøver å føle seg svertet av den grunn.

kjenner mange bipolare som blir oppfordret på det sterkeste å slutte på medisiner, fordi psykologene vil ha det til at de har borderline, eller sorg, eller traumer fra barndommen. Kanskje har de det, men en kan ha bipolar lidelse likevel og det er den som ødelegger deg...

en skam.

Jeg kunne helt sikkert gått uten medisiner hvis jeg hadde villet det

Men da hadde jeg vært en meget psyk pike.

Om folk går rundt og propper i seg medisiner de ikke trenger så får en håpe de trapper dem ned og finner en annen løsning som er riktig for dem, men i mellomtiden tror jeg fortsatt ikke det er et problem i dagens samfunn eller USA for den del, at folk blir diagnostisert som bipolare og ødelagt av pillene, mens legemiddelindustrien snor seg rike.

Ja kanskje 200.000 nordmenn har bipolar lidelse? Er ikke så god i matte jeg, så aner ikke. Det vil vel forskning finne ut av nå som man har oppdaget at det fins flere varianter av bipolar enn bare 1.

Om en benekter at nr 2 finnes fordi en er redd legemiddelfirmaene skal bli rike så vil en jo aldri finnet svaret.

[Gjest jente_24_Ida]

Du spør; Hva er problemet?

Jeg synes det er et problem at en brukerorganisasjon og psykiatere sponses av legemiddelindustrien, jeg synes det er et problem at de mener at 200.000 nordmenn må medisineres, og jeg synes det er et problem at stemingsstabiliserende midler, såvel som AD framstilles som det er nødvendig for å "reparere" hjernen. Sist, men ikke minst, synes jeg det er et problem at man vil begynne å medisinere barn i økende grad.

hva om det faktisk er 200.000 mennesker som må medisineres? skal ikke de få rett til behandling de da? fordi folk har en legemiddelfirma paranoia...

Om de ikke behøver medisinene så vil de neppe gå på den i lengden

trist.

Og barn blir superduperekstremt sjeldent medisinert for bipolar lidelse, de tilfellene jeg har lest om i USA om bipolare barn, var ekstrem-tilfeller...

I Norge prøver de stille diagnosen tidligere, det er snakk om slutten av tenårene.

Legene får ikke masse masse penger i hendene fordi om de setter masse falske diagnoser på folk. Det er ikke en reell problemstilling.

[Gjest jente_24_Ida]

hva om det faktisk er 200.000 mennesker som må medisineres? skal ikke de få rett til behandling de da? fordi folk har en legemiddelfirma paranoia...

Om de ikke behøver medisinene så vil de neppe gå på den i lengden

trist.

Og barn blir superduperekstremt sjeldent medisinert for bipolar lidelse, de tilfellene jeg har lest om i USA om bipolare barn, var ekstrem-tilfeller...

I Norge prøver de stille diagnosen tidligere, det er snakk om slutten av tenårene.

Legene får ikke masse masse penger i hendene fordi om de setter masse falske diagnoser på folk. Det er ikke en reell problemstilling.

at legemiddelfirma sponser konferanser der psykiatere deltar, lærer av hverandre, diskuterer, utveksler forskning osv eller hva de nå driver med, synes jeg bare er topp! Det har kommet mye bra utvikling i det siste, en av dem det at en ser det er flere spekter av bipolare lidelser så flere får hjelp, en annen ting vil nok forbause det, det er ikke-medikamentelt nemlig, såkalte psykoedukasjonskurs for bipolare, der en lærer om sykdommen, mestring, søvn, medisiner, bivirkninger, lager stemningsdagbok, prater i gruppe. Er topp tiltak.

Du blir jo ikke kasta en resept i trynet og så takk og farvel, klar deg selv, når du får diagnosen bipolar...

De aller fleste bipolare trenger faktisk medisiner til hjernen sin, uansett hvor provoserende det tydeligvis er for mange...

Skulle likt å se folk protestere mot cellegift, og insulin...

[fluxing]

Det viser jo hvor forskjellig en artikkel virker på folk som har ulikt ståsted:-)

Jeg har den motsatte oppfatningen av deg. Alt for mange folk rundt meg har begynt på medisiner for de har blitt overdiagnostisert. Dette er ikke dumme folk, de trøbler med livene sine, og synes godt det kan stemme med diagnosen de får.

Det er jo leit at du som bipolar føler deg stigmatisert av en sånn artikkel, men jeg tror ikke det er intensjonen med denne type fokus.

Jeg synes det er en interessant problemstilling og mener tiden er inne for å fokusere mer på hva diagnostiseringen og medisineringen gjør med samfunnet. Hvis 200.000 er bipolare og trenger stemningsstabiliserende og 400.000 eller hvor mange det er, trenger antidepressiva, i tillegg til de som tar AP, m.m., er vi et veldig rammet folkeslag og det stemmer dårlig med realiteten.

Jeg synes imidlertid det er fint at vi kan diskutere dette på en ålreit måte.

Ellers mener jeg generelt at det godt kan fokuseres mer på individuelle, medikamentfrie behandlingstilbud, uten at de som tar medikamenter behøver å føle seg svertet av den grunn.

Da vil vel bipolare spise av mengden "vanlig" deprimerte.

Og det er ikke dermed sagt at alle deprimerte trenger medisiner.

Men av erfaring så vet jeg at de fleste bipolare må bruke det for å ha et så godt liv som mulig

[fluxing]

Du spør; Hva er problemet?

Jeg synes det er et problem at en brukerorganisasjon og psykiatere sponses av legemiddelindustrien, jeg synes det er et problem at de mener at 200.000 nordmenn må medisineres, og jeg synes det er et problem at stemingsstabiliserende midler, såvel som AD framstilles som det er nødvendig for å "reparere" hjernen. Sist, men ikke minst, synes jeg det er et problem at man vil begynne å medisinere barn i økende grad.

Hvis legemiddelindustirne krever motytelser så er det korupsjon.

Hvis det ikke er korupsjon er det ikke greit at midler går tilbake til de som behandler de som har alvorlige problemer? Altså kan gi pasientene en bedre behandlig og livskvalitet.