Redd, lei meg og provosert

[dolores83]

Nå sitter jeg og leser om fødsler i Gro Nylanders "på vei". Mulig det bare er meg som er hormonell og irrasjonell, men jeg blir provosert, jeg.

Eksempelkvinnene som blir brukt i boka er rolige, rasjonelle, tålmodige supermødre, og det snakkes om urkrefter og fødsel som en fantastisk opplevelse. Vel, jeg tror ikke på det. Ikke et sekund. Forfatteren har kanskje ment å skulle "berolige" leserene, men jeg føler bare at alt er skrevet med en slags overbærende ovenfra-og-ned-holdning som ikke hjelper i det hele tatt. Den dama prøver å gjemme unna alt det negative, og da er mye av vitsen med å lese en sånn type bok borte, spør du meg (i hvert fall i den sinnstemningen jeg er i nå...)

Er jeg helt på jordet? Antakeligvis, men det var fint å få skrevet ned tankene likevel...

[Gjest Pås]

Nå har ikke jeg lest boken da, så jeg burde kanskje ikke svare! :-) Men det ER en fantastisk opplevelse, selv om det er mye annet også!

Jeg har født to barn, og det som sitter igjen etter noen år, er at det var en opplevelse (eller to da!) som fremdeles gir meg frysninger på armene når jeg tenker på det.

Jeg var verken urmenneske eller superkvinne, første gangen hylte jeg på epidural fra jeg kom inn omtrent, men følelsen etter fødselen... Kan ikke sammenlignes med noe jeg har opplevet verken før eller etter, jeg var et SUPERMENNESKE! Jeg var så høyt oppe at om noen hadde spurt meg om jeg kunne fly, hadde jeg sikkert forsøkt!

GLED deg til fødselen, det ER en fantastisk opplevelse!

mvh

[dolores83]

Nå har ikke jeg lest boken da, så jeg burde kanskje ikke svare! :-) Men det ER en fantastisk opplevelse, selv om det er mye annet også!

Jeg har født to barn, og det som sitter igjen etter noen år, er at det var en opplevelse (eller to da!) som fremdeles gir meg frysninger på armene når jeg tenker på det.

Jeg var verken urmenneske eller superkvinne, første gangen hylte jeg på epidural fra jeg kom inn omtrent, men følelsen etter fødselen... Kan ikke sammenlignes med noe jeg har opplevet verken før eller etter, jeg var et SUPERMENNESKE! Jeg var så høyt oppe at om noen hadde spurt meg om jeg kunne fly, hadde jeg sikkert forsøkt!

GLED deg til fødselen, det ER en fantastisk opplevelse!

mvh

Tusen takk for at du svarte, gjør ingenting at du ikke har lest boka. Du svarer jo på akkurat det jeg går og tenker på!

Godt å få noen trøstende ord nå

[Gjest Det er noe i det når man kommer dit]

Jeg var kjemperedd for å føde. Tagg om keisersnitt og epidural og alt som kan tenkes på kontrollene. Når veene satte inn ble jeg så stresset at jeg ikke syns jeg fikk hjelp fort nok. Men så ble jeg lagt på føderom.

Plutselig så var det noe som slapp på en måte. Veene var kroppen min som fungerte som den skulle. For hver rie følte jeg en merkelig glede over å ha en så fin kropp som nå jobbet som den skulle. Jeg følte total ro.

Jeg lå med rier og riestimulerende i 12 timer for å få litt fortgang i sakene. Klart jeg var sliten, men også tilfreds.

Jeg lover. Dette ville jeg ikke vært foruten. Tenk så fint vi er skapt og premien er det man elsker høyest i denne verden. Sine barn.

Så, jo. En eller annen ting er det med oss kvinner. Kanskje en slags urkraft

Vil legge til at jeg fødte kun med lystgass som hjelpemiddel.

[Gjest solstice]

Jeg har lest boken, og jeg satt igjen med akkurat motsatt inntrykk, at hun bare fokuserte på problemene.

Men det viser seg jo stort sett at mennesker har krefter de ikke ante de hadde, når de blir utsatt for ekstreme situasjoner. Så kanskje hun har litt rett?

[dolores83]

Jeg har lest boken, og jeg satt igjen med akkurat motsatt inntrykk, at hun bare fokuserte på problemene.

