Ønsker ikke barn

[morsan]

Jeg var totalt likegyldig ovenfor unger. Og hatet at folk måtte prate om de bråkmakerne (=barna). Det var så mye annet som var mer interessant å snakke om.

Dette mente jeg i tenårene, i begynnelsen av 20 årene, og helt fremtil jeg hadde vært i lag med mannen min i 3 år...og ble gravid. Plutselig fikk jeg øynene opp for de små...

Hvorvidt det er meningen å reprodusere- får vel bli et personlig valg. Ikke alle vil det- og det er greit.

Jeg var også slik - både i tenårene og langt opp i tjueårene.

Men det var rart med det gitt, for etterhvert som tjueåra nærmet seg slutten, kjentes det nesten som et fysisk "behov" å skulle reprodusere seg selv! :-) Komisk!

Det er vel det som er den berømmelige klokka....;-)

[Gjest sjøstjerna]

Nettopp. Det tror jeg er fornuftig.

Dog er det mange som mener at kvinner bør få barn tidlig i 20-åra ideelt sett, og at med dagens tidsklemmeproblematikk er det like greit at kvinnen er hjemmeværende, evt i halv jobb. I dag har ikke folk tid til barna sine, og de blir henta i barnehagen kl sju på kvelden.

OK. få barn i begynnelsen av 20 årene. Mor går gravid- og er følgelig fysisk redusert. Hun tar permisjon, og kanskje gir hun morsmelk til barnet... Hun gir av sin kropp- og sin tid 100% i et par års tid. Så kan pappan få lov til å bli kjent med barnet og derfor ha redusert stilling de påfølgende 3-4 årene.

Da blir det heller ikke barnehage til kl 19, som du sier. ;-)

[morsan]

Jeg synes livet er fint- og er veldig glad for å kunne gi det videre... :-)

Ikke alle blir voldtatt- og det er ikke krig og elendighet overalt. Jeg vil ikke la all galskap ellers i verden, få ødelegge MITT liv.

Vel talt!

[Gjest Elextra]

Man vet aldri. Kanskje, ja. Jeg tror mange også får barn for at noen skal bry seg om dem når de blir gamle.

Men 34 år gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende? Høres utrolig ut. Jeg kjenner mange som har fått barn tidlig i 20-åra. Dvs at det sannsynligvis finnes MANGE kvinner som føder første gang når de er over 40.

Mener temmelig bestemt at det er feil - tror gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Oslo er mellom 30 og 31.

[morsan]

Nettopp. Det tror jeg er fornuftig.

Dog er det mange som mener at kvinner bør få barn tidlig i 20-åra ideelt sett, og at med dagens tidsklemmeproblematikk er det like greit at kvinnen er hjemmeværende, evt i halv jobb. I dag har ikke folk tid til barna sine, og de blir henta i barnehagen kl sju på kvelden.

Det ikke mange barnehagene som er åpne til klokka sju! Hvor har du det i fra?

[Gjest kantaraman]

Det er fullt mulig for en kvinne å være f eks 24 år og ikke ha spesielt lyst på barn, men at man så kan få den lysten senere i livet.

Det kan jo derfor skje at din kjære ikke bryr seg det spøtt om at du i dag sier nei til barn, men at dette kan bli et problem for henne med tiden.

Uansett synes jeg det er mest realt å dele med sin kjære viktige tanker og meninger, og så også denne.

Men husk: Det er lov å ombestemme seg senere i livet! Både for deg og for henne.

Selv om hennes kommentar til deg nå f eks skulle være at det gjør ingenting, for hun har heller ikke lyst på barn, så betyr ikke det at hun har inngått en "pakt" om å aldri få barn.

Du har selvsagt også retten til å IKKE skifte mening, så dersom det blir et problem en gang i fremtiden, må hun forholde seg til det, på den ene eller andre måten.

Enig, slike "pakter" nytter ikke. Derfor vil jeg heller ikke gifte meg. Ikke bare fordi jeg er ateist, men fordi et løfte om å være sammen til døden er meningsløst.

Ingen kan eie hverandre, og både hun og jeg kan slå opp når vi måtte ønske. Selvsagt skal jeg fortelle henne hva jeg mener ang. barn en gang, faktisk kanskje allerede denne uka.

Men jeg synes det er dumt hvis en av oss gjør det slutt når vi er lykkelige om, la oss si 10 år, bare fordi vedkommende vil ha barn. Selv om jeg hadde fått den lysten, tviler jeg på om jeg ville klart å dumpe den jeg var mest glad i i hele verden. Da hadde jeg heller gått med på et adopsjonskomprimiss.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg var også slik - både i tenårene og langt opp i tjueårene.

