NHD: Depresjon som virker umulig å knekke :(

[Gjest Melancholy]

Hei.

Har de siste årene prøvd en rekke medisiner mot depresjon (BPII):

Cipralex 30 mg (ingen endring)

Nardil 90 mg (fikk blandet episode i en måneds tid og så gikk alt tilbake til det vanlige)

Lamictal 600 mg (bruker nå. fått ”lengre” lunte, men depresjonen har ikke blitt bedre)

Zoloft 75 mg (ingen endring)

Aurorix 900 mg (ingen endring i depresjon)

Litium (serumspeil 9, ustabil)

Sumontil 150-200 mg (bruker nå. hjelper for søvn)

Efexor 150 mg (bruker nå, ingen endring i depresjon)

Seroxat (ingen endring)

Fontex (ingen endring)

Hva er det mest nærliggende å prøve når disse ikke har gjort noe videre?

Takktakk.

[Gjest bipolarII jeg...visst]

Jøye meg for en liste! Og... jøye meg for en "medisinutprøvningskur" du har vært igjennom....!!! Du skriver du er bipolar II. Nå er det jo slik at det ikke er bare medisiner som hjelper bipolare da, slik man trodde det var tidligere da man visste mye mindre. Har du prøvd kognitiv terapi? Det synes jeg høres spennende og lurt ut å forsøke. For det er klart at vi i våre lavenergiperioder sender en del negativt tankegods og selvransakende tanker til oss selv. Og slikt gjør jo bare at vi fanger oss selv ytterligere i "depresjonsspiralen". For hva gjør du når du er hypoman f.eks? I alle fall jeg er totalt omvendt i denne fasen. Her støtter jeg meg selv, tenker: Dette klarer du. Stå på. Ikke gi opp. Prøv en gang til. etc, etc. Altså tankegodset og signalene man da sender til seg selv er positive, og det er klart de virker inn. På akkurat samme måte virker lavselvtillitstanker om en selv som at: "Du er et null. Du er en dritt. " inn på samme måte.

Ellers : har du prøvd fokus på livsrytme? Altså en relativt forutsigbar hverdag og tilværelse, med jevne tider for måltider, søvn, leggetid, stå opp tid, fast arbeidstid (om du er i arbeid) etc, Her tror jeg det er mye å hente. I alle fall for meg er det jeg merker i en overenergi-periode at jeg er mye lengre oppe og står opp tidligere (jobber gjerne til langt ut i de små timer og står rask og frisk opp tidlig på morgenen og lengter etter å ta fatt på en ny dag med arbeid og få unnagjort mye). Motsatt i lavenergiperiode der kroppen higer etter søvn. Jeg kan sovne kl. 21 og sove særdeles dypt til morgenen etter og kroppen føles så søvtrengende fremdeles at det ikke ligner noe normalt i det hele tatt. En gang i en helg sov jeg f.eks. 28 timer .... Var bare oppe for å gå på do... Vel det var vel veldig lite normalt stemningsleie...

I tillegg har du prøvd supporterteam? Med lege, samboer/ektefelle (om du har), et par venner og deg selv som hovedaktør?

Og har du fått laget en tiltaksplan? Dvs. at grunnlaget for denne er at du først må lære deg å forstå dine egne stemninger (hypoman, normalt jevn og deprimert) og tidlige tegn på at en depresjon er på vei samt en hypomani er i startfasen. Så på bakgrunn av dette, lages denne planen spesialskreddersydd for dine svingninger for din bipolar II (kan jo variere en del fra pers. til pers. etter hva for symptomer man har, slik at den MÅ være individuelt laget med tanke på kun deg). Den skal være i forhold til hva skal du og andre supportere for deg gjøre når du går inn i stemningssvingning? Altså planens grunnleggende tanke er for å virke forebgyggende. Du kan altså tenke på denne som et "sikkerhetsnett" som kan hjelpe deg med at du ikke går alt for høyt eller synker alt for dypt. Synker du f.eks. alt for dypt, er det mye vanskelige å komme seg hurtigere opp igjen. Den kan da bli hengende veldig lenge igjen.

Hvor lenge har din depresjon vart? Har du også vært der at du har forsøkt å bremse dine hypomanier? Jo lengre du er hypoman og jo mer hypoman du er, ettersom jeg har forstått, jo verre kan medaljens bakside bli i form av påfølgende depresjon.