Men det viser seg jo stort sett at mennesker har krefter de ikke ante de hadde, når de blir utsatt for ekstreme situasjoner. Så kanskje hun har litt rett?

Hehe, der kan du se, så forskjellig kan man altså lese en bok:) Er forresten enig med deg i at hun fokuserer veldig på problemene når hun skriver om keisersnitt, la ikke så mye merke til det ellers, men det er jo ikke så viktig.

Det største problemet her er nok ikke boka, heller det at jeg ikke er helt i vater følelsesmessig om dagen.

Tusen takk for svar, håper du har rett i at det bor skjulte krefter i oss alle!

[dolores83]

Jeg var kjemperedd for å føde. Tagg om keisersnitt og epidural og alt som kan tenkes på kontrollene. Når veene satte inn ble jeg så stresset at jeg ikke syns jeg fikk hjelp fort nok. Men så ble jeg lagt på føderom.

Plutselig så var det noe som slapp på en måte. Veene var kroppen min som fungerte som den skulle. For hver rie følte jeg en merkelig glede over å ha en så fin kropp som nå jobbet som den skulle. Jeg følte total ro.

Jeg lå med rier og riestimulerende i 12 timer for å få litt fortgang i sakene. Klart jeg var sliten, men også tilfreds.

Jeg lover. Dette ville jeg ikke vært foruten. Tenk så fint vi er skapt og premien er det man elsker høyest i denne verden. Sine barn.

Så, jo. En eller annen ting er det med oss kvinner. Kanskje en slags urkraft

Vil legge til at jeg fødte kun med lystgass som hjelpemiddel.

Tusen takk for svaret. Det er godt å høre, selv om jeg ikke helt klarer å tro deg;) Jeg får ta tiden til hjelp og prøve å forberede meg mest mulig på at det ikke er mulig å være 100% forberedt, det er lenge igjen til fødselen, heldigvis.

Takk igjen for gode ord!

[laban]

Du kan jo lese denne også, for å få litt balanse i det:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2560670&rom=MP

Selv har jeg ikke lest noen av dem, men regner med at sannheten ligger et sted i mellom, slik det ofte er her i livet - og at ting svinger med dagsformen for både mor og barn.

Selve fødselen var jeg positivt overrasket over. Jeg hadde trodd det skulle være MYE verre.

[Gjest Lissi25]

Helt enig med deg

[dolores83]

Du kan jo lese denne også, for å få litt balanse i det:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2560670&rom=MP

Selv har jeg ikke lest noen av dem, men regner med at sannheten ligger et sted i mellom, slik det ofte er her i livet - og at ting svinger med dagsformen for både mor og barn.

Selve fødselen var jeg positivt overrasket over. Jeg hadde trodd det skulle være MYE verre.

Takk for svar, den boka står definitivt på leselista mi:)

[dolores83]

Helt enig med deg

Da er vi i hvert fall to:) Må jo "innrømme" at jeg aldri har født og derfor ikke aner hva jeg snakker om, men det var et eller annet med skrivestilen som ikke falt i smak her i gården.

[hidi, the scorpion]

Har aldri likt gro Nylander! Jeg har født tre barn, men lytte til den dama ville jeg aldri gjort!

[Gjest togli]

Jeg har ikke lest dette, så hvordan hun skriver skal ikke jeg uttale meg om. Det eneste jeg kan si er at mine tre fødsler har vært utrolige opplevelser og jeg hadde glatt gjort det igjen. Det var ikke på langt nær så ille som jeg hadde trodd. Fødsler er så ulike og oppfattes så ulikt fra person til person.

Jeg tipper Gro Nylander forsøker å få vordende mammaer til å slappe litt av i forkant av fødselen. Man vet at jo mer avslappet mor er, jo lettere takler man gjerne smerte osv. Hun har nok hatt gode intensjoner med å beskrive det slik, men det slo antagelig litt feil ut ;-)

[dolores83]

Har aldri likt gro Nylander! Jeg har født tre barn, men lytte til den dama ville jeg aldri gjort!

Da gjør ikke jeg det heller:)

Takk for svar!