Men det var rart med det gitt, for etterhvert som tjueåra nærmet seg slutten, kjentes det nesten som et fysisk "behov" å skulle reprodusere seg selv! :-) Komisk!

Det er vel det som er den berømmelige klokka....;-)

Ja, kanskje det?

Og nå etter jeg har blitt mor- så faller jeg pladask hver gang jeg ser en sånn nydelig, nusselig, deilig, godduftende, myk, liten, søt, fin, skjønn og bedårende baby.... *sukk*

(men når jeg kommer til meg selv igjen- VET jeg at jeg har fått de barna jeg skal ha)

[Gjest kantaraman]

Det er det jeg har hørt. Det er mange som får barn i tredveårene iallefall. Noen får barn tidlig sånn som meg:-) Jeg var 22 år da jeg fikk mitt første barn. Alle mine venner har ventet til de er rundt 33 til 35 år gamle. I alle klasse sammenhenger har jeg vært yngst av mødrene.

De fleste vil ha unna utdannelse og få etablert seg før de får barn, noe jeg syns er fornuftig!:-)

Jeg hørte de debattere dette i stortinget fordi alt er lagt opp til at du skal få barn sent. Du bør jo ha en jobb så du får fødselspenger osv. Problemet er at det sunneste er at du får barn i 20 årene sånn rent biologisk.

Ja, det er sunnest rent biologisk å få barn i 20-åra, men jeg synes ikke man skal tenke på det. Man må tenke på seg selv og når man har lyst på barn. Vil man utdanne seg, synes jeg det blir tåpelig å la seg stoppe pga at forskning viser at sjansen for å få barn med feil er større jo lengre man venter. I dag har vi jo dessuten gode muligheter for å finne slike feil, og ta abort hvis man vil det.

[Gjest kantaraman]

OK. få barn i begynnelsen av 20 årene. Mor går gravid- og er følgelig fysisk redusert. Hun tar permisjon, og kanskje gir hun morsmelk til barnet... Hun gir av sin kropp- og sin tid 100% i et par års tid. Så kan pappan få lov til å bli kjent med barnet og derfor ha redusert stilling de påfølgende 3-4 årene.

Da blir det heller ikke barnehage til kl 19, som du sier. ;-)

KANSKJE hun gir morsmelk til barnet? Det synes jeg er en selvfølge ;-)

Sekstimersdagen hadde vært flott. Da kunne far blitt kjent med barnet også de første årene.

[Gjest kantaraman]

Mener temmelig bestemt at det er feil - tror gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Oslo er mellom 30 og 31.

Høres mer riktig ut.

[Gjest kantaraman]

Det ikke mange barnehagene som er åpne til klokka sju! Hvor har du det i fra?

Det var litt satt på spissen. Poenget er at mange karrierebarn satser alt på karrieren, og at familielivet kommer i andre rekke. I hvert fall i praksis. Ungene hentes sent i barnehagen av slitne foreldre, som hopper rett i sengs når de kommer hjem.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, det er sunnest rent biologisk å få barn i 20-åra, men jeg synes ikke man skal tenke på det. Man må tenke på seg selv og når man har lyst på barn. Vil man utdanne seg, synes jeg det blir tåpelig å la seg stoppe pga at forskning viser at sjansen for å få barn med feil er større jo lengre man venter. I dag har vi jo dessuten gode muligheter for å finne slike feil, og ta abort hvis man vil det.

De fleste antar vel at det er biologisk mest rett å få barn i 20 årene.

Men jeg er enig at man bør vente til man selv vil ha barn. For ellers er man ingen god foreldre.

[morsan]

Mener temmelig bestemt at det er feil - tror gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Oslo er mellom 30 og 31.

Du har rett! :-)

Vet ikke om linken nedenfor gir resultatet eller bare "generatoren", men via litt klikking på ssb.no fikk jeg som svar at gjennomsnittlig fødealder for kvinner i oslo i 2006 var 31,4 år.

det sto ingenting om førstegangsfødende, så da var vel dette for alle. Hvilket altså må bety at førstegangsfødendes gjennomsnittsalder var lavere. :-)

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=05530

[morsan]

Ja, kanskje det?

