Jeg har det ikke greit om dagen

[Gjest alene resten av mitt liv]

Menn er forskjellige og tiltrekkes også av forskjellige ting. Noen liker kvinner som både har høy utdannelse og er selvstendige - andre ikke.

Men det er ikke så mange som trives med folk som er negative og ser begrensninger i alt.

Er du klar over hvor ofte jeg har fått de bemerkningene at menn liker ikke kvinner som har for høy utdannelse, er for sterke og selvstendige?

Vet du hvor mange sier til meg og mener det positivt at min eksmann er lykkelig med en ny som ikke er så sterk og selvstendig som meg. Jeg unner han virkelig den lykken. Jeg er ferdig med han, men det svir innimellom å tenke på alle de årene og den vanskleige skilsmissen.

Av og til tror jeg at jeg ville ha vært lykkeligere med mindre ambisjoner.

[Gjest alene resten av mitt liv]

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du mener. Mente du at de ikke oppfatter ensomheten din?

Ingen oppfatter ensomheten som jeg opplever noenganger. Ingen i min omgangskrets ville tro at jeg kunne være ensom. Jeg fremstår for de fleste som vellykket og en som lever et spennende liv.

[Gjest alene resten av mitt liv]

Du beskriver her dine positive sider. Men hvordan er din evne til nærhet, til å ikke ha full kontroll?

Jeg vil tro at jeg har en helt normal evne til nærhet. Tror ikke at jeg betraktes av noen som følelsesmessig avstumpet.

[Gjest alene resten av mitt liv]

Jeg har det akkurat som deg og er også lei av alle forslagene til hva jeg skal gjøre. Er også aktiv nok, sitter sjelden hjemme i sofaen... vel, kanskje litt mer nå i det siste da, men det skal det bli slutt på, magen må bort. Det finnes vel ingen fasit svar på hva man skal gjøre tror jeg. Det eneste jeg har tro på er å smile og være blid og vennlig og drive med det man selv synes er gøy, interresant, spennende, engasjerende etc. Vær deg selv fullt og helt. Jeg har liten tro på at kjærlighet lar seg tvinge frem.

Jeg er litt usikker på om jeg har gitt opp eller bare funnet meg til rette med situasjonen slik den er. Jeg har funnet en løsning på hva jeg skal gjøre med tanke på dette å få barn i fremtiden. Jeg har det bra og har gode venner, selv om jeg ser dem sjeldnere siden de alle er opptatt med sine parforhold og barn og storfamilie. Men jeg vet hva jeg trives med og konsentrerer meg om det. Det værste er å våkne alene hver bidige dag. Og nesten aldri ha sex og føle seg elsket.

Nei, vær deg selv og smil til verden så skal du se den smiler igjen. Vet at det er noe alle sier, men det er vel noe i det? Det nytter hvertfall ikke å grave seg ned i tunge tanker, da får du det IKKE bra, tro meg, jeg har vært der og dit vil du ikke! Klart det er tøft i blant, men det er det for par også. Lykke til og... SMIL ;o)

Jeg er nok i en annen situasjon. Jeg har vært gift i mange år og har barn. Jeg kommer ikke til å få flere barn og ønsker meg ikke familie igjen. Jeg er rett og slett så til de grader ensom til tider, selvom omgivelsene oppfatter det ikke.

[Gjest miss orange]

Jeg har reist til ti forskjellige land i løpet av dette året her. Skal snart reise til Florida og videre derfra til New York for noen uker.

Jeg har vært i Israel, Sri Lanka og Irak bl.a. så tilgjengelighet er ikke problemet. Ikke penger heller. Jeg har reist sammen med bare menn, og en del bare sammen med en mann.

Jeg har ikke prøvd meg på dem og har god kontakt med dem så skremte er de ikke.

Har du ikke prøvd deg? Da vet du jo ikke at de ikke er interessert! Men de her var kanskje opptatt. Det er jo først når vi damer blir for ivrige på tosomhet at noen mannfolk kan få litt hetta. Det beste er å virke ikke alt for interessert. Ikke droppe alt annet en driver med bare fordi en finner en kjæreste liksom. Har sett eksempler på at modne damer plutselig ikke har tid til venninner engang,og dropper hobbyer og foreningsvirksomhet, inntil de kommer luskende med halen mellom bena når den utvalgte har mistet nyhetens interesse.

[lonelyP]

Jeg er nok i en annen situasjon. Jeg har vært gift i mange år og har barn. Jeg kommer ikke til å få flere barn og ønsker meg ikke familie igjen. Jeg er rett og slett så til de grader ensom til tider, selvom omgivelsene oppfatter det ikke.

Jo, litt ulik er nok situasjonen. Men rådet om å smile og være seg selv gjelder for alle kontaktsøkende mennesker... barn eller ikke. Og som mor har du jo nok å engasjere deg i. Tenk på at du har barn som er glad i deg og sikkert også øvrig familie.

Prøv å ta initiativ til å samle en gjeng og gjøre noe du selv har lyst til. Savnet vårt er det samme. du vil ha en spesiell person inn i livet ditt igjen, det samme vil jeg. Det er mange mennesker som bryr seg, du ser det bare ikke fordi du føler deg ensom og nedfor. Det er bare det at å grave seg ned i negative tanker hjelper ikke, snarere tvert om! Så... opp med motet og møt verden med et smil.

[frosken]

Er du klar over hvor ofte jeg har fått de bemerkningene at menn liker ikke kvinner som har for høy utdannelse, er for sterke og selvstendige?

Vet du hvor mange sier til meg og mener det positivt at min eksmann er lykkelig med en ny som ikke er så sterk og selvstendig som meg. Jeg unner han virkelig den lykken. Jeg er ferdig med han, men det svir innimellom å tenke på alle de årene og den vanskleige skilsmissen.

Av og til tror jeg at jeg ville ha vært lykkeligere med mindre ambisjoner.

Det er sikkert noen som konsekvent vil føle seg truet av at en kvinne har høyere utdannelse osv. enn de selv.

Allikevel tror jeg at dette også handler om hva du gjør med andre mennesker, kanskje er ditt markeringsbehov for sterkt?

Jeg har flere venninner som har høyere utdannelse og bedre jobb enn sine ektefeller.