De plagsomme tankene mine...

[Emiliy]

Hei

Beklager at jeg klager så mye her, men jeg føler meg så trist, sliten og fortvilet at jeg snart ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Vet at det er galt å tenke sånn, men jeg skulle ønske at jeg slapp å leve mer. Jeg vil jo egentlig ikke dø, men det livet jeg har levd de siste tre årene har vært er mareritt som ikke har tatt slutt. Sitter bare å gråter. Vet virkelig ikke hvordan jeg skal orke mer. Jeg prøver og prøver, men aldri klarer jeg å prøve godt nok.... Føler meg som det svakeste og mest misslykkede menneske på jord.

Har overspist i dag. Klarer ikke å stoppe. Har gjort det mange dager i strekk. Leter etter noe som kan få meg til å stoppe, men jeg finner det ikke. Tenker alltid at jeg kan stoppe i morgen, men når morgendagen kommer så blir det alt for vanskelig, og så bruker jeg gårsdagens unnskyldning atter ei gang. Vet at det er dumt. Det finnes ingen god unnskyldning for å overspise, men alikavel så bruker jeg dem...

Det er så rart. Men de dagene jeg ikke overspiser, opplever jeg bare som tomme og meningsløse. Prøver å finne på morsomme ting. Ting som egentlig skal være gøye og positive. Være sammen med venner, gå på kino/cafe, trene osv. Men det er liksom ikke godt nok. Det eneste jeg vil er å overspise. Det er det som gjør livet mitt "godt". Det er det eneste som gir meg det jeg ønsker. Det er det eneste som gir tankene mine fred. Tror aldri jeg vil klare å stoppe....

Forstår ikke hva som kan erstatte overspisingen i livet mitt. Jeg leter, men jeg finner det ikke...

Uff, får så dårlig samvittighet når jeg klager her. Vet at ikke jeg bør gjøre det, men det hjelper liksom litt når alt står på som værst.... Sorry!

Glad i dere alle sammen!

Klem fra

[Gjest Anyana]

Hei Emiliy!

Jeg sliter litt med overspising selv, og har lest mye av det du har skrevet. Jeg ville bare si at selv om du føler deg svak og mislykket, så har du så mye å gi til andre. Du kommer alltid med oppmuntrende ord til de som trenger det, og det varmer å se omtanken du har for andre. Så alle de som har fått svar fra deg synes nok du er noe helt annet enn mislykket.

Jeg håper at det går bra med deg snart, og at fremtiden blir lysere. Du som har så mye å gi til andre, finner nok sikkert også ut hva du selv trenger til slutt, sånn at du kan komme deg ut av den onde sirkelen.

[Gjest Fannyfone]

Hei!

Jeg føler det også som du beskriver det. Jeg betyr ingenting for andre, er bare i veien, klager uten grunn osv. Det er jo så mange andre som har det fælt...

Huff. I det siste har ting bare vært møkka, og det har vi felles. Vi får prøve å glede hverandre ved å bry oss!

Jeg sliter også med overspising. Føler meg ekkel etterpå, men jeg får ikke noen mulighet til å kaste opp etterpå. I dag har jeg spist en yoghurt og to posjoner pasta. Er skikkelig kvalm og ekkel nå. Magen eser ut, og alt er bare rot.

Håper ting går bedre med deg! Selv skal jeg ha party i morgen , og det gleder jeg meg faktisk litt til.

Og du: du klager ikke! Alle har problemer her på forumet, og det er bare normalt å klage! Vi andre er jo her for å høre på, gi råd, oppmuntre eller bare sture med!

Finn deg en du stoler på, en du kan snakke med. Da har du i hvert fall noen å snu deg til!

Hvis du vil, kan du sikkert få mail adressen min en gang!

Koser og klemser fra

[Gjest Celina]

Prøv å tenk nøye over det. Vil du virkelig dø? La familie og venner stå igjen med et tomrom? Tror egentlig ikke du vil det. Selv om de siste tre årene har vært et helvete, så kommer det lysere tider...

Du fortjener og ha det bra, og jeg kan love deg at en dag vil alt bli bedre. Når det skjer vet ingen, men det skjer nok...

Får du hjelp? Hvis ikke du gjør det, burde du oppsøke hjelp. Overspising er som oftest et resultat i å prøve å dekke over noe annet. Noe som kan ha skjedd tidligere. Noe du er redd eller har angst for, maten blir nærmest noe å "gjemme"seg bak.

Håper du får det bedre i morgen!!!

Kos

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Emiliy! Jeg får inntrykk av at du søker etter noe som gir deg en mening for hvorfor du hele tiden "velger å holde fast ved din overspising". Vi vet at spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse hvor spiseforstyrrelsen, får deg overspisingen, kanskje opprettsholdes fordi dine følelser blir erstattet av mat og dine virkelige behov blir derfor ikke oppfylt. Jeg vil råde deg til å søke hjelp, kanskje få en henvisning til psykiater / psykolog slik at du på sikt kan klare å se, skjønne, forstå at spiseforstyrrelsen oppretsholdes så lenge du ennå søker etter det den for deg erstatter. Dette kan en psykolog eller psykiater hjelpe deg med,- og vi vet at samtaleterapi nytter. Lykke til!