[dolores83]

Jeg har ikke lest dette, så hvordan hun skriver skal ikke jeg uttale meg om. Det eneste jeg kan si er at mine tre fødsler har vært utrolige opplevelser og jeg hadde glatt gjort det igjen. Det var ikke på langt nær så ille som jeg hadde trodd. Fødsler er så ulike og oppfattes så ulikt fra person til person.

Jeg tipper Gro Nylander forsøker å få vordende mammaer til å slappe litt av i forkant av fødselen. Man vet at jo mer avslappet mor er, jo lettere takler man gjerne smerte osv. Hun har nok hatt gode intensjoner med å beskrive det slik, men det slo antagelig litt feil ut ;-)

Hihi, det funka ikke helt på meg, nei. Nå har jeg fått teksten litt på avstand og fått mange beroligende ord fra alle dere her inne, så jeg tenker jeg skal prøve å la den dama styre med sitt og heller høre på hva jordmoren "min", altså hun som jeg går til kontroll hos, sier. (For en setning!)

Tusen takk for at du svarte!

[Gjest togli]

Hihi, det funka ikke helt på meg, nei. Nå har jeg fått teksten litt på avstand og fått mange beroligende ord fra alle dere her inne, så jeg tenker jeg skal prøve å la den dama styre med sitt og heller høre på hva jordmoren "min", altså hun som jeg går til kontroll hos, sier. (For en setning!)

Tusen takk for at du svarte!

Og når du er ferdig med fødselen regner vi med at du kommer inn her og forteller hvor fantastisk det hele var. Det er kjempevondt, men en smerte med mening :-)

[hidi, the scorpion]

Hihi, det funka ikke helt på meg, nei. Nå har jeg fått teksten litt på avstand og fått mange beroligende ord fra alle dere her inne, så jeg tenker jeg skal prøve å la den dama styre med sitt og heller høre på hva jordmoren "min", altså hun som jeg går til kontroll hos, sier. (For en setning!)

Tusen takk for at du svarte!

Enhver fødsel er unik og spesiell. Noen skriker høyt, noen klyper blåmerker på mannen sin, noen kjefter og smeller, noen er helt stille, noen bruker lystgass så de ligger og synger, noen sovner mellom riene, noen går, ligger, sitter eller henger over senga. Alt er normalt!

Det viktigste er at dette blir _din_ fødsel, og du føder på din måte. Å lytte til din jordmor er alltid det beste, Hun kjenner deg og din graviditet, og hun skal hjelpe deg gjennom hele prosessen.

Og de derre vidunderlige minuttene etter fødselen, når barnet ligger der og jobben er gjort, mannen ser på deg som verdens mest vidunderlig kvinne, og barnet klynker svakt på brystet ditt. Da er lykken så fullkommen at bare de som har født kan beskrive det!

[Gemini]

Jeg har en helt annen opplevelse av boka enn deg, tydeligvis!

Jeg har også lest litt i Gro Nylander's Mamma for første gang, og liker den også, men svelger ikke rått det jeg leser i noen av dem.

Leser litt i flere bøker paralelt, og synes bl.a. denne er fin:

http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?stipr=emne-23_62-1_14&cid=106679

[Gjest mij]

Helt enig med deg.

Og hun som fikk keisersnitt uten at det var medisinsk begrunnet, fikk selvsagt all verdens komplikasjoner, mens hun som skulle ha setefødsel (om jeg ikke huslet feil) og tvilte litt på om hun skulle tørre å føde vaginalt, fikset det som ingenting.

Jeg synes jeg hører forfatteren lese med en nedlatende holdning, som til et uvitende barn.. Jeg kan ikke si jeg anbefaler hennes bøker.

[Glimtipper]

Jeg synes helsepersonell ofte glemmer en viktig ting: Selv om det for de er dagligdags å overvære fødsler, så er det noe helt spesielt for de som skal føde. Det er ikke dagligdags, kanskje er man redd og kanskje er det uutholdelig vondt for den som opplever det.

Selv gikk jeg for epidural. Og så snart jeg fikk det, så gikk alt annet som en lek, på tross av noen komplikasjoner. Det var også fordi det var skiftbytte og jeg fikk en særdeles hyggelig jordmor som visste når hun måtte oppmuntre meg til å yte det aller siste jeg hadde av krefter.

Jeg håper og tror du blir møtt med respekt og omsorg når det er din tur