Beste hilsen en som selv har samme BPII diagnose som deg

[Gjest pigini]

Jøye meg for en liste! Og... jøye meg for en "medisinutprøvningskur" du har vært igjennom....!!! Du skriver du er bipolar II. Nå er det jo slik at det ikke er bare medisiner som hjelper bipolare da, slik man trodde det var tidligere da man visste mye mindre. Har du prøvd kognitiv terapi? Det synes jeg høres spennende og lurt ut å forsøke. For det er klart at vi i våre lavenergiperioder sender en del negativt tankegods og selvransakende tanker til oss selv. Og slikt gjør jo bare at vi fanger oss selv ytterligere i "depresjonsspiralen". For hva gjør du når du er hypoman f.eks? I alle fall jeg er totalt omvendt i denne fasen. Her støtter jeg meg selv, tenker: Dette klarer du. Stå på. Ikke gi opp. Prøv en gang til. etc, etc. Altså tankegodset og signalene man da sender til seg selv er positive, og det er klart de virker inn. På akkurat samme måte virker lavselvtillitstanker om en selv som at: "Du er et null. Du er en dritt. " inn på samme måte.

Ellers : har du prøvd fokus på livsrytme? Altså en relativt forutsigbar hverdag og tilværelse, med jevne tider for måltider, søvn, leggetid, stå opp tid, fast arbeidstid (om du er i arbeid) etc, Her tror jeg det er mye å hente. I alle fall for meg er det jeg merker i en overenergi-periode at jeg er mye lengre oppe og står opp tidligere (jobber gjerne til langt ut i de små timer og står rask og frisk opp tidlig på morgenen og lengter etter å ta fatt på en ny dag med arbeid og få unnagjort mye). Motsatt i lavenergiperiode der kroppen higer etter søvn. Jeg kan sovne kl. 21 og sove særdeles dypt til morgenen etter og kroppen føles så søvtrengende fremdeles at det ikke ligner noe normalt i det hele tatt. En gang i en helg sov jeg f.eks. 28 timer .... Var bare oppe for å gå på do... Vel det var vel veldig lite normalt stemningsleie...

I tillegg har du prøvd supporterteam? Med lege, samboer/ektefelle (om du har), et par venner og deg selv som hovedaktør?

Og har du fått laget en tiltaksplan? Dvs. at grunnlaget for denne er at du først må lære deg å forstå dine egne stemninger (hypoman, normalt jevn og deprimert) og tidlige tegn på at en depresjon er på vei samt en hypomani er i startfasen. Så på bakgrunn av dette, lages denne planen spesialskreddersydd for dine svingninger for din bipolar II (kan jo variere en del fra pers. til pers. etter hva for symptomer man har, slik at den MÅ være individuelt laget med tanke på kun deg). Den skal være i forhold til hva skal du og andre supportere for deg gjøre når du går inn i stemningssvingning? Altså planens grunnleggende tanke er for å virke forebgyggende. Du kan altså tenke på denne som et "sikkerhetsnett" som kan hjelpe deg med at du ikke går alt for høyt eller synker alt for dypt. Synker du f.eks. alt for dypt, er det mye vanskelige å komme seg hurtigere opp igjen. Den kan da bli hengende veldig lenge igjen.

Hvor lenge har din depresjon vart? Har du også vært der at du har forsøkt å bremse dine hypomanier? Jo lengre du er hypoman og jo mer hypoman du er, ettersom jeg har forstått, jo verre kan medaljens bakside bli i form av påfølgende depresjon.

Beste hilsen en som selv har samme BPII diagnose som deg

Et veldig godt svar som ihvertfall jeg fikk stort utbytte av. Lærerikt . Spes. det du sier om hvordan

vi tenker når vi er hypomane og deprimerte. Tror jeg skal skrive meg ei liste over ting jeg kan gjøre og hvordan jeg bør tenke når jeg er deprimert. Tusen takk!

[Gjest Melancholy]

Jøye meg for en liste! Og... jøye meg for en "medisinutprøvningskur" du har vært igjennom....!!! Du skriver du er bipolar II. Nå er det jo slik at det ikke er bare medisiner som hjelper bipolare da, slik man trodde det var tidligere da man visste mye mindre. Har du prøvd kognitiv terapi? Det synes jeg høres spennende og lurt ut å forsøke. For det er klart at vi i våre lavenergiperioder sender en del negativt tankegods og selvransakende tanker til oss selv. Og slikt gjør jo bare at vi fanger oss selv ytterligere i "depresjonsspiralen". For hva gjør du når du er hypoman f.eks? I alle fall jeg er totalt omvendt i denne fasen. Her støtter jeg meg selv, tenker: Dette klarer du. Stå på. Ikke gi opp. Prøv en gang til. etc, etc. Altså tankegodset og signalene man da sender til seg selv er positive, og det er klart de virker inn. På akkurat samme måte virker lavselvtillitstanker om en selv som at: "Du er et null. Du er en dritt. " inn på samme måte.

Ellers : har du prøvd fokus på livsrytme? Altså en relativt forutsigbar hverdag og tilværelse, med jevne tider for måltider, søvn, leggetid, stå opp tid, fast arbeidstid (om du er i arbeid) etc, Her tror jeg det er mye å hente. I alle fall for meg er det jeg merker i en overenergi-periode at jeg er mye lengre oppe og står opp tidligere (jobber gjerne til langt ut i de små timer og står rask og frisk opp tidlig på morgenen og lengter etter å ta fatt på en ny dag med arbeid og få unnagjort mye). Motsatt i lavenergiperiode der kroppen higer etter søvn. Jeg kan sovne kl. 21 og sove særdeles dypt til morgenen etter og kroppen føles så søvtrengende fremdeles at det ikke ligner noe normalt i det hele tatt. En gang i en helg sov jeg f.eks. 28 timer .... Var bare oppe for å gå på do... Vel det var vel veldig lite normalt stemningsleie...

I tillegg har du prøvd supporterteam? Med lege, samboer/ektefelle (om du har), et par venner og deg selv som hovedaktør?

Og har du fått laget en tiltaksplan? Dvs. at grunnlaget for denne er at du først må lære deg å forstå dine egne stemninger (hypoman, normalt jevn og deprimert) og tidlige tegn på at en depresjon er på vei samt en hypomani er i startfasen. Så på bakgrunn av dette, lages denne planen spesialskreddersydd for dine svingninger for din bipolar II (kan jo variere en del fra pers. til pers. etter hva for symptomer man har, slik at den MÅ være individuelt laget med tanke på kun deg). Den skal være i forhold til hva skal du og andre supportere for deg gjøre når du går inn i stemningssvingning? Altså planens grunnleggende tanke er for å virke forebgyggende. Du kan altså tenke på denne som et "sikkerhetsnett" som kan hjelpe deg med at du ikke går alt for høyt eller synker alt for dypt. Synker du f.eks. alt for dypt, er det mye vanskelige å komme seg hurtigere opp igjen. Den kan da bli hengende veldig lenge igjen.

Hvor lenge har din depresjon vart? Har du også vært der at du har forsøkt å bremse dine hypomanier? Jo lengre du er hypoman og jo mer hypoman du er, ettersom jeg har forstått, jo verre kan medaljens bakside bli i form av påfølgende depresjon.

Beste hilsen en som selv har samme BPII diagnose som deg

Jeg har prøvd samtaleterapi med psykiater og psykolog. Det gav meg ingenting. Det å snakke med folk om meg selv og mine ting er nå greit nok, men det gjør ikke noe videre med problemet.

Med tanke på livsrytme har jeg en ganske fast rytme på leggetider og tiden jeg star opp i ukedagene. I helgene kan det bli litt utglidning selvfølgelig. Jeg er alltid sliten, så jeg får omtrent ikke gjort noe, selv ikke uten stor anstrengelse. Går dog på skolen hver dag.

Supporterteam? Jeg har nå venner jeg er med ofte, og jeg kan ikke se at jeg trenger noe annet.

Har ingen spesiell tiltaksplan, nei, men jeg har nå et håp om at jeg sammen med psykiateren skal finne noe som fungerer.

Jeg har vært omtrent konstant deprimert i syv år med kun hypomani i en uke og et par korte perioder med blandet episode.

[Gjest ghb64]

ECT er en mulighet

[Gjest Majja Kr.]

Det meste du har prøvd er antidepressiva og det kan gjerne ha ingen virkning på oss bipolare, eller gjøre oss verre.

Du har prøvd to stemningsstabiliserende.

Det fins noen til en kan forsøke, en som heter Tegretol og en som heter Orfiril (mulig jeg har stavet det feil!)

Orfiril kan en bruke sammen med Lamictal også(men være forsiktig ang. opptrapping)

Har du prøvd anti psykotika? Det kan også hjelpe godt på bipolare depresjoner.

Og det er verdt å prøve to stemningsstabiliserende på en og samme gang, jeg bruker lamital sammen med litium. Zyprexa og seroquel hjalp også på depresjon hos meg, men fikk vektøkning. Ikke alle får det.

Mine tips.