Og nå etter jeg har blitt mor- så faller jeg pladask hver gang jeg ser en sånn nydelig, nusselig, deilig, godduftende, myk, liten, søt, fin, skjønn og bedårende baby.... *sukk*

(men når jeg kommer til meg selv igjen- VET jeg at jeg har fått de barna jeg skal ha)

*S* Jeg tror nok en del barnløse kvinner kan synes at venninner som nettopp har fått barn er litt tussete! ;-)

Den nybakte synes at hennes horisont har utvidet seg ekstremt, mens venninnen synes at hun _bare_ snakker om babyen heeeeele tiden;-)

Det hjertet er fullt av renner munnen over med.*S*

[Gjest sjøstjerna]

KANSKJE hun gir morsmelk til barnet? Det synes jeg er en selvfølge ;-)

Sekstimersdagen hadde vært flott. Da kunne far blitt kjent med barnet også de første årene.

Ja, jeg synes også det er bra og fint å gi morsmelk. Men du skulle visst hvilket press mange mødre kjenner mht til amming!

Amming er sunt og klart det beste. Og alle vet det. Men ikke alle mødre fikser ammingen. Noen blir veldig stresset og ute av seg.

For BARNET er det viktigst å ha god omsorgsperson. Om dette innebærer at foreldrene også/eller gir morsmelkerstatning så bør dette være helt greit.

mener

[Gjest Rrose]

Ja, det er sunnest rent biologisk å få barn i 20-åra, men jeg synes ikke man skal tenke på det. Man må tenke på seg selv og når man har lyst på barn. Vil man utdanne seg, synes jeg det blir tåpelig å la seg stoppe pga at forskning viser at sjansen for å få barn med feil er større jo lengre man venter. I dag har vi jo dessuten gode muligheter for å finne slike feil, og ta abort hvis man vil det.

Jeg syns heller ikke man skal tnke på det. Men velger man å få barn kan man få hvilket som helst barn. Det er bare slik det er.

[Gjest kantaraman]

Ja, jeg synes også det er bra og fint å gi morsmelk. Men du skulle visst hvilket press mange mødre kjenner mht til amming!

Amming er sunt og klart det beste. Og alle vet det. Men ikke alle mødre fikser ammingen. Noen blir veldig stresset og ute av seg.

For BARNET er det viktigst å ha god omsorgsperson. Om dette innebærer at foreldrene også/eller gir morsmelkerstatning så bør dette være helt greit.

mener

Visste ikke at så mange hadde problemer med det. Hva slags problemer er det snakk om? Jeg kan forstå det hvis de ikke ønsker å amme i offentlighet, i selskaper osv. Slenge fram puppen foran alle, liksom. Men hvis man er hjemme alene sammen med barnet i sofaen...

[Gjest sjøstjerna]

*S* Jeg tror nok en del barnløse kvinner kan synes at venninner som nettopp har fått barn er litt tussete! ;-)

Den nybakte synes at hennes horisont har utvidet seg ekstremt, mens venninnen synes at hun _bare_ snakker om babyen heeeeele tiden;-)

Det hjertet er fullt av renner munnen over med.*S*

"Det hjertet er fullt av renner munnen over med"

For et fint uttrykk.

:-)

[Gjest kantaraman]

Jeg syns heller ikke man skal tnke på det. Men velger man å få barn kan man få hvilket som helst barn. Det er bare slik det er.

Ja, man kan få mye rart. Ikke bare ett heller! Tenk hvis man har skrekkelig dårlig økonomi og får firlinger!! :-/

[Gjest Leylah:)]

Nja, det er ikke mer egoistisk å ikke få barn enn å få barn! Man får ikke barn for å gjøre barna en tjeneste, men fordi man vil det selv! Så å få barn for å være mindre egoist er et dårlig argument.

Jeg skal nok fortelle henne det en gang, men hun burde jo også fortelle meg om hun vil ha barn. Det er ingen selvfølge at man vil ha unger. Hvis hun vil gjøre det slutt med meg pga at jeg ikke vil ha barn, så er hun ikke noe å ta vare på etter min mening.

Hva tror du at menneskene er satt på jorden for? Om alle hadde tenkt slik, hadde det blitt ganske så tomt her om 100 år.. Dessuten er Norge et av verdens beste land å bo i.

Og nei, kjæresten din er ikke ego som hadde gått fra deg. Barn er en livsglede og en del av grunnen at man er satt på jorden mener nå jeg.

Men vil ikke du ha barn, så er det greit. Men fortell dette til dama di snarest. Om hun vil ha en familie en vakker dag, så er det hennes valg..