Magetrøbbel (På 3. året nå)

[Pruppstinn]

Høsten 2004 mens jeg satt på bussen kjente jeg at jeg måtte prompe. Dette har vel alle opplevd men uansett hvor hardt jeg holdt igjen fortsatte det å sive ut luft og etter 5 minutter luktet det skikkelig fis på bussen. Dette kan høres dumt ut men pr. dags dato har jeg enda ikke sluttet å lekke luft/fise. Jeg lekker luft, KONSTANT, og da mener jeg hele tiden. Det er det siste jeg kjenner når jeg legger meg om kvelden og det første jeg kjenner når jeg våkner om morgenen og jeg kunne blitt gal av mindre.

Jeg oppsøkte min fastlege etter 2-3 uker da problemet ble så ille at jeg ikke lenger kunne gå på skolen, stå i en kø, gå på kino, eller enhver annen aktivitet hvor det ikke er sosialt akseptabelt å lukte fis/bæsj. Han knipset i fingrene og sa: "Aha! Matallergi/intoleranse!" og satte meg deretter på en diett på kun fruk/grønnsaker og kjøtt i de kommende månedene. Dette hjalp ikke og jeg fikk så noen tabletter som skulle hjelpe (Minifom?) men disse også helt uten resultat. Lekkingen av luft (Eller fising om du vil) fortsatte. Jeg ble så sendt til ultralyd for å sjekke mageregion uten resultat, så ble jeg sendt på sykehuset for endoskopi og gastroskopi, altså et kamera ned spiserøret for å ta en prøve i tolvfingertarmen og et kamera opp i endetarmen for å ta prøver der. Disse prøvene viste også negativt resultat og min fastlege foreslo da at jeg burde oppsøke en psykolog fordi han tydeligvis mente jeg fant på disse symptomene selv?!?!

Det var mitt siste besøk hos legen og jeg har ikke orket å gå tilbake da jeg skjønner at legen har gjort seg opp en mening om jeg er oppmerksomhetssyk eller noe i den dur men problemet er fortsatt der. Jeg fiser hele tiden, og det er så ille at jeg ikke kan spise et måltid uten å kjenne lukten av min egen fis. Resultatet av dette er at jeg har sluttet på skolen og i jobben jeg hadde, er veldig lite aktiv i sosiale sammenhenger som å gå på café, kino eller bare å være hjemme hos andre. Dette er helt på tvers av min personlighet da jeg for noen år siden var en glad og utadvendt fyr men i løpet av disse tre årene har blitt redusert til en skygge av meg selv.

Jeg nevnte at det er over ett år siden jeg var hos fastlegen for jeg følte han ikke hjalp meg uansett, jeg følte meg bare verre hver gang jeg hadde vært der, men jeg oppsøkte alternativ behandling hos en Kienesolog og en biopat men de har heller ikke klart å hjelpe meg med dette problemet.

Hva jeg regner med å få ut av dette innlegget er vel lite eller ingenting men frustrasjonen må ut på ett eller annet vis. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest advokado]

Mange symptomer og plager kan ha en psykisk årsak. Lik det eller ikke. Det er ikke sikkert legen din mener at du finner på det/gjør det med vilje. Kanskje det hadde vært et forsøk verdt med en psykolog, siden du er så desperat?

[Pruppstinn]

Mange symptomer og plager kan ha en psykisk årsak. Lik det eller ikke. Det er ikke sikkert legen din mener at du finner på det/gjør det med vilje. Kanskje det hadde vært et forsøk verdt med en psykolog, siden du er så desperat?

Vel, det spiller vel egentlig ingen rolle om han mener jeg gjør/finner på dette med vilje eller ikke, poenget er at jeg har lite eller ingen tro på at en psykolog skulle kunne hjelpe meg med dette. Da føles det bortkastet å bruke penger på snakke med noen som tjener penger på at jeg kommer tilbake for å snakke en time i neste uke også (De jobber tross alt for å tjene penger. Mange penger). Det er vel en ganske snever Hee-Haaw instilling jeg har men etter å ha levd på noen skarve hundrelapper i måneden over noen år så blir ikke psykolog-timer høyt prioritert. Penga går til billig drittmat (noe som sikkert bare forverrer problemet) og når maten er spist opp så er det ikke igjen noen penger å bruke på noe som helst.

Har de kanskje en form for sosialhjelp som kan brukes på psykolog hvis man har tryna? Må jeg ha henvisning fra fastlege eller hvordan fungerer det?

[Gjest Psykolog hjelper ikke her tror jeg]

Jeg ville ha skrevet opp alt jeg spiste i løpet av en dag for å se hva slags matvarer som utløser luftdannelsen. Kanskje du svelger mye luft når du spiser, det hjelper å tygge maten lenge, og ikke drikke samtidig som man tygger mat.

[Pruppstinn]

Jeg ville ha skrevet opp alt jeg spiste i løpet av en dag for å se hva slags matvarer som utløser luftdannelsen. Kanskje du svelger mye luft når du spiser, det hjelper å tygge maten lenge, og ikke drikke samtidig som man tygger mat.

Angående liste over hva jeg spiser så var dette første steg i legens eliminasjonsmetode og jeg førte opp en lang liste. I neste omgang skulle jeg holde meg unna disse matvarene og kun spise frukt, kjøtt og grønnsaker, uten at dette gjorde problemet hverken verre eller bedre.

Angående å tygge maten, tror du jeg plutselig sluttet å tygge den før jeg svelget når jeg var 24 år? At jeg mente det var hensiktsmessig. Nei, jeg tygger maten som jeg alltid har gjort og seriøst, jeg har forsøkt å gå flere dager uten å spise for å se om det utgjorde en forskjell men problemet består.

Det er ikke meningen å være amper men jeg har jo ikke begynt å svelge store mengder luft eller sluttet å tygge mat.

[Gjest EvyM]

Hvis det er cøliaki for eksempel så burde du ikke ha kuttet ut brød (gluten) før du tok tarmbiopsi (den prøven fra tolvfingertarmen). Da vil den prøven ikke vise noe galt fordi du har gått på glutenfri kost og tarmen vil være i orden. Samtidig trenger ikke symptomene forsvinne med en gang du går på glutenfri diett. Hos noen tar det år før symptomene forsvinner.

Det trenger ikke være cøliaki selvfølgelig - ville bare nevne det. (Er litt opphengt i cøliaki siden jeg har en datter som